Løsningsforslag 12 (2019)

Tips til løsninger oppgaver kap. 12, BIOS 2 (2019)

 

12.1

23 par kromosomer skal kombineres når en haploid sædcelle smelter sammen med en haploid eggcelle, 223 muligheter.

12.2

  1. a) Både naturlig og kunstig utvalg gir variasjon. Kunstig seleksjon går mye raskere enn naturlig. Ved naturlig utvalg er det de økologiske naturgitte forholdene som avgjør hvem som overlever og bringer genene sine videre («survival of the fittest»), men det er menneskene som bestemmer hvem som skal leve videre ved at vi bedriver kunstig utvalg.
  2. b) Ved genetisk drift blir en bestand sterkt redusert og det kan være tilfeldig hvem som overlever. Ved jakt og fiske blir ofte de største individene foretrukket, og ikke et gjennomsnittlig utvalg av populasjonen.

12.3 aa frekvens q2 = 0,16, a frekvens q = 0,4, A frekvens p = 1 – q = 0,60, Aa frekvens 2 X 0,4 X 0,60 = 0,48, altså 48 %

12.4 a) Evolusjon krever endringer i genomet, endringer i genomet gir større genetisk variasjon som igjen gir seleksjon. Mutasjoner er det samme som endringer i genomet, enten små (punkt) eller større (kromosom).

  1. b) Noen mutasjoner kan gi kreft eller de kan medføre dødelige sykdommer
  2. c) Gjelder bare i en isolert populasjon

12.5 a) Fanger 36 fisk med små prikker, 324 med store, mao et forholdstall på 1:9. Opprinnelig bestand satt ut bestod av 300 småprikkete i et vann der det allerede var storprikkete. Altså 90 % storprikkete, dvs. 300 x 9 = 2700. Sum 3000.

  1. b) Ved utsetting av småprikkete var det bare ørret med pp (sum 600 alleler for prikker) og PP (sum 5400 alleler for store prikker), ingen med Pp. Frekvens p er 600/6000, dvs. 0.10. Frekvens P er 5400/6000, altså 0.9.
  2. c) Normalt vil populasjonsstørrelsen reguleres av tilgang på mat, fiender, inter- og intraspesifikk konkurranse.
  3. d) Etter 15 år har de stor- og småprikkete paret seg, og det finnes også ørret med Pp Etter H-W-likevekt er likevel frekvensen av p lik 0.1 og frekvensen av P 0.9. Altså er frekvensen av pp, småprikket fisk lik 0.01, frekvensen av storprikket fisk PP er 0.81, mens frekvensen av fisk med små og store prikker Pp er 0.18. Dvs, 1 % pp, 81 % PP og 18 % Pp i populasjonen.

12.6

16AA + 92Aa + 12aa = 120 individer

p: genfrekvens A og q: genfrekvens a

MÅ ta utgangspunkt i de dobbelt recessive:

q2 = 12/120 = 0,1 gir q = 0,316. p = 1 – q = 1 – 0,316 = 0,684

Altså forventes genotype AA p2 =0,6842 = 0,468, dvs. 47 %. Men i populasjonen var det 16/120 = 0,1333, dvs. 13,3 %

Av genotype Aa forventes 2 x 0,316 x 0,684 = 0,432, dvs. 43,2 %. I populasjonen var det 92/120 = 0,767, dvs. 76,7 %. Siden de virkelige genotypefrekvensene ikke stemmer med virkeligheten, kan IKKE Hardy-Weinberg sine 5 forutsetninger (øverst s. 367) alle være oppfylt – altså: det skjer evolusjon.

12.7

  1. a) Paring skjer ikke tilfeldig, partnere velges ut fra hva ett enkelt individ ønsker seg.
  2. b) Eksempler: 1) Hunndyret vil ha den kjekkeste hannen/liker bare spesielle fjær- eller pelsfarger, - eller diverse andre ytre trekk 2) hannen liker bare store damer osv.

12.8 a) Mindre genlager, endret seleksjon

  1. b) Større genlager, endret seleksjon
  2. c) Innavl vil si at det i en liten populasjon er slik at nære slektninger får avkom sammen. Innavl er svært uheldig fordi den genetiske variasjonen mellom individene blir liten

12.9

  1. a) Grunnleggereffekt: et relativt lite antall fra en begrenset del av Afrika ble bragt til Amerika som slaver.
  2. b) Repeter s. 245.

