Kapittel 13 (2018)

Her finner du hjelp og løsningsforslag til oppgavene i kapittel 13. 

13.1   

a) Kjønnet formering regnes som mer avansert av flere årsaker. Det er fordi den er mer komplisert i og med at to individer av ulikt kjønn må møtes og gjennomføre en befruktning. Å møtes er enklere for dyr som lever i sosiale samfunn enn for dyr som lever solitært. Dyr har utviklet mange former for kjønnet formering, også basert på produksjon av feromoner til spesielt egnete tidspunkter på året. Kjønnet formering skaper genetisk variasjon, noe som er gunstig for artens overlevelse.

b) I og med at både ukjønnet og kjønnet formering fortsatt eksisterer etter millioner av år med evolusjon, er begge formene regnet som to suksessfulle måter å formere seg på. De artene som både kan formere seg kjønnet og ukjønnet bør vi regne som de mest avanserte og er arter med størst evolusjonær suksess.

c) Lag en oversikt som viser formeringen hos eksempeldyrene i delkapittel 13.4.

13.2     Formeringsmåtene kan variere gjennom året eller hvis miljøfaktorene endres. Ukjønnete formeringsmetoder er vanlige i polare strøk og andre områder med et hardt klima.

13.3   

a) En ukjønnet formering skaper individer som er kloner av mordyret, dvs. med samme gener og stort sett like forutsetninger for å klare seg. Dersom miljøet endrer seg kan det hende at alle disse dør ut.

b) Nye gener kan dannes ved mutasjoner. Evt. via epigenetikk. Epigenetikk er endringer i arvestoffet som skyldes miljøet, men ikke endringer i DNA-koden, og disse endringene er arvelige i noen få generasjoner.

13.4     Les bildeteksten på side 375. Lag en tegning.

13.6   

a) Mange flere eggceller (og sædceller) går tapt uten noen befruktning. Ordet «tapt» betyr at disse kan bli mat for andre dyr.

b) Dyr som passer på ungene sine har større sjanse for at avkommet lever opp.

13.7

a) Hermafroditter (tokjønnede): flatmark, leddmark, noen krepsdyr, muslinger, snegler og rundormer.

b) To individer utveksler sædceller, noe som gir genetisk variasjon.

c) Nei, individet blir ikke likt forelderen. Først gjennomføres en meiose og kjønnsceller dannes (2n → n), dvs. at hver kjønnscelle inneholder halvparten av forelderens kromosomer. Hvilke av de parvise kromosomene som havner i kjønnscellen er tilfeldig, det finnes mange muligheter. Ved sammensmelting av to kjønnsceller blir de en genetisk variasjon mellom individene (avkommene).

13.11 

a) Krokodiller, havskilpadder. Disse graver eggene ned i varm jord eller sand, der eggene utvikles og klekkes. Noen av krypdyrene, f.eks. krokodiller, passer på eggene og hører når ungene blir klekt. Da hjelper hun ungene – som er bittesmå og likner de voksne – slik at de kommer seg opp. Havskilpadder legger eggene i sand og forlater dem slik at de nyklekte ungene må klare seg selv.

b) Krypdyregg har et mykere/seigere skall enn fugleegg.

13.12   Mindre sannsynlighet for innavl og konkurranse mellom familiemedlemmene om å pare seg. Beveren lever monogamt.

13.13 Både hos gutter og jenter produseres de to hormonene FSH (folikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon) fra starten av puberteten. Produksjonen begynner ved hypotalamus stimulerer hypofysen som begynner å produsere FSH og LH. FSH får stamcellene i testiklene til å produsere sædceller, mens LH får testiklene i gang med å produsere mer testosteron og sædceller. Hormonproduksjonen gjør at gutten utvikler kjønnskarakterene.

13.14 

a) P-piller påvirker menstruasjonssyklusen slik at kvinnen ikke får eggløsning. P-pillene inneholder hormoner (gestagen) som stopper eggløsning, og i p-pillepausen får hun en menstruasjonsliknende blødning fordi slimhinnen i livmoren løsner når hormonnivået avtar. Noen p-pillemerker skal tas hver dag, men da inneholder ikke de siste pillene hormoner.

b) Finn informasjon på Internett. Dette har det vært forsket på omtrent siden de første p-pillene for kvinner kom på markedet i 1960-årene!