3 Stoffkretsløp og energistrøm

3.1     

a) Når en produsent binder CO2 ved fotosyntesen, danner den organiske forbindelser som går videre til neste ledd i næringskjeden. Når organismene dør, går de organiske forbindelsene til nedbryterne. Alle organismer har celleånding som frigjør CO2 til omgivelsene. Alle stoffer finnes i en begrenset mengde og må (re)sirkuleres.

b) Forklar ut fra feltarbeidet ditt hvordan omtrent 10 % av energien går fra ett trofisk nivå til det neste, noe som betyr at for de fleste næringskjeder kan det maksimalt være 4-5 trofiske nivåer.

3.2         

a) Bruk GeoGebra og tegn grafen.

b) v = 50 km/h gir C(50) = 155,5 dvs. g/km

c) Bunnpunkt på grafen ved v = 84,38, dvs. km/h gir utslipp, C(v) = 108,23 dvs. g/km.

d) v = 75 gir C( v) = 111,75 dvs. g/km. Strekning 500 km gir utslipp på 55875 g = 55,8 kilo.

e) 0,8 liter per mil mellom Bergen og Oslo, en strekning på 50 mil: forbruker 40 liter. Vekt per liter 0,8 kg, altså veier 40 liter 32 kilo.

f) Bensinen veier 32 kilo og utslippet av karbondioksid 55,8 kilo. Forbrenningen av bensin innebærer at karbon bindes til oksygen fra lufta, derfor øker vekta.

3.3         

a) All forbrenning av organisk materiale, dvs. celleånding fra planter, dyr, protister, nedbrytere (og alle andre levende), forbrenning fra biler og fabrikker.

b) Bare fotosyntese.

c) Hogst: mindre opptak av CO2 til fotosyntese i trærne, større utslipp av CO2 til forbrenning hos den økte mengden nedbrytere.

                Brenning av fossilt brensel: frigjøring av CO2.

                Vannkraft i stedet for kull: mindre utslipp av CO2.

3.4         

a) 78 %. Ren nitrogengass kan ikke tas opp av planter.

3.5 Fungerer som gjødsel for nedbryterne, som så bruker O2 og produserer CO2 ved celleånding. Fisken trenger oksygengass til sin celleånding.

3.6  Bønder som driver økologisk bruker ikke kunstgjødsel, men plantene de vil dyrke trenger tilførsel av nitrogen. Derfor sår de først f.eks. kløver som har nitrogenfikserende bakterier, slik at jorda får tilført nitrogen når bonden pløyer ned kløveren.

3.7 Ta gjerne utgangspunkt i en næringskjede med fire trofiske nivå fra feltarbeidet ditt, så får du repetert det.

3.8 Energimengden avtar med ca. 90 % for hvert nivå i pyramiden, derfor smalner den. En biomassepyramide (antallspyramide) kan være slik at én førstekonsument spiser mange produsenter, eller mange førstekonsumenter kan leve i ett tre.

3.10 Økning i mengde næringsstoffer i en innsjø, bekk eller elv.

3.11 20 kJ blir igjen til vekst og reproduksjon. 20 kJ av 100 kJ er 20 %.

3.12  «Spise lenger ned i næringskjeden» sier ofte biologer som er opptatt av miljøvennlig liv. Hva bør du da kutte av først? Hvilke av matvarene kommer fra de høyeste trofiske nivåene?

3.13 Bioakkumulering er økning i konsentrasjon av stoffer i en enkelt organisme. Tungmetaller. Biomagnifisering går ut på at miljøgifter som brytes ned langsomt hoper seg opp i større og større mengder i leddene oppover i næringskjeden. Sprøytemidler.

 

E 3.1      D

E 3.2      B

E 3.3      Husk prod. → førstekons. → andrekons., med ca. 10 % overføring fra ett ledd til neste. Riktig svar er A.

E 3.4      C

3.5          A