Kapittel 12 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 12:
Vårt sårbare naturmiljø

12.1.1
Landskapsøkologi er læren om hele landskapet, som består av en rekke forskjellige habitater, naturtyper og økosystemer. I landskapsøkologien forsøker vi å forstå sammenhengene og strukturene i landskapet og hvordan avstander og hindringer mellom habitater og økosystemer på stor skala påvirker artene som lever i landskapet.
12.1.2
Fragmentering skjer gjennom menneskeskapte inngrep som nedbygging av arealer gjennom vei-, industri- samt og hus- og hyttebygging, hogstflater, neddemming av landskap, bygging av kraftlinjer og omforming av økosystemer til for eksempel monokulturer av industriskog.
12.1.3
Dette skaper større avstander mellom egnete habitater. Det kan føre til at populasjoner isoleres, at genetisk utveksling reduseres eller forsvinner mellom populasjoner som på lengre sikt kan føre til lokal utdøing av arter.
12.1.4
Suksesjon betyr rekkefølge, og i biologien er dette beskrivelsen av hvordan artssammensetningen og økologiske forhold forandrer seg over tid. Eksempel side 367.
12.1.5
Primær betyr første, primærsuksesjon kaller vi det når arter etablerer seg på helt nye landområder der det ikke finnes arter fra før. Sekundærsuksesjon er en utvikling som skjer raskere der det allerede finnes en del arter, for eksempel utviklingen etter en skogbrann.
12.1.6
a) Store øyer og løyer nært fastland (spredningskilden) har større artsmangfold enn små øyer og øyer som ligger langt unna spredningssenteret.
b) Når leveområder for spesialiserte arter blir mindre og mindre og ligger lengre og lengre fra hverandre, så minsker sjansen for genetisk utveksling og overlevelse for disse artene. Vi kan tenke på hogstflater i en skog som vil redusere arealet og øke avstanden mellom leveområder for mange arter som lever i spesialiserte habitater, slik havet på figuren side 368 fungerer for arter på øyene.
12.2.1
Oppsplitting og ødeleggelse av leveområder, innføring av fremmede arter, miljøgifter og forurensing, overbeskatning av kommersielle arter samt menneskeskapte klimaforandringer er de viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet.
12.2.2
a) Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Den viktigste oppgaven den har er å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om norske arter og naturtyper.
b)Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over de artene som er mest truet i Norge og arter som vi har lite eller mangelfull kunnskaper om. Her er det også gjort faglige vurderinger ut fra internasjonale kriterier for artenes risiko for utdøing. Norsk Svarteliste 2007 er enoversikt over økologiske risikovurderinger for et utvalg fremmede arter som på ulike måter har kommet inn i norsk natur.
12.2.3
Bærekraftig bruk vil si å få til en balanse mellom økonomiske og økologiske resultater slik at vi sikre menneskenes behov samtidig som vi tar tilstrekkelige økologiske hensyn slik at økologiske prosesser opprettholdes og det biologiske mangfoldet bevares for framtidige generasjoner.
12.2.4
Hvis en utbygging får for store negative miljøkonsekvenser, kan utbyggingen stanses, eller den må justeres og ta mer miljøhensyn for å minimalisere skadene. Tvilen skal komme naturen til gode, og dette kaller vi føre var-prinsippet.
Forurenser betaler betyr at det må finnes sanksjonsordninger hvis ting går galt. Her er det den som påfører naturen skade som også må betale opprydding eller reparere naturen så godt det lar seg gjøre etter at skade har skjedd.
12.2.5
Den er foreløpig ikke vedtatt, men et hovedprinsipp er at norsk naturvernlovgivning skal komme opp på minst samme nivå som det vi har i våre naboland (EU). Den må bli så god at det blir ulovlig å utrydde arter og den må ivareta det sjeldneste og viktigste i vår natur gjennom vern og prinsippet om bevaring av prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Den må sikre bærekraftig bruk, at føre-var-prinsippet gjelder, at samlet naturbelastning alltid må vurderes, at miljøpåvirker har ansvaret og at forurenser betaler om ting likevel går galt.
12.2.6
Defineres ut fra grunnleggende biologisk kunnskap om et økosystem, hvordan dette fungerer og om hvilke konsekvenser menneskelig påvirkning kan ha på området. Dette krever en nøytral og omfattende fagbiologisk vurdering.
12.3.1
De faktorene som vi mennesker påfører naturen, bevisst eller ubevisst kaleler vi menneskeskapte miljøfaktorer. Eksempler er overbeskatning, ødeleggelse og fragmentering av leveområder, klimaforandringer, fremmede arter og miljøgifter/forurensing.
12.3.2
Artsutryddelse, ustabile økosystemer og uforutsigbarhet.
12.3.3
Dette er noe av de mest produktive og artsrike økosystemene vi finner i våre havområder og de er både viktige gyte- beite- og oppvekstområder for svært mange arter, inkludert kommersielle fiskearter.
