Kapittel 1

Her finner du løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 1.

  

1.1. Enten kan dere jobbe i gruppe eller en og en. Skolen har sikkert ressurspersoner som kan bidra til intervjuet – spør læreren din om tips til hvem du kan kontakte!

1.2

a) Den naturvitenskapelige arbeidsmetoden regnes som den grunnleggende metoden innen naturvitenskap. Metoden går ut på å observere et fenomen, tenke ut en antakelse, en hypotese («jeg lurer på om…», «jeg tror at…»), tenke ut tester som kan gjøres for å finne ut om hypotesen stemmer eller om den ikke stemmer, og gjennomføre testene. Dersom resultatet av testene viser at hypotesen stemmer, altså at den kan bekreftes, kaller vi den en teori. Dersom hypotesen ikke stemmer, må forskeren tenke ut en ny hypotese, eventuelt nye tester. Metoden kalles også hypotetisk-deduktiv metode. Ordene deduktiv og deduksjon kommer fra latin: deducere, som kan oversettes utlede (de = ut, ducere = lede, føre).

b) Forskjellen på en hypotese og en teori er at en hypotese ikke er testet for å bekrefte/avkrefte den. En teori er en hypotese som etter testing er bekreftet og virker sannsynlig. Det er viktig å være klar over at en teori ikke er en absolutt og varig sannhet, og at ny informasjon kan gi behov for nye hypoteser og ny testing som så endrer den eksisterende teorien.

c) En del observasjoner kan vi teste og bruke den hypotetisk-deduktive metoden i arbeidet, for eksempel hvor mange dager tar det fra du putter et frø i jorda til det spirer, og hva slags betingelser (vann, lys osv.) er nødvendige for spiring. I den induktive metoden gjøres ikke eksperimenter: man lager en teori basert på innsamlet materiale og observasjoner(et eksempel her er Darwin og finkene på Galapagos).

1.3 Du finner et par eksempler i løsningsforslagene ovenfor. Sjekk Internett: søkeord hypotetisk-deduktiv metode og induktiv metode. Tenk over hva slags eksperimenter som kan gjøres med planter, men ikke med dyr og mennesker (etikk)!

1.4 Forslag til stikkord: født når/hvor, utdannet, finker, Galapagos, induktiv/deduktiv metode, skapelse eller evolusjon, naturlig utvalg, tilpasninger, arv, «survival of the fittest», misbrukt innen sosiobiologi, osv.

1.5 Velg et område dere besøker samlet som biologigruppe eller alene –én eller flere ganger/dager. Læreplanen sier ikke noe om antall dager med feltarbeid eller mengden arbeid. Det er opp til hver enkelt skole å avgjøre omfanget, men læreplanen sier at eleven skal «planlegge og gjennomføre et større feltarbeid …», altså at eleven skal være med på planleggingen. Evt. kan elevene danne grupper som velger egne områder og lager egne oppgaver til feltarbeid. Se oversikten på Bios’ nettsider som viser teori og idéliste til feltarbeid.

1.6 og 1.7 egner seg til samarbeid og diskusjoner. Diskuter gjerne i gruppen hva slags biologifaglige saker som har vært nevnt i mediene de siste årene.

1.8 Oppdaterte nettsider fra for eksempel WWF, Naturvernforbundet, Forskningsrådet, NINA, Miljødirektoratet, Norges Bondelag og Fylkesmannens miljøvernavdeling i ditt fylke kan gi eksakte svar på antall rovdyr i din kommune, og du kan finne argumenter fra begge sider: for eller mot rovdyr. På s. 21 i BIOS 1 ser du en grafisk framstilling som viser andeler av sauser og lam det er utbetalt erstatning for, ut frahvilket rovdyr de er antatt drept av. Antallet rovdyr varierer fra år til år. I 2017 var antallene: jerv 350, gauper 310, bjørn 125 og ulv 55. Norge deles inn i regioner, og antallet rovdyr av forskjellige arter innen hver region er et utgangspunkt for hvor mange som skal fjernes (ved skyting eller fellefangst) hvert år. Regionen som består av Finnmark og Troms, har flest av rovdyrene jerv og bjørn. Region Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag) har flest gauper, mens Hedmark har flest ulver.

1.9 Eksempler på saker der økonomiske interesser og biologisk kunnskap kan være på kollisjonskurs: utbyggingssaker (vindmøller, fabrikker, hytte- og boligområder, veier) i områder med vernede arter eller biotoper, utslipp av miljøgifter fra fabrikker som gir arbeidsplasser, oljeutvinning. Finnes slike interessekonflikter i din region?

1.10 Politisk tilhørighet avgjør gjerne om vi mener at verden har klimaendringer, og om de er menneskeskapte eller naturlige. Søk informasjon fra ulike kilder, og diskuter før dere samlet lager en argumentasjonsliste.