4 Energi

Her finner du tips til oppgavene i kapittel 4.

4.1 Metabolisme = stoffskiftet, summen av alle kroppens prosesser der kroppen tar opp og frigir energi og byggesteiner.
Se side 156: metabolisme = anabolisme + katabolisme

4.2 Ta utgangspunkt i figuren på side 94.

4.3 Aktiv transport gjennom membraner, bygge større organiske molekyler (eks. proteiner, fett, karbohydrater) fra glukose som opprinnelig ble dannet ved fotosyntesen.

4.4 Organiske stoffer (mat, ved) brenner mens oksygen blir tatt opp og karbondioksid frigis.

4.5 Avhengig av aktivitetsnivået, men ved normal/relativt lav aktivitet trenger en kvinne 2000 kcal per dag, mens en mann trenger ca. 2500 kcal. Ulike oppslagsverk angir litt forskjellige behov. 1 gram fett inneholder 9 kcal, 1 gram protein 4 kcal, og 1 gram karbohydrat 4 kcal. Dvs. at en kvinne kan spise 2000/9 g = 220 g fett, evt. 2000/4 g = 500 g karbohydrater eller proteiner. Mens en mann kan spise 280 g fett eller 625 g karbohydrater eller 625 g proteiner. Rent fett, karbohydrater eller proteiner mangler mange viktige og nødvendige mineraler/sporstoffer = mikronæringsstoffer/vitaminer.

4.6 Varme er energi av laveste kvalitet. Frigitt varmeenergi går ut i omgivelsene og er utilgjengelig for oss, men vi regner det likevel ikke som tapt energi. (på mange måter et filosofisk spørsmål, tenker du kanskje?)

4.7 Polypeptider er lange rekker av aminosyrer. Når flere rekker av polypeptider blir foldet på kryss og tvers og bundet sammen (vanligvis mer enn 100 aminosyrer) kaller vi dem proteiner.

4.8 I munnen blir proteinene i fisken spaltet mekanisk og kjemisk (enzymatisk). Videre i magesekken blir proteinene tilsatt flere enzymer og transportert som ned i tarmene, der aminosyrene er små nok molekyler til å bli tatt opp av blodårene som ligger inntil tynntarmen. Blodårene transporterer riktige aminosyrer til rett plass; dvs. der disse aminosyrene trengs for å bygge nye proteiner, eks. proteiner til muskler, proteiner som skal bygges til hormoner i endokrine kjertler.

4.9 Dette bør dere diskutere i gruppen! Tips: en lås kan åpnes med mange nøkler som er likedan. Mange hender kan bruke samme hanske og ei hand kan bruke mange hansker.

4.10 Morsmelk inneholder laktose, og et barn som får morsmelk (eller morsmelkerstatning eller kumelk) produserer laktase i spesielle celler i tynntarmen. Dersom personen slutter å drikke melk, produserer ikke lenger disse cellene laktase, og personen blir syk dersom hen drikker melk eller spiser melkeprodukter. Det betyr at personen har utviklet laktoseintoleranse og mangler evnen til å spalte laktose til glukose og galaktose. Laktosen i tarmene vil påvirke tarmbakteriene, som kan resultere i at personen produserer mye tarmgass og får diaré. 70 – 75 % av verdens befolkning har laktoseintoleranse, mens antallet i Norge er ca. 25 %. Ekspertene er uenige. Å ikke kunne drikke melk eller spise melkeprodukter gir økt fare for kalsiummangel (kalkmangel).

4.11

a) Denaturering av proteiner vil si at proteinene på grunn av økt temperatur eller endret pH forandrer sin struktur.

b) All oppvarming av mat som inneholder proteiner innebærer denaturering. Også f.eks. marinering av fisk og kjøtt i en marinade med lav pH gir denaturering.

c) Reaksjonen kan ikke snus og gå tilbake.

4.12      

b) Grunnen til torvmyrenes konserverende egenskaper trodde man lenge skyldtes lav pH og mangel på oksygen.  Nyere forskning, som bl.a. foregår ved NTNU i Trondheim, har kommet fram til en annen forklaring på hvordan konserveringen foregår. Torvmosenes cellevegger inneholder et pektin-lignende polysakkarid som kalles sphagnan, et stoff som reagerer med proteinene i animalsk vev og denaturerer proteinene på en slik måte at det organiske materialet motstår angrep av mikrobielle enzymer.

4.13      

a) Enzymhemmere ( = inhibitorer) påvirker enzymene slik at reaksjonen hemmes, varig eller reversibelt.

b) Lite sluttprodukt kan øke enzymaktiviteten, mens mye sluttprodukt kan hemme enzymet.

c) Se figur side 105.

d) Reversibel inhibering er når enzymet kan aktiviseres igjen, mens irreversibel inhibering innebærer at enzymet er ødelagt og det kan ikke begynne å fungere igjen.

e) Konkurrerende inhibitorer blokkerer enzymets aktive sete slik at substratene ikke får plass, og ingen reaksjon kan skje. De ikke-konkurrerende inhibitorene fester seg ikke i det aktive setet, men binder seg til enzymet et annet sted slik at enzymet endrer form og blir mindre aktivt.

4.14 DNA styrer proteinsyntesen, og enzymer dannes jo av proteiner. Mer om dette i kap. 7.

4.16      

a) ATP har tre fosfatgrupper, og to av dem kan overføres til et annet molekyl som ved det får økt sin kjemiske energi (potensiell energi). Flere detaljer side 110-111.

b) ja

4.17  Når ATP blir spaltet av ADP + P, blir P overført til et annet molekyl som da får økt sin kjemiske energi. Denne energien kan bli frigitt og brukes til for eksempel aktiv transport av molekyler og ioner gjennom cellemembraner. P kan deretter binde seg til ADP og danne ATP (se side 111).

4.18  Innholdet i celler beveger seg rundt, celler beveger seg, aktiv transport gjennom cellemembraner, aktiveringsenergi for å få i gang reaksjoner, bygges inn i molekyler når små molekyler blir bygd sammen til store.

4.19

a) ATP er en energibærer når det fungerer som forklart i 4.17, men fungerer også som kofaktor ved at det kan sitte fast på et enzym og overføre energi ved dannelsen av et produkt.

b) Ja, det er et organisk molekyl.

4.20

a) Vi trenger energi/energireserver til forbrenning/celleånding for å fylle opp korttidslagre når de er tomme.

b) Glykogen i lever og muskler, underhudsfett.

 

E 4.1      C

E 4.2      B

E 4.3      D

E 4.4      B

E 4.5      D

 

Kortsvarsoppgavene:

Bruk teoridelen i boka og lag disposisjoner/tankekart som viser hva slags innhold besvarelsen bør ha.

Tips: oppgave E 4.6 finner du svar på i kap. 4.5, mens du til E 4.7 finner mye fornuftig i kap. 4.2 og 4.3. Diskuter disposisjonene i gruppen.