Kapittel 9 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 9:
Evolusjon - til utviklingen av mangfoldet på jorda

9.1.1
Både genene – arven – og miljøet rundt deg påvirker fenotypen din.
9.1.2
a) For mellom 100 000 og 200 000 år siden.
b) 3,8 mrd år siden
9.1.3
Likhetstrekk, fossilfunn og DNA-analyser
9.1.4
a) Utvikling fra tidligere enkle livsformer til nåtidens flercellete og mer avanserte.
b) tja, - om ”noen” år vil mange av dagens nålevende arter være borte (vi?) og nye ha oppstått.
9.1.5
Carl von Linne
9.1.6
a) Alt er skapt.
b) Variasjon innenfor en art, likheter mellom artene, gradvis overgang fra enkle til mer avanserte organismer.
9.1.8
a) Forsteinete organismer, avtrykk av levende organismer.
c) Organismen blir pakket inn i sand eller leire som blir trykket sammen så hardt at det blir til stein. Dannelse av fossiler krever helt spesielle betingelser (bl.a. riktig trykk og temperatur).
e) Noen organismer er så myke at de blir klemt i stykker.
9.1.9
Biolog, Charles Darwins farfar, mente at det foregår en kontinuerlig utvikling.
9.1.10
a) Tilegnete egenskaper går i arv.
b) Vi vet at egenskaper du tilegner deg – eks. bli flink i biologi, ikke går i arv til barna dine.
c) Vi kan undersøke egenskaper hos mennesker i 2 – 3 – 4 generasjoner og se om tillærte egenskaper går i arv.
9.2.1
a) Utvikling gjennom naturlig utvalg, ”survival of the fittest”
b) Så på fossiler. Registrerte forskjeller på finker, for eksempel nebbstørrelse avhengig av kostholdet.
9.2.2
Den forklarer hvordan livet har utviklet seg (men ikke hvordan det oppstod)
9.2.3
I motsetning til andre evolusjonsteorier, foreslo Darwin en logisk mekanisme som drivkraft for det naturlige utvalget.
9.2.4
Den som best er tilpasset omgivelsene, vil overleve konkurransen.
9.2.5
Darwin skrev en flere hundre sider lang bok med begrunnelser for hvordan evolusjonen hadde skjedd, mens Wallace bare hadde en enkel beskrivelse på noen få sider.
9.2.6
Han observerte kjempeskilpadder, flere fuglearter og mange blomsterplanter.
9.2.8
Konkurranse mellom individer av samme art. Bare de best tilpassete individene overlever, de andre får ikke føre genene sine videre og deres gener går til grunne.
9.2.9
a) Klima, naturforhold, mat, fiender, individer av samme art avgjør størrelsen på bæreevnen.
b) Bæreevnen er et uttrykk for antall individer som kan leve i området. Dersom antallet individer overstiger bæreevnen, blir konkurransen for sterk og mange individer går til grunne.
9.2.10
a) Østerriksk munk som drev med krysningsforsøk, erteplanter. Så på 7 egenskaper.
c) Han ble oversett av kirken, som ikke ville at en teori om arv skulle bli offentliggjort. Teorien slo jo beina under skapelsesberetningen.
d) Han var den første som lanserte begrepet gener.
9.2.11
a) Arvestoffet ligger i kjernen og det er (vanligvis) upåvirket av omgivelsene. Tysk zoolog, Weismann, 1900.
b) Arvestoffet blir overført uforandret fra generasjon til generasjon.
9.2.12
a) 1953
b) Polypeptider/proteiner.
c) Bare dersom det foregår mutasjoner i DNA, kan organismene forandre seg.
d) Punkt- eller kromosomutasjoner
9.2.13
Dersom et individ får mutasjoner i noen celler, kan det gi kreft. Dersom mutasjonene skjer i kjønnscellene, vil de påvirke avkommet. Etter lang tid kan mange mutasjoner gi en ny art. En art kan dø ut dersom mutasjonene gjør at den blir mindre tilpasset.
