1 Naturen som læringsarena

Her finner du tips til oppgavene i kapittel 1.

1.1 Utviklingen har tatt mange millioner år fra de første levende organismene oppstod, til dem vi har i dag. Og utviklingen kommer til å fortsette på en slik måte at mange av nåværende arter blir borte: altså eksisterer dagens biologiske mangfold bare i et «øyeblikk» av tiden.

1.2 Organismene må tilpasse seg endrete miljøforhold, - de som gjør det overlever i evolusjonen. Altså må organismene ved endrete miljøforhold også tilpasse seg endrete økologiske betingelser: samspill, abiotiske og biotiske faktorer osv.

1.3 a) Biotiske faktorer: se næringsnett side 11 og fordypningsrute side 9. Abiotiske faktorer (fordypningsrute side 9): lange trekkveier mellom vinter- og sommerbeite, varme om sommeren og vind/kulde om vinteren, snø/is gjør det vanskelig å finne mat, arealendringer og fragmentering gir endrete og færre leveområder.

1.4 Dvs. planteetere, kjøttetere(rovdyr) og altetere.

1.5 En næringskjede er en rekke av organismer, der hvert ledd spiser leddet foran og utgjør samtidig mat/næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt trofiske nivå i næringskjeden, og flere næringskjeder danner til sammen et næringsnett. Et trofisk nivå er energinivået i kjeden, eks. førstekonsument.

1.6 a) Tallene varierer svært. Et anslag (2019) på antall arter (eukaryoter) i verden er 8 millioner. Et riktig tall er muligens mellom 5 og 10 millioner arter i verden, derav ca. 60 000 i Norge.

b) Arten er kjent og plassert systematisk med latinsk navn.

1.7 Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter.

1.8 a) Se side 17 + finn familie, slekt og art.

1.9 a) Barkbiller regnes normalt ikke som skadedyr, og de lever normalt av døde trær. I spesielle år kan de få masseutbrudd og drepe levende trær. 2019 blir muligens et år med store skader fordi sommeren 2018 var spesielt varm og antallet barkbiller økte mye.
b) Lokke til seg andre biller.
c) Hvitryggspetten er en ekstrem næringsspesialist. Den spiser insektlarver den finner i dødt (løv)trevirke, særlig trebukker. Den spiser få insekter og foretrekker vedlevende larver. I hekketiden må de ofte lete i store områder for å finne nok mat til seg selv og ungene. Den lager store dype hulrom i veden for å få tak i maten.

1.10 Se side 19, lær deg forskjellene.

1.11 a) Vi regner den som testet og sannsynliggjort.

1.12 Diskuter gjerne i gruppen.

1.13 Vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.

1.14 Søk etter hele læreplanen, les den og lagre.

1.15 a) Hovedsakelig i sørøstlige deler av landet ved grensen mot Sverige. Enkeltindivider kan imidlertid streife svært langt og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst på fastlandet.
b)
Mest sannsynlig at den skandinaviske ulvebestanden stammer fra en håndfull individer. Disse kom fra Finland og Russland på 1980- og 90-tallet.
c) Utrydningstruet.
d) Let etter artikler på nettet, diskuter i gruppen. Ofte framstilles konflikten som en konflikt mellom byfolk og bønder, men det stemmer vel ikke helt?

1.17 Ta for deg utbyggingsprosjekter (vei, hus, vindmøller), legg spesielt vekt på ditt nærmiljø. Diskuter! Det gjør det lettere for deg å engasjere deg.

1.18 Stikkord: klimaendringer, økte gjennomsnittstemperaturer, mangel på mat, eks. isbjørn og seler.

1.19 a) Giftige kjemikalier, laser, termisk behandling, rensefisk (eks. rognkjeks).
b) Stiller krav til status for villaksbestandene basert på reproduksjonsevne, genetisk særpreg i bestandene, mengden fisk som kan fanges.

 

Eksamensoppgaver: 

E 1.1      C

E 1.2      A

E 1.3      C

E 1.4      D

E 1.5      D