Kapittel 2

Her finner du løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 2. 

  

2.1 Lag en oversikt som viser særtrekkene som atskiller en slekt fra en annen. Diskuter resultatet. Finner du slekter med arter som er svært like hverandre, - såpass like at artene kan være vanskelige å skille fra hverandre?

2.2

a) I følge det biologiske artsbegrepet kan individer innenfor en art pare seg og gi fertilt avkom, men dette betinger at arten formerer seg kjønnet. I følge det morfologiske artsbegrepet har alle individer innen en art synlige likheter. Det fylogenetiske artsbegrepet tar utgangspunkt i slektskap. Genetiske analyser der likhetstrekk i DNA undersøkes, er mest pålitelige.

b) Hest og esel kan pare seg og gi avkom, men avkommet er sterilt. Hest og esel har noen likheter, men er utseendemessig ulike. Hest og esel er i samme familie (se side 414), men har ulikt antall kromosomer og ikke likt DNA.

2.3

a) Samme slektsnavn (Canis).

b) Ja, alle hunderaser er samme art. Ja, de kan få avkom. Men det er ikke nødvendigvis lurt å pare for eksempel en stor hannhund og en veldig liten tispe. Blir valpene veldig store kan det være livstruende for moren.

2.4 De parer seg ikke, og de fleste formerer seg ved kloning.

2.5     

a) Underart brukes om ville arter, rase om husdyr, og sort/variant om dyrkede planter.

b) Ja, men søk på Internett (sjekk artsnavnet!)

2.6     

a) En bestemmelsesnøkkel er bygd etter ytre likheter (enten – eller), men sier ikke noe om slektskap.

c) Et slektskapstre viser hvilke arter som er i slekt med hverandre, fylogeni.

2.7     

a) Evolusjonslære, fylogeni (og etter hvert også DNA-analyse).

b) Artene E og F skilte lag (ble til to ulike arter) før artene G og H. G og H er derfor mer beslektet (mer like, sannsynligvis).

2.8

a) Unik rekkefølge av baser i DNA (les fordypning side 33).

2.9

a) Ulikt DNA, men 4 % likheter. Derfor må neandertalerne og våre forfedre sannsynligvis ha fått felles avkom.

b) Spor etter Homo neanderthalensis ble funnet i dalen Neander nær Dusseldorf i Tyskland.

c) Tja, hvordan skulle det kunne foregå? Diskuter i gruppen. Bruk kunnskaper fra naturfag, bioteknologi/genetikk.

2.10   

a) 3 domener, 6 riker.

b) Prokaryoter har ingen cellekjerne, dvs. mangler membran rundt arvestoffet.

2.11   

a) Bruk informasjonen på side 38–44. Sammenlikn hva dere har lagt vekt på.

2.12   

a) Flått er utbredt i store deler av Norge: langs kysten nord til nordlige deler av Lofoten, og mangler helt nord i landet og noen områder i innlandet (søk på Internett og du finner et kart som viser utbredelsen). Særlig mye flått finnes i de sørlige delene av Telemark og Agder, noen områder i Sogn og Fjordane, noen kommuner på Møre, med en spesielt stor forekomst på Smøla.

c) De fleste fjerner flåtten umiddelbart fordi de ser den, men likevel kan bakterien bli overført til menneske. Dersom du får en rød ring rundt bittet, bør du oppsøke lege. Tidligere var legene mer forsiktige med å gi antibiotika ved flåttbitt, men en rød ring tyder på infeksjon og du bør få antibiotika fordi senskadene kan være plagsomme og alvorlige. Finn gjerne mer informasjon om et virus som flått også kan overføre.

2.14 Kan gi infeksjon i slimhinner i munn og underliv, av og til også i hud, luftveier og spiserør. Hos folk med et svakt immunforsvar kan Candida albicans være svært alvorlige, og i verste fall gi blodforgiftning (som det finnes medisin mot).

2.15 Penicillin er et slektsnavn på en slekt sopp som har flere bruksområder: den produsere en type antibiotika. En art penicillin brukes til å produsere blåmuggost.

Sjampinjong (Agaricus sp.) brukes til mat. NB: giftsjampinjong er en giftig art, og den finnes sør i Norge.

2.16 Internett og diskusjon: hvor mye kan dere?

2.17   

a) Aristoteles grunnla biologi som vitenskap. Han beskrev sammenhengen mellom funksjon og bygning. Linné var grunnleggeren av systematikken slik vi bruker den i dag: Slekt art. Han ordnet arter av planter og dyr basert på ytre likhetstrekk (morfologi). Darwin er «evolusjonens far» og ga Linné sin systematikk en teoretisk grunnmur: det biologiske mangfoldet er basert på naturlig utvalg og utvikling.

b) Bruk oppslagsverk: stikkord er DNA-molekylet.

2.18   

b) Rødlista inneholder arter som står i fare for å dø ut i Norge. Fremmedartlista (tidligere kalt svartelista) er en oversikt over fremmede arter som kan reprodusere seg i Norge, og som utgjør en risiko for økosystemene og det biologiske mangfoldet i Norge. Fremmedartlista fra 2018 inneholder i tillegg regionalt fremmede arter, som er arter som er spredt av mennesker til deler av landet er artene ikke naturlig hører hjemme. Et eksempel er gjedde, som er satt ut i flere vann den ikke naturlig lever.