Kapittel 10 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 10:
Evolusjon på gennivå

10.1.1
Mikro: endringer i gener, makro: ny art
10.1.2
Prøv å forklare for en medelev
10.1.3
a) En populasjons totale samling av gener og genutgaver
b) Populasjonenes er vanligvis mindre enn artens
10.1.4
a) At det for et gen kan finnes flere genutgaver
b) Tenk selv. Diskuter.
c) 23 par kromosomer skal kombineres når en haploid sædcelle smelter sammen med en haploid eggcelle, 223 muligheter
10.1.5
Diskuter (hint: en populasjon som opprinnelig stammer fra noen få)
10.1.6
(tilvalgsstoff) se side 307
10.1.7
Det blir født for mange avkom  + at egenskaper går i arv → kun de som er best tilpasset overlever
10.1.8
a) Evolusjon krever endringer i genomet, endringer i genomet gir større genetisk variasjon som igjen gir seleksjon
b) Noen mutasjoner kan gi kreft eller de kan medføre dødelige sykdommer
c) Gjelder bare i en isolert populasjon
10.1.9
Mutasjoner som skyldes for eksempel UV behøver ikke å være positive, - ofte tvert imot
10.1.10
a) Utveksling av gener mellom populasjoner, inn- og utvandring
b) Liten variasjon
10.1.11
a) Paring skjer ikke tilfeldig
b) 1) Hunndyret vil ha den kjekkeste hannen 2) hannen liker bare store damer osv.
10.1.12
a) Tap av alleler
b) Se 10.1.13
10.1.13
a) Grunnlegger: noen få flytter fra en populasjon og etablerer en ny populasjon et annet sted. Flaskehals: nesten alle i en populasjon dør, begge deler gir mindre genetisk variasjon i den nye populasjonen(eks. i boka, søk på Internett)
b) Populasjonen får et mindre og mindre genlager, og kan til slutt dø ut ved store miljømessige endringer.
10.1.14
a) Mindre genlager, endret seleksjon
b) Større genlager, endret seleksjon
c) Innavl er svært uheldig fordi den genetiske variasjonen mellom individene blir liten
10.2.1
a) Naturlig: styrt av naturens seleksjon, kunstig: styrt av mennesker
b) Kunstig vil jo si at menneskene fjerner de som de ikke ønsker. Da behøver de ikke ”å dø ut av seg selv”
10.2.2 og 10.2.3
Internett og/eller diskusjon
10.2.4
a) Seleksjon er selve essensen i Darwinismen: ”survival of the fittest”. Seleksjon er selve drivkraften i evolusjonen.
b) Ved å lære seg å bruke redskaper, snakke, reise opp kroppen osv. skjedde det en utvikling som gjorde at mennesket overlevde, i motsetning til de artene som liknet mennesket, men som ble selektert bort
10.2.5
Tørke, mye nedbør, skiftende temperaturer osv.
10.2.7
Se side 314
10.2.8
a) De to typene seleksjon, stabiliserende og retningsbestemt, gir alltid flest individer som er ”gjennomsnittlige”
b) Disruptiv seleksjon favoriserer ytterpunktene, eks. i et vann hvor det er steindekket bunn kan det være smart å være liten fisk som lett kan gjemme seg eller stor fisk som er mer aggressiv og lettere kan kjempe om maten i fritt farvann
10.2.9
Både i 2009 (Finnmark) og tidligere (Dovre) har store deler av reinstammen dødd ut fordi det har gått snøras. En slik naturkatastrofe rammer ikke bare de svake individene og den virker ikke positivt på seleksjonen.
10.2.10
Se sammenlikningen mellom pattedyr og australske pungdyr, side 317. Likhetene viser ikke slektskap, men at evolusjonen har gått i samme retning i Australia og ”på fastlandet”.
10.3.1
Vertikal er fra foreldre til barn. Horisontal er mellom individer av samme art eller mellom individer av ulike arter (eks. bakterier)
10.3.2
b) Bakterien får nye gener og dermed nye egenskaper. Bakterien fungerer som vektor og overfører nye gener/egenskaper til planten.
10.4.1
Prezygotisk: før befruktningen, organismer lever atskilt og parer seg ikke
Postzygotisk: nærstående arter parer seg og får et sterilt avkom (hybrid)
10.4.2
Geografisk atskillelse, spesialisert valg av mat/nisje/partner osv., trives under ulike livsbetingelser, seleksjon (stabiliserende, retningsbestemt eller disruptiv), ny art
10.4.3
Vanligvis en steril, relativt aggressiv krysning av orrfugl og storfugl
10.4.4
a) ”Mer enn diploidi”, dvs. flere enn to av hvert kromosom, flerdobling av kromosomtallet
b) Potet, hvete, tobakksplante
c) Får større genetisk variasjon ved ikke-kjønnet formering
10.4.5
Lav = alge + sopp, eller
Lav = blågrønnbakterie + sopp
10.5.1
Viser likheter og forskjeller
10.5.2
Bestemmelse av baserekkefølgen i DNA-molekylet
10.5.3
Se eks. nederst på s. 325
10.5.4
Les s. 326 – 327, søk på Internett på flere av de latinske navnene som er forløperne for det moderne mennesket.
10.5.5
Forløperne for det moderne mennesket og neandertalerne skilte lag for 500 000 år siden. DNA fra neandertalknokler og det moderne mennesket er sammenliknet. Neandertalerne og Homo sapiens levde side ved side.