Kapittel 12 (2018)

Her finner du hjelp og løsningsforslag til oppgavene i kapittel 12. 

12.1 Komparativ = sammenliknende. Anatomi = bygning. Fysiologi = funksjon.

12.2 Eks. amøber, ciliater og sporedyr er protister. Dyreriket består av alle andre dyr, fra de enkleste hjuldyr til svært avansert bygde pattedyr.

12.4   

a) Noen av fiskene utviklet primitive lunger og også hud der oksygen kunne bli tatt opp og karbondioksid skilt ut direkte. Klimaet var varmt og fuktig nok til at de vekselvarme amfibiene klarte seg. Befruktningen og utviklingen av de befruktede eggene må foregå i vann fordi de ikke er dekket av skall. Noen av amfibiene utviklet bedre og mer forgreinete lunger og tett hud som kunne tåle tørke. De utviklet også egg med skall slik at de befruktede eggene overlevde tørken på land. Krypdyrene ble de dominerende dyrene på land.

b) Trolig en meteoritt som slo ned på jorda og endret klimaet (støvsky?) slik at det ble for kaldt til å overleve, siden krypdyr også er vekselvarme.

12.5     Hos små dyr er avstanden fra innerst til ytterst liten, og gasser, næring og avfall kan transporteres ved ulike former for transport (se kapittel 6). Hos større dyr kreves organsystemer som kan transportere gasser, næring og avfall rundt til de forskjellige vevene. Velg deg to eksempler: et lite dyr og et stort dyr.

12.6     Et ytre skjelett ligger utenpå kroppen og består av harde hudplater som dekker kroppen. Et indre skjelett består av brusk og bein, og musklene er festet til dette ved hjelp av sener. Ytre skjelett, velg eks. fra rekken insekter. Indre: velg eks. fra fugler eller pattedyr.

12.7   

a) Sinusknuten sender elektriske impulser som får hjertekamrene til å trekke seg sammen. I hvile påvirkes hjertet av det parasympatiske nervesystemet, og ved stress og aktivitet av det sympatiske (adrenalin).

b) Sammenlikn hjertene på figuren på side 343: antall hjerter, antall kammer, enkelt eller dobbelt.

12.8     Fisk: et hjerte, to kammer (oksygenrikt og oksygenfattig blod blandes ikke), enkelt. Tett hud uten gassutveksling. Vekselvarme, lav forbrenning, trenger mindre oksygen. Lever bare i vann (1 % oksygen).

Amfibier: et hjerte, tre kammer (oksygenrikt og oksygenfattig blod blandes), dobbelt. Hud med gassutveksling. Vekselvarme, lav forbrenning, trenger mindre oksygen. Lever dels i vann (1 % oksygen) og dels i luft (21 % oksygen).

Fugler: et hjerte, fire kammer (oksygenrikt og oksygenfattig blod blandes ikke), dobbelt. Tett hud. Likevarm, høy forbrenning, trenger mye oksygen. Lever i luft (21 % oksygen).

12.9     Lamaer har et svært høyt innhold av en spesiell type oksygenbindende hemoglobin i blodet og enormt mange, ovale røde blodceller som kan transportere oksygen. Begge deler regnes som en tilpasning til det oksygenfattige habitatet, opptil 4000 moh.

12.10 

a) Produserer flere røde blodceller som kan transportere mer oksygen til forbrenningen.

12.12 

a) Rumpetrollet må ha gjeller fordi det lever i vann, frosken må ha lunger fordi den lever i luft.

b) Gjellene hos rumpetroll er ikke dekket av gjellelokk. Gjellene er sterkt forgreinet og ser ut som fjæraktige dusker på hver sin side av hodet. Froskene har to enkle lunger uten forgreininger.

12.13 

a) Aerob celleånding (forbrenning av maten vi spiser).

b) Fordi vann bare inneholder 1 % oksygen.

c) Fordi den lever i omgivelser med lite oksygen.

12.14

a) Gjeller, trakeer eller lunger.

b) Se oversikten på side 339. Gå gjennom delkapittel 12.3 og velg dyrene som er omtalt der.

12.15 

a) Pattedyr skiller ut urinstoff som er løst i vann. Pattedyrene har vanligvis god tilgang på vann. Fugler skiller ut urinsyre som er tungt løselig i vann. Den skilles vanligvis ut sammen med avføringen.

b) Guano er oppsamlet avføring fra sjøfugler, og den er svært nitrogenholdig og egner seg som gjødsel.

c) Karbamid (urinstoff) binder væske og er derfor mykgjørende for tørr hud.