Kapittel 9

Her finner du løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 9.

9.1 Se eksempler i tabellene på side 214 og 216.

9.3

a) Fra hormonproduserende celle, via blodbanene, til reseptorer på målcelle.

b) Stimulus på nervecelle, forflytning av elektrisk ladning langs nervecelle, transmitter produsert i og sluppet løs fra aksonenden på nervecellen, overføring til reseptor på neste nervecelle.

c) Nerveimpuls er en elektrisk ladning som forflyttes langs en nervecelle.

Transmitter er en kjemisk forbindelse som fungerer som et signalmolekyl, og som overfører nerveimpulsen fra en celle til en annen.

Stimuli er påvirkninger som setter i gang nerveimpulser.

9.4

a) Kjønnshormoner er hormoner som står for utviklingen av primære og sekundære kjønnstrekk.

b) Se eksempler i tabellen på side 221, se også side 391.

9.5

b) Hypofysehormoner påvirker vekst, produksjon av sædceller og eggceller, utvikling av testikler og eggstokker. ADH og oksytocin produseres ikke i hypofysen, men skilles ut fra den. Søk på Internett «sykdommer i hypofysen». Mange av sykdommene skyldes svulster som vokser i hypofysen og endrer mengden (for mye/for lite) av utskilte hormoner, eks. økt mengde veksthormon gir unormal vekst; gigantisme, med tyngre og grovere skjelett.

9.7

a) I betacellene i bukspyttkjertelen.

b) Åpner porter i muskel- og leverceller slik at glukoseoverskuddet kan lagres som glykogen.

c) I alfacellene i bukspyttkjertelen.

d) Ved lavt glukosenivå i blodet, åpner glukagon porter i muskel- og leverceller slik at glukose frigis til blodet.

e) Se på figuren på side 225, nummerer gjerne de ulike stegene, skriv rekkefølge av det som skjer.

9.8

b) Flere av hormonpreparatene likner mannlige kjønnshormoner slik at utøveren bygger muskulatur raskt. Gjør utøverens blod i stand til å frakte mer oksygen (eks. EPO, flere røde blodceller, høyere «blodverdier»). – og så kan det jo være farlig!

9.9     

a) Når du har lest 9.6: gå tilbake til figuren på side 229 og forklar hvordan en nerveimpuls beveger seg.

b) Nerveimpulsen hopper fra mellomrom til mellomrom mellom myelincellene istedenfor å gli langs aksonet. Denne hoppingen går atskillig raskere enn en glidende bevegelse.

9.11   

a) Hvilepotensialet utgjøres av en forskjell i spenning – en ladningsforskjell – mellom innsiden og utsiden av en nervecelle når den ikke sender en impuls. Forskjellen i ladning skyldes pumping av natrium og kalium gjennom membranen, og pumpingen er energikrevende.

b) Se side 232-233.

c) Dersom enhver stimulus (påvirkning) utløste et aksjonspotensiale, ville vi nok bli for mye påvirket av synsinntrykk, berøring, hørselsinntrykk osv.

9.12   

a) Impulsen kan bare overføres fra bestemte sanseceller til bestemte målceller.

9.14   

a) Hjernen er godt beskyttet inni skallen, kraniet. Ryggmargen ligger inni den knoklete ryggraden.

b) Søk etter figurer på Internett av ryggraden. Ryggmargen er en relativt tykk bunt av nerveceller, og består derfor av både grå og hvit substans.

9.15 SNS: hjernen og ryggmargen, sensoriske samler informasjon som kommer fra sansene, behandler og tolker informasjonen og sender evt. informasjon ut via motoriske

PNS: nerver fra sanser inn til SNS (sensoriske) og fra SNS ut (motoriske).

9.17   

a) Hippocampus hjelper oss med hukommelsen og med å orientere oss i 3D. Hippocampus kan bli skadet ved oksygensvikt (hjertstans, drukning) og gi problemer med hukommelsen. Hippocampus kan ha skader v/ Alzheimer, epilepsi, og det er påvist at volumet kan bli redusert ved depresjoner og stress.

9.19   

a) Albinisme skyldes en arvelig og medfødt tilstand der øyne, hår og hud mangler pigmentet melanin. Årsaken til melaninmangelen er feil ved omdannelsen fra aminosyren tyrosin (som skal omdannes til melanin) eller produksjonen av enzymene som er nødvendige fro denne omdannelsen.

b) Lyset reflekteres i de røde blodkarene i årehinnen, og svak eller manglende farge i regnbuehinnen gjør at den ser rød ut. På grunn av svak eller manglende farge i regnbuehinnen vil også lys lettere komme inn til netthinnen, og evt. kunne skade den.

9.20 Senehinnen: bindevev som beskytter øyet. Årehinnen: bringer oksygenrikt blod til sansecellene. Netthinnen: sanseceller. Hornhinnen: gjennomsiktig, beskytter linsen, betydning ved lysbrytning. Regnbuehinnen: Ringformet vev som omgir pupillen, kan gjøre pupillen (hullet) større eller mindre avhengig av mengden lys som skinner på øyet.

 9.21   

a) – c) Se fordypningsteksten på side 251. Hvor mange av dere ser tallet i den fargede ringen, dvs. hvor mage har normalt fargesyn?

9.23 Noen stikkord: Raskt/seint. Signalmolekyler. Eget transportsystem/ikke eget transportsystem (via blodet). Start → målceller. Informasjonsoverføringen. Endokrine kjertler/kjemisk/hormon/elektrisk/natrium-kaliumpumpe/transmitter.