9.2.14
a) Individer som lever i forskjellig miljø, for eksempel dunbjørk og fjellbjørk, løvetann på eng og i plen, gran danois og puddel.
b) Arter som lever i samme type miljø, ofte konkurrerende arter. For eksempel kjøttmeis og blåmeis, svartmeis og granmeis, svartrotte og brunrotte, veps og blomsterflue.
9.2.15
a) Mutasjoner er ”motoren” som driver evolusjonen framover.
9.2.16
a) Avl betyr at vi gjør et kunstig utvalg basert på de egenskapene vi ønsker.
b) Husdyr og matplanter.
c) Ca. 10 000 år (siden vi ble bofaste)
9.2.17
a) Kunstig utvalg.
b) De kan pare seg og få fertilt avkom.
c) Kanskje, hvis det går mange år og ulike raser ikke lenger kan få fertilt avkom.
9.2.18
a) Forskjeller: genteknologi går raskere og kan lettere gå galt. Likheter: vi får nye raser eller arter med nye egenskaper.
b) Utvikling, enten den skjer ved naturlig eller kunstig utvalg, tar laaaang tid.
9.2.19
Internett. Søk på dinosaurer og fugler i for eksempel Kvasir.
http://www.toyen.uio.no/dinosaurer/Katalog/er_fuglene_dinosaurer.htm
9.2.20
Klimatiske forhold (temperatur, fuktighet, lys)
9.2.21
a) forklaringen bør likne den som står i boka for galapagosfinkene, side 284
b) eksperimenter for å teste giftighet, f.eks med insekter, mus osv., deretter velge ut de som er minst giftige og avle videre på dem
c) de som lager gift blir ikke spist og derfor fører de genene sine videre
9.3.1
a) krystallstrukturer, prioner og RNA kan kopiere seg selv
b) En organisme har liv når den kan vokse og mangfoldiggjøre seg.
9.3.2
a) Nei, per definisjon ikke.
b) Virus formerer seg ved at de går inn i levende celler og bruker cellematerialet til å lage kopier av seg selv
9.3.3
a) vanndamp + metan + ammoniakk + div. + elektriske utladninger → aminosyrer + andre organiske molekyler
b) Nei
9.4.1
Enkle celler for 3,8 mrd. år siden.
9.4.2
a) Utviklingen av fotosyntetiserende organismer som dannet oksygen og drepte de organismene som ikke tålte oksygen. Meteorittnedslag som utryddet bl.a dinosaurene.
c) Drivhuseffekten som skyldes bl.a økt utslipp av karbondioksid og som kommer til å utrydde mange arter fordi jordas temperatur øker.
9.4.3
a) Utvikling av aerob celleånding.
b) 21 %
c) Ja, mange bakterier som lever på steder uten oksygen, f.eks i mudder på bunnen av hav og innsjøer.
9.4.4
a) Bakterier (og arkeer) har ikke kjernemembran rundt arvestoffet.
b) For 2,8 – 3 mrd. år siden.
c) For 0,75 mrd. år siden.
9.4.5
Flatehogst, store flater. Stikkord: fragmentering, korridorer, avstand mellom gjenværende skogsøyer og størrelse på hogstflata. Kan bli langt mellom individene og vanskelig å møtes.
9.4.6
Planteetere spiser opp plantene. Rovdyr spiser andre dyr. Sykdomsframkallende mikroorganismer kan utslette individer og populasjoner. Dyr legger igjen avføring som fungerer som gjødsel.
9.4.7
En ”vellykket” art kan være en art som vinner konkurransen med individer av samme art (og evt. med individer fra andre arter). En ”vellykket” art kan være en tilpasningsdyktig art, en generalist (ikke en spesialist) som kan tåle miljøforandringer.
9.4.8
Søk på Internett, tips til stikkord: Australopithecus og Homo (to slekter med stamfedre/mødre)