Løsningsforslag kapittel 10

Tips til løsninger oppgaver kap. 10, BIOS 2 (2019)

10.1      a) En stamcelle er en uspesialisert celle.

  1. b) Kroppscellene inneholder hele genomet, kjønnscellene inneholder halve genomet (se s 192 for definisjon av genom).

10.2      Muskel-, fett-, beinmarg-, navlestreng og embryonale stamceller.

10.3      Stamceller skal gi opphav til nye og spesialiserte celler. Derfor trenger vi bare et lite antall stamceller som hver ved celledeling gir svært mange spesialiserte (modne) celler.

10.4      a) Pluripotente stamceller kan gi alle celletypene i et individ.

  1. b) Multipotente stamceller kan bare lage noen spesielle celletyper.
  2. c) Multipotente stamceller er for eksempel muskelstamceller som bare kan danne nye muskelceller, mens pluripotente stamceller finnes i embryo og navlestreng.

10.7      a) Noen kreftformer (eks. leukemi), medfødte blodsykdommer (eks. sigdcelleanemi) og noen immunsykdommer.

  1. b) og c) s. 310, stikkord: donor med mest mulig lik celletype som mottaker, immunsuppresjon.
  2. d) Nei, foregår ved at en donor gir til en mottaker. En forskjell er at en som skal motta beinmarg (eks. med blodkreft) må først få drept alle sine egne beinmargceller, mens ved blodoverføring beholder den som skal motta også sine egne blodceller.
  3. e) Drøft i gruppen.

10.8      a) At de kan spesialiseres og bli til alle celletyper.

  1. b) pluri = flere, potent = kraftig, har sterk virkning.
  2. c) iPSC = induserte pluripotente stamceller

10.11    sau, mus, ku, gris, katt, geit, rotte, hest, hund, ulv ……. (og sikkert mange flere enn de som er nevnt i boka, som ble trykket i mai 2019). Menneske, tja? Kanskje? Hva tror dere?

10.12    a) Dyr med gode egenskaper kan mangfoldiggjøres.

  1. b) Mange klonete dyr får sykdommer, eks. hjertefeil.

10.13    a) HUGO var et prosjekt med mål å sekvensere hele menneskets genom (DNA i alle kromosomene).

  1. b) Målet er å vite rekkefølgen på basene, finne hvor et gen begynner og slutter, og hvilket protein genet koder for.

10.15    Du finner både bioteknologiloven og genteknologiloven på lovdata.no. I desember 2019 kom et forslag til endring i loven, men per dags dato (mars 2020) er loven ikke vedtatt. Finn ut hva slags endringer som er foreslått.

10.16    NIPT = non invasive prenatal testing, betyr en test som ikke «invaderer», dvs. tar ut en enkel blodprøve. I motsetning til en fostervannsprøve hvor man bryter fostersekken, går inn og suger ut fostervann med en sprøyte. Blodprøven inneholder celler fra fosteret. Tillates for alle gravide i Sverige og Danmark, men kun for kvinner over 38 år i Norge.

 

E 10.1   D

E 10.2   C

E 10.3   D

E 10.4   C