7 DNA er arvestoffet

Her finner du tips til oppgavene i kapittel 7.

7.1 Beskyttelse mot nedbrytning og skader.

7.2 39, og 39

7.3 De fleste virus har DNA som arvestoff, men ingen virus inneholder cytoplasma med organeller. Virus kan ikke reprodusere selv, og regnes ikke som levende. Likevel må vi føye til at i løpet av de siste årene har en del forskere stilt spørsmål ved dette, - muligens bør virus regnes som levende fordi de har arvestoff.

7.4 Fordi alle mitokondriene vi har, kun er arvet fra mor. Sædcellens mitokondrier går til grunne når sædcellen svømmer fort for å vinne «konkurransen» om å nå egget og befrukte det.

7.5

a) Kromosomene fra mor og far, samt om allelene er dominante/recessive/intermediære/kodominante.

b) En del av DNA og dens rekkefølge av baser.

c) Bindingene er relativt svake og lar seg åpne (enzymer!) for replikasjon og transkripsjon.

d) MÅ være sånn for å få riktig basesekvens etter replikasjon og transkripsjon.

e) Se side 185.

f) enkel/dobbel tråd, ribose/deoksyribose, A-T/A-U, D>NA kan aldri forlate kjernen mens RNA kan det.

7.6 Les kap.7.3 og lag en stikkordliste først. Formuler tekst med egne ord. Velg selv hvor detaljert du vil skrive, altså hvilket kompetansenivå du vil velge (høy, middels, lav).

7.7

a) Delingsfase (mitose eller meiose) – vekst – DNA-kopiering – vekst.

b) Kontroll sikrer at celledelingens faser skjer på riktig måte. Kontrolleres ved bestemte kontrollpunkter, dvs. bestemte stadier av cellesyklusen.

c) Interfasen varer hos mennesket i 23 av døgnets 24 timer, og derfor er de fleste cellene i den fasen.

7.8

a) Meiose og mitose.

b) Når kromosomene blir pakket, blir det lettere å unngå at trådene i flere kromosomer surrer seg sammen og danner brudd, evt. overkrysninger. Ved celledelingen, der riktig antall og type kromosomer skal til hver sin dattercelle, øker sannsynligheten for riktig deling.

c) Et DNA-molekyl som er kveilet opp på proteinkuler (histoner) kalles et kromosom. Et kromosom består av to kromatider (søsterkromatider) som er festet sammen i sentromeren.

7.9 Et genom består av alt DNA-et som finnes hos et individ, både kodende og ikke-kodende sekvenser.

7.10

a) Se side 194.

b) Ett er fra mor, det andre fra far, og de inneholder forskjellige gener, dvs. DNA-sekvensene er forskjellige.

c) DNA er en dobbel heliks med de negativt ladete sukkerfosfatene mot utsiden og basene i par mot innsiden bundet sammen i basepar. Deoksyribose er bundet sammen med fosfat mellom 5´-posisjon på det ene sukkeret med 3´-posisjon på det neste i en binding. De to DNA-trådene i heliksen går i motsatt retning av hverandre, de er antiparallelle, og de har en komplimentær basesekvens.

d) Et histon er et kuleformet protein som DNA-et kveiles rundt. Et nukleosom består av åtte histoner med DNA surret rundt.

7.11 Mange eksempler som gjelder bananfluer side 238. Overkrysning betyr at to DNA-biter fra to kromatider bytter plass (en form for mutasjon).

7.13 Alle de diploide cellene inneholder samme DNA, dvs. alle har alle kromosomene. Ved genregulering vil kun de aktive DNA-sekvensene fungerer i spesialiserte celler. De fleste DNA-sekvensene er maskerte og fungerer ikke.

7.14 DNA-polymeraser er enzymer som syntetiserer nytt DNA ved replikasjonen. RNA-polymeraser er enzymer som syntetiserer nytt RNA ved transkripsjonen.

7.15 Pre-RNA er «kopien» av DNA, med både eksoner og introner. Intronene fjernes, og det som blir igjen, er RNA.

7.17 DNA-sekvensens bokstavkode, som består av fire forskjellige bokstaver som danner «ord» i form av tripletter.

7.18

b) t-RNA transporterer aminosyrer fra «lageret» til ribosomene der aminosyrene bindes sammen med peptidbindinger.

7.19 At den genetiske koden er universell og gjelder alle levende organismer tyder på at alle stammer fra et felles opphav.

7.21 Ett gen er den delen av DNA som koder for ett protein. Eukaryote celler lager preRNA med mange eksoner og introner. Introner og eksoner inneholder begge baserekkefølge med de fire basene. Hva som er introner og eksoner, dvs. hva som skal ut, kan variere, og derfor kan en DNA-sekvens som «kopieres» til en preRNA bli til flere forskjellige RNA, som så kan danne flere proteiner fordi de kan spleises i forskjellige rekkefølger.

7.23 Ca. 80 %

7.25

a) Metylering av DNA vil si at en metylgruppe, -CH3, fester seg til DNA-et, oftest på basen cytosin.

 

E 7.1      B

E 7.2      C

E 7.3      D

E 7.4      D

E 7.5      C