12.3.4
Kråkeboller har økt voldsomt i antall og beiter ned store områder med tareskog. Populasjonsveksten skyldes trolig blant annet overfiske av torsk og steinbit, se side 374.
12.3.5
Økt havtemperatur på grunn av menneskeskapte klimaforandringer og økt næringstilførsel til havet fra omkringliggende jordbruksområder er trolig hovedårsakene.
12.4.1
a) Vanndamp, karbondioksid og metan.
b) Økt mengde drivhusgass i atmosfæren fører til at mindre varmestråling reflekteres ut fra jorden, se figur side 378.
12.4.2
FNs klimapanel som består av eksperter fra mange land fra forskjellige sentrale fagområder. De samler all tilgjengelig klimadata og foretar faglige estimeringer av klimaendringene, vurderer konsekvensene og lager objektiv klimainformasjon for det internasjonale samfunnet.
12.4.3
Artsutryddelse, økosystemforandringer, oversvømmelse av øystater og lavtliggende landområder, nedsmelting av isen på Nordpolen, mer ekstremvær samt at sykdommer sprer seg til nye områder er noen av de alvorlige konsekvensene. Se side 376-377.
12.4.4
Artstap og store forandringer kan skje med naturen. Ustabilitet, uforutsigbarhet og raske forandringer i økosystemer vil i verste fall kunne føre til betydelig forandring i vår bruk og utnyttelse av naturressurser.  
12.4.5
Figur side 378.
12.4.6
Tilbakekoblingseffekter er når negative prosesser forårsaket av menneskeskapte klimaendringer blir forsterket i kraft av seg selv. For eksempel vil skogarealet i Norge øke når temperaturen øker. Snødekte arealer vil reflektere mye solinnstråling, mens større arealer med mørk skog gjør at innstråling fra sola absorberes ved bakken i større grad og øker temperaturen ytterligere.
12.4.7
Se tabell side 381
12.4.8
Forpliktelser og konkrete tiltak er i svært liten grad fulgt opp. Også Norge har hele tiden økt sine utslipp på tross av forpliktelser om betydelig reduksjon.
12.5.1
Mange miljøutfordringer er globale og kan bare løses på globalt nivå, slik som sur nedbør, miljøgifter og ikke minst menneskeskapte klimaendringer.
12.5.2
Dette er et komplekst tema. Bevaring av intakt og fungerende natur er avgjørende for mennesker som lever i naturen og som driver naturalhusholdning på naturens premisser. Reduseres naturen mister mange folk sitt livsgrunnlag. I tillegg er intakt natur viktig for at rent og nok vann er tilgjengelig.
12.5.3
Bruk er høsting (beskatning) av ressurs(er) som skjer innenfor naturens økologiske tålegrenser. Forbruk ødelegger eller reduserer populasjoner slik at de ikke kan høstes, slik som skjedde med silda i Norge i 1960-årene, se figur side 384.
12.5.4
Arealforbruk skjer når ressursuttak fører til at økosystemet forandres totalt. Ett eksempel er når regnskog hogges og omgjøres til kvegbeite. Et annet er når vi fjerner dammene som er levesteder for salamandere i Norge, noe som har medført at våre to salamanderarter er på rødlista.
12.5.5
En monokultur er et sterkt omforma økosystem der det drives intensiv dyrking med hovedfokus på en art og som eller er svært fattig på andre arter og økologiske nisjer.
12.5.6
De har ofte få eller ingen fiender og de har ofte sterkere konkurransefortrinn når de kommer inn som nykommere. De kan utrydde eller fortrenge naturlig tilhørende arter og fullstendig overta viktige nisjer i forskjellige økosystemer. 
12.5.7
a) Dette er kjemiske stoffer som ikke finnes naturlig men som er svært like naturlige hormoner.
b) De kunstig framstilte stoffene kan komme inn i de naturlige stoffkretsløpene og inn i organismer der de forstyrrer hormonbalansen med påfølgende store og livstruende komplikasjoner for individene, særlig i reproduksjonssammenheng.
12.5.8
DDT er et kunstig framstilt sprøytemiddel som brukes for å bekjempe uønskete insekter i landbrukssammenheng. De er nå forbudt i Norge men brukes fremdeles i en rekke land. DDT er et stort globalt forurensingsproblem, særlig for arter høyt oppe i næringskjeden, slik som rovfugler.
12.5.9
(1) Vær etisk og bevisst på å selv gjøre gode miljøvalg.
(2) reduser forbruket, både av energi og forbruksvarer.
(3) meld deg inn og bli aktiv i en miljøorganisasjon og hjelp til og påvirk samfunnet rundt deg i en miljøpositiv retning.
(4) Kjøp økologisk og unngå produkter som bidrar til å ødelegge miljøet eller som er ressurskrevende å produsere og framstille.
(5) Skaff deg gode biologi og miljøkunnskaper – og bruk dem!