Kapittel 8 (2018)

Her finner du hjelp og løsningsforslag til oppgavene i kapittel 8.

8.1 Hos sjøsalat ser sporeplanten og kjønnsplanten like ut, dvs. isomorf generasjonsveksling. Sporehusene finnes på undersiden av sporeplanten. Kjønnsplantene er like stor som sporeplantene, og de er ca. 10-15cm store. Sjøsalat er avhengig av vann, både sporer og kjønnsceller svømmer ved hjelp av flageller.

Hos moser sitter sporeplantene fast på kjønnsplantene og de ser helt forskjellige ut, dvs. heteromorf generasjonsveksling. Sporeplanten sitter på toppen av kjønnsplanten og er uten klorofyll. Sporeplanten sitter øverst på sporeplanten. Sporeplanten og kjønnsplanten er omtrent like store eller hos noen arter er sporeplanten mindre. Mosene er avhengig av vann ved befruktning, når sædcellene svømmer over til eggcellene. Sporene blir spredt med vinden.

Sporeplanten hos bregner (karsporeplanter) er den dominerende generasjonen, dvs. heteromorf generasjonsveksling. Sporene sitter enten på undersiden av sporeplanten, i spissen eller i bladhjørnene. Kjønnsplantene er små og neste usynlige med kjønnsceller på undersiden.. Begge generasjoner har fotosyntese. Karsporeplanter er avhengig av vann ved befruktning, når sædcellene svømmer over til eggcellene. Sporene blir spredt med vinden.

 

8.2 Mosene har ikke at karsystem, og det er kjønnsgenerasjonen som dominerer mer enn sporegenerasjonen

 

8.4 Karsporeplantene var de første plantene som hadde utviklet et ledningssystem. De var også de første som i stor grad koloniserte landjorda og dannet skoger. De var også en viktig næringskilde for landlevende dyr. På grunn av ledningssystemet kunne de også bli større, et trekke som frøplanten arvet fra dem. 

 

8.5 Kjønnsceller hos karsporeplanter dannes ved mitose. Kjønnsplanten er diploid, mens kjønnscellene er haploide.

 

8.6 Kjønnsplanten hos karsporeplantene er små og lever bare til det er dannet kjønnsceller og en zygote og til den har spirt.

Kjønnsplantene hos moser er grønne og lever lenge, mens sporeplantene er uten klorofyll og når de har spredt sporene, så visner sporeplanten.

 

8.7 Kjønnsplanten hos alger skaffer seg næring fra vann gjennom cellene i overflaten. Kjønnsplanten hos moser skaffer seg nærings gjennom hele overflaten, fra vann, luft, jord og fjell. Kjønnsplanten hos bregner skaffer seg næring fra jord og vann, gjennom rotliknende utvekster. Kjønnsplanten hos frøplanter skaffer seg næring ved å «snylte» på sporofytten, dvs. selve den planten vi ser.

 

8.8

a) Vi skiller mellom en dekkfrøet og en nakenfrøet plante. Begge har frø. Det vi kaller en blomsterplante er vanligvis en dekkfrøet plante. Den har blomster med frø som sitter i en beholder, en frukt. Hos de nakenfrøete (bartrærne) sitter frøene åpent, vanligvis i en kongle. 

b) Frøemnene hos frøplantene sitter beskyttet inne i frøemnet. Sædcellene utvikles ikke før pollenet spirer på arret. Frøene er beskyttet at frøhinner og frøskall. De har også en næringsrik niste, frøhvite, som de bruker før de får spirt og utviklet røtter og skudd.

8.9

a) I pollenknappene blir det ved meiose produsert haploide sporer som kalles pollen eller blomsterstøv. Arret i hunnblomsten er landingsplass for pollenet, som begynner a spire etter at det har festet seg. Spiringen innebærer at det vokser ut et langt rør fra pollenet som trenger inn i arret. Røret kalles en pollenslange, og inni pollenslangen dannes det to sædceller. Pollenslangen med sædcellene er den hannlige kjønnsplanten. Pollenslangen vokser fra arret, ned gjennom griffelen og inn i fruktknuten.

b) De er godt beskyttet inne i pollenet og pollenslangen. De trenger heller ikke vann eller annen næring på veien. Pollenslangen vokser helt inn i frøemnet og avgir sædcellene direkte til eggcellen mens sædcellen hos alger og karsporeplanter må svømme åpent bort til eggcellene.

 

8.10 Sporer er haploide, frø er diploide. Sporene hos karsporeplantene og frøene hos frøplantene er med på å spre plantene.

 

8.11 Formering uten vann, effektivt ledningsvev, varierte spredningsmåter og pollineringsmåter, beskyttende frø.

 

8.12 De må kunne frakte gasser og sukker ned til de plantedelene som lever under vann. Slike planter har ofte «sugerør» i stenglene. For å få inn gasser, må de kunne vokse seg så lange at i alle fall noe av planten står over vannflaten. Nøkkeroser har stengler som det går an å blåse gjennom. Slike stengler kan bli mange meter lange, fra bunnen og opp til vannflata. Spalteåpningene er ofte plassert på oversiden av bladene.

 

8.14 Søk på Internett og bruk oppslagsverk. Stikkord: frøspredning, pollinering, koevolusjon.

 

8.15 Hvorfor trenger verden humler og bier? Tips: Du kan finne nyttig stoff på https://www.lahumlasuse.no/

 

8.17 Selvpollinering forekommer når pollen fra en blomsterplante pollinerer arret på den samme planten og kjønnscellene fra samme individ danner en zygote. Krysspollinering forekommer når pollen fra en plante blir fraktet til en annen plante av samme art. Da vil kjønnsceller fra ulike individer danne zygoter Når det dannes zygoter fra ulike individer, vil krysspollinering bidra til større mangfold.

 

8.18 Frøplanter har heteromorf generasjonsveksling. Sporehusene hos frøplanter er pollen og frøemnet. Inne i pollenet dannes det sædceller og inne i frøemnet dannes eggceller. Både frøemnene og pollenet er veldig små i forhold til sporeplantene. Frøplanter er ikke avhengig av vann for befruktning.