Kapittel 5

Her finner du løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 5. 

  

5.1 Med/uten kjernemembran, div. ulike indre strukturer og organeller, størrelse.

5.2 DNA som flyter fritt i cytoplasmaet eller er festet til cellemembranen. Bakterier har i tillegg plasmider.

5.3 Bare ribosomer.

5.4

a) Nedbrytere.

b) Nytte: Nedbrytere (resirkulering), produsenter (fotosyntese, antibiotika og andre medisiner, melkesyregjæring). Skade: sykdommer.

5.5

b) Små, ringformede DNA-molekyler med gener for f.eks. antibiotikaresistens (hos de bakteriene som er resistente) eller gener som skaper sykdom hos verten.

c) Sammenlikn oversiktene på side 107 og 121.

d) Celleveggen hos en bakterie er bygd opp av peptidoglykan (karbohydrater og aminosyrer).

5.6 Transformasjon (se side 111).

5.7 Flageller og/eller cilier. Bevege seg mot ønsket miljø, f.eks. mat.

5.8 Har klorofyll, løst i cytoplasmaet eller festet til celleveggen.

5.10

a) De formerer seg ved todeling.

b) Se side 111.

5.11 Avkjøling/nedfrysing, tørking, krydring/salting, sylting, gjæring, røyking. Kan du også finne konkrete eksempler på disse metodene?

5.12

a) Fra gresk: anti = mot, bios = liv. Antibiotika er ulike stoffer som hemmer vekst av eller dreper bakterier.

b) Påvirker bakterier slik at de ikke klarer å kopiere DNAet sitt eller lage ny cellevegg etter deling.

c) Oftere bruk av bredspektret antibiotika eller unødvendig bruk ved infeksjoner kroppen selv kan kurere gir hyppigere resistente bakterier. Folk er ikke flinke nok til å vaske hendene sine.

5.13 Les fordypningsruten på side 278: prebiotisk mat stimulerer til vekst av bakterier som er gode for kroppen. Probiotisk mat inneholder slike «snille» bakterier, f. eks. melkesyrebakterier.

5.15

a) Bakteriofager = virus som angriper og dreper bakterier. Bakteriofagterapi går ut på å bekjempe bakterier ved hjelp av skreddersydde virus som er tilpasset bare spesielle bakterier.

b) Viruset angriper den skadelige bakterien og tar kontroll over den. Bakteriene blir redusert eller dør etter bruk av bakteriofager. Viruset er ikke skadelig for oss eller våre snille bakterier.

5.16 En CPR-test (= hurtigsenkning) kan brukes til å avgjøre om en pasient har en bakterieinfeksjon eller en virusinfeksjon. Ved en bakterieinfeksjon lages større mengder av C-reaktivt protein i leveren enn ved en virusinfeksjon, noe som kan måles ved en enkel blodprøve.

5.17 Muterte, multiresistente bakterier. Ofte overført fra dyr til menneske.

5.20

a) Latin: inficere = besmitte, dvs. mikroorganismer som trenger inn i kroppen og forårsaker en betennelse, en infeksjonssykdom.

5.21 Folk som kommer på sykehus kan være utsatte for sykehusinfeksjoner, dvs. infeksjoner som de pådrar seg på sykehuset, og som skyldes at mange syke (ofte med svekket immunforsvar) er samlet, det er kort avstand mellom pasientene, mange sykehus bruker av mye antibiotika som kan gi resistente bakterier, og dårlig hygiene (f.eks. mangel på håndvask hos ansatte som går fra en pasient til en annen).

5.22

a) Gammabestråling av mat er lovregulert i Norge og kun tillatt å bruke for å drepe mikroorganismer/sterilisere krydder.

b) Forskere er usikre på om gammastrålene kan påvirke ulike molekyler inni cellene i maten, og derfor er gammabestråling ikke tillatt i Norge. I noen land gammabestråles frukt, grønsaker, kylling, egg, reker for å sterilisere (drepe mikroorganismer) og øke holdbarheten.

5.24 Tips: se fordypningruten på side 118 og finn også andre kilder.

5.25 Human Cell Atlas går ut på å kartlegge alle celletyper i menneskekroppen. Vi har ca. 200 hovedtyper av celler, og mange av dem vet vi lite eller ikke noe om hvordan fungerer på cellenivå. Kunnskaper om celletypene vil gi forståelse av hvordan sykdommer fungerer på organell/cellenivå og hvordan medisiner kan designes til å behandle sykdom som påvirker enkeltcellene uten samtidig å påvirke alle kroppens celler.

5.26

a) Beskytter både det utenfor og innenfor membranen.

b) Vi regner det å ha kjernemembran som mer avansert fordi DNAet er bedre beskyttet, samtidig som vi forklarer eksistensen av kjernemembran med en symbiose som skjedde lenge etter at de første levende prokaryotene oppstod.

c) Kopiering til RNA og deretter proteinsyntesen.

5.28 Behov for store mengder energi mobilisert raskt for å kunne fly.

5.29

a) Nettverk av proteinfibre. Holde organellene på plass, stive opp cellen, sortering av kromosomer under celledelingen.

b) og c) Flageller (eks. bakterier, sædceller) og cilier (eks. bakterier, celler i luftveiene våre) er utbuktninger på cellenes overflate.

5.30

a) Kjernemembranen, det endoplasmatiske nettverket, golgiapparatet, vakuoler, lysosomer og kjernemembranen.

b) Tegn skisse som forklarer hvordan organellene nevnt i pkt. a) avsnører blærer som beveger seg fra organell til organell.

5.31 Fossilfunn, likheter og forskjeller mellom prokaryoter og eukaryoters oppbygning. Søk i kilder etter info om de tre forskerne.

5.32 Verten tar inn viruset i sin celle. Først etter at den har kommet inn, begynner den å parasittere.

5.34

a) Virus som har RNA som arvestoff.

5.36

a) Prioner er en slags proteiner som finnes naturlig i cellemembraner hos nerveceller. Proteinene kan transformeres til en nåleform som stikker hull på nervecellene og skape sykdommer som kuru, skrapesyke, kugalskap, skrantesyke og Creutzfeldt Jakobs sykdom.