8 Arven

Her finner du tips til oppgavene i kapittel 8.

8.3

Ll x ll → Ll og ll, utspaltingsforhold lilla : hvit er 1 : 1 

 

8.4

b) 0 %

c) 25 % har rr og dør, mens 75 % overlever

d) Dersom de 25 % med rr stadig fjernes, vil det likevel hele tiden være 75 % som overlever, og antallet rotter øker.

 

8.6

a) Ved alle typer forsøk i naturvitenskap er det viktig å ha mange eksperimenter for å få mest mulig «sanne» resultater.

b) Diskuter etikken i å evt. bruke mennesker som forsøkspersoner ved krysningsforsøk. Mengele gjorde det under andre verdenskrig, og det regnes som forferdelig uetisk.

c) Kan analysere fenotyper og stamtavler.

 

8.7

Tips: oppgave 8.4 og pelsfarge hos mus, side 234.

 

8.8

a) Gener som ligger på forskjellige kromosompar nedarves uavhengig

b) Ja, for arv av blodtype er ikke kjønnsbundet

c) Lene kan ha genotypen BB eller B0, Aleksander kan ha genotypen AA eller A0. Sett opp krysningsskjemaer utfra dette.

d) Marte får blodtype 0 fordi moren hennes, Marianne, har genotypen B0. Elin har 50% sjanse for å arve genet for blodtype 0 fra moren. Når faren til Marte har blodtype 0, har han genotypen 00. Så Marte vil kun arve gen for blodtype 0 fra faren sin.

 

8.9

b) Duchenne muskeldystrofi er en kjønnsbunden sykdom og allelet ligger på X-kromosomet.

Jens x June må bety at June er bærer, mens Jens er frisk (han kan ikke være bærer). Hver gang de får en sønn er sannsynligheten 50 % for at gutten får sykdommen. Dersom d får ei jente, er det 50 % sannsynlighet for at hun er bærer og 0 % sannsynlighet for at hun arver sykdommen.

 

8.10

Sykdommen arves ikke-kjønnsbundet og recessivt. Begge foreldrene må være bærere.

 

8.11
Se side 239

c) Forventede genotyper i F1 er XRXR, XRY, XRXr, XrY

Hunner med røde øyne og 50 % sjanse for hanner med røde øyne/ 50 % sjanse for hanner med hvite øyne

 

8.12 Les kap. 8.7 og diskuter i gruppen

 

8.13

Noen genvarianter kan gi økt sannsynlighet for fedme. Individer kan oppleve at de ikke føler seg mette noen gang. Noen anlegg for fedme kan behandles med medisin. Et kosthold uten for mye sukker og fett, med mye fiberrik mat, kan kompensere for den uheldige arven.

 

8.14

Ifølge kilder er nedarvingen av polydaktyli ikke helt klarlagt, men arvegangen kan tyde på at sykdommen arves dominant og ikke-kjønnsbundet.

Mor Pp x far pp gir 50 % sannsynlighet for barn med Pp og 50 % sannsynlighet for barn med pp, altså utspaltingsforhold

Ikke polydaktyli : polydaktyli = 1 : 1, noe som kan stemme med at tre av de skas barna har polydaktyli, nedarvet fra mor.

 

8.15 I og med at noen avkom er grønne og rynkete, altså ggrr, må begge individene i foreldregenerasjonen ha g og r. Det betyr at A og B er uaktuelle. Krysningen GgRr x Ggrr gir utspaltingsforhold 4 : 2 : 1 : 1 for fenotypene

gul og rund : gul og rynkete : grønn og rund : grønn og rynkete. Svar: C kan stemme.

 

8.17 Se side 249-250, der finner du eksempler.

 

8.18 Epigenetikken omhandler endringer i genomet, f.eks. metylering, der nukleotidsekvensen ikke endres.

 

8.19 I forbindelse med at gravide mødre opplever miljøendringer, som f.eks. krig, hungersnød, sterk kulde/tørke, kan barnet utvikle epigenetiske endringer. Andre faktorer kan være alkoholmisbruk (FAS) og calicokatter.