 

12.10 Mennesket startet med å leve bofaste for 10 000 år siden, og vi antar at de samtidig begynte å avle på dyr og planter som i dag utgjør våre husdyr (eks. hund) og matplanter. Internett og/eller diskusjon

12.12 De tre typene seleksjon, stabiliserende og retningsbestemt, gir alltid flest individer som er ”gjennomsnittlige”.

  1. a) Eks. kaninbestand der det kan være en fordel å være mest mulig gjennomssnitt størrelse. Et lite dyr kan være svakere og mer utsatt for sykdom, mens et stort kan lettere bli sett og tatt av fiender.
  2. b) I områder sør for Oslo, der det om vinteren sjeldnere og sjeldnere er snø, er det en fordel for en rev/hare/rype og andre dyr å ikke bytte til vinterpels/vinterfjærdrakt. De som lettest kamuflerer seg klarer seg bedre. Mens det i områder lenger nord i landet – med lengre og hvitere vintre – er omvendt.
  3. c) Disruptiv seleksjon favoriserer ytterpunktene, eks. i et vann hvor det er steindekket bunn kan det være smart å være liten fisk som lett kan gjemme seg eller stor fisk som er mer aggressiv og lettere kan kjempe om maten i fritt farvann.

 

12.13

Det kan være en fordel å være stor. Et stort og kraftig rovdyr vil kunne vinne over et lite og svakt. Men et stort dyr har et større energibehov enn et lite, og det vil også ha større vanskeligheter med å gjemme seg for en fiende. Når vi tenker «survival of the fittest» kan de best tilpassete godt være de smarte, ikke de største, mest aggressive eller de med best evne til å gjemme seg. Dette må dere diskutere!

12.15

  1. a) Horisontal genoverføring er når gener (deler av DNA) overføres direkte og ikke-seksuelt, ved konjugasjon, transformasjon og transduksjon (s. 377). Etter en horisontal genoverføring kan en bakterie få nye egenskaper, f.eks. kan en bakterieart bli antibiotikaresistent.
  2. b) For tumefaciens betyr det at den overfører deler av DNA-et sitt til en plante og får den til å lage næringsstoffer for seg. b) Bakterien får nye gener og dermed nye egenskaper. Bakterien fungerer som vektor og overfører nye gener/egenskaper til planten.

12.16

Tips: ciklider og muldyr/mulesel. Allopatrisk: (geografisk) populasjoner atskilt geografisk til områder med ulike livsbetingelser, gir ny art

Sympatrisk: individer av samme art bruker ulike nisjer over lang tid og utvikler seg til forskjellige arter

12.18 Stikkord: Geografisk atskillelse, spesialisert valg av mat/nisje/partner osv., trives under ulike livsbetingelser, seleksjon (stabiliserende, retningsbestemt eller disruptiv), ny art

E 12.1 D

E 12.2 B

E 12.3 C

E 12.4 D

E 12.5 D

E 12.6 C          Forklaring (som du jo ikke behøver å gi): Forventer TT 0,72 = 0,49, dvs. 49 % Tt 2 x 0,7 x 0,3 = 0,42, dvs. 42 %, og tt 0,32 = 0,09, dvs. 9 %

Kan kontrollregnes: 49 + 42 + 9 = 100.

E 12.7 Denne kan nok diskuteres. B og C er helt klart feil. Det finnes noe riktig i A, bortsett fra begrepet «perfekt tilpasset miljøet». Setning D er riktig.

E 12.13

  1. a) a. dihybrid, dominant-recessiv arv.

b, c, d) Foreldrene må ha BbGg (forklar ved hjelp av krysningsskjema som du likevel må lage i c) og d)

BBGG, BBGg og BbGG, er grønne. BBgg og Bbgg er blå. bbGG og bbGg er gule. bbgg er albino.

9/16 blir grønne, 3/16 blå, 3/16 gule, 1/16 albino

  1. e) Begrepet «rene linjer» er dessverre ikke definert i oppgaven. Definisjon gitt av UiO, Institutt for biovitenskap: «Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde.»

I denne oppgaven betyr det BBgg x bbGG, altså blå x gul, som gir bare grønne avkom. Evt. Dersom gen for blå og gul er koplet, dvs. på samme kromosom.

  1. f) Stikkord: Mutasjoner og seleksjon, skriv en tekst.

g Diskuter i klassen