 

E 8.1 A 

E 8.2 B

E 8.3 B

E 8.4 A

 

E 8.5

Individet får lang, svart og krøllete pels.

 

E 8.6

Delesjon innebærer at et kromosom mangler en bit, dvs. en/noen baser. Dersom delesjonen er i en/noen baser tidlig i gensekvensen, vil alle aminosyrene bli feil, men dersom delesjonen er i slutten av gensekvensen, blir bare noen få aminosyrer feil og proteinet blir kanskje likevel funksjonelt.

 

E 8.7

aabb x AaBb    Lag krysningsskjema:

Sannsynlighet for lang og mørk pels (genotype aaBb) er 25 %.

 

E 8.9 (litt upraktisk å forklare uten tegninger/krysningsskjema. Du bør bruke det!)

 

a) 16 + 17 er foreldre til 33 og 34

17 + 18 er foreldre til 35

18 + 19 er foreldre til 36 og 37

18 er barn av 5 + 6

 

b) Bruker symbol M for allel metandiolpositiv, og m for allel metandiolnegativ.

7 x 8 blir altså Mm x mm eller MM x mm. Siden nr. 21 og 22 er metandiolnegative, altså mm, må kvinne nr. 7 være Mm (genotype) og hun er ifølge oppgaven metandiolpositiv (fenotype

 

c) Hvis allel for metandiolpositiv var recessivt, vil vi først tenke at 5 må være mm, og 6 kan være MM eller Mm. Videre for barna:

8, 11 og 18 MM eller Mm

12 og 15 mm. I og med at 12 og 15 er mm, MÅ 6 være Mm. Det finnes altså ingen alternativer for noen unntatt 8,11 og 18.

 

d) Hvis metandiolpositiv var recessivt, måtte begge være MM eller Mm (tegn skjema).

 

e) NB: oppgaven gjelder figuren nedenfor teksten i oppgaven. Vi må anta at det brukes samme symbolikk som i figuren over, dvs. fargete eller ikke fargete sirkler/kvadrater.

La oss ta spørsmålet om kjønnsbundet først, alternativ 4: a, b, c og d må ha allelet på et X-kromosom. Hvis a og b har allelet på et X-kromosom, måtte d fått allelet fra a, og d måtte vært positiv. Går ikke!

Alternativ 3: Hvis allelet var recessivt, måtte b og c hver hatt to alleler for metandiolpositiv, og d kunne ikke vært metandiolnegativ. Alternativ 2: hvis både a og b hver hadde hatt to recessive utgaver, måtte c også blitt metandiolpositiv. Alternativ 1 er det eneste mulige: Far a har Mm, mor b har Mm, barna har: c og e er MM eller Mm, d er mm.

 

f) Illeluktende urin: M

Ikke illeluktende urin:m

Lukter: L

Lukter ikke: l

Begge må i utgangspunktet ha M?L?, dvs. vi kjenner ikke til om de er homo- eller heterozygote for de dominante allelene. Barnet må være dobbelt recessivt, dvs. mmll.

Dermed må foreldrene være MmLl, fordi:

P: MmLl x MmLl

 

 

ML

Ml

mL

ml

ML

MMLL

MMLl

MmLL

MmLl

Ml

MMLl

MMll

MmLl

Mmll

mL

MmLL

MmLl

mmLL

mmLl

ml

MmLl

Mmll

mmLl

mmll

 

Utspaltingsforhold F1: (illelukt., lukte) : (illelukt., ikke lukte) : (u/lukt, lukte) : (u/lukt, ikke lukte) = 9:3:3:1.

Hver gang disse to får barn, er sannsynligheten for at barnet får mmll 1/16, dvs. 0,0625 eller 6,25 %.

  1. g) Vi vet at foreldrene har Ml på det ene kromosomet og mL på det andre, altså:

P: Ml/mL x Ml/mL

 

 

Ml

mL

Ml

Ml/Ml

Ml/mL

mL

Ml/mL

ML/mL

 

F1: ingen mulighet for ml/ml ut fra dette krysningsskjemaet. Den eneste muligheten er dersom det skjer en overkrysning slik at M og L kommer på ett kromosom, og m og l kommer sammen på et annet kromosom