Kapittel 8 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 8:
Bioteknologi

8.1.1
All teknologi som benytter levende organismer eller levende celler til å framstille produkter. Innen genteknologi endres arvestoffet.
8.1.2
Ost, surmelk, rakfisk,
8.1.3
En GenModifisert Organisme
8.1.4
Tips: søk på ordene på Internett.
8.2.1
Den genetiske koden er universell.
8.2.2
a)       Til å klippe og lime DNA.
b)      Klipper og limer bestemte sekvenser av DNA.
c)      Bakterier
8.2.3 og 8.2.4
Se side 236-237.
8.2.5
bærer
8.2.6
små sirkelformete kromosomer hos bakterier
8.2.7
virus har DNA (eller RNA)
8.2.8
b) For å undersøke om bakteriene er blitt GMO, lar vi dem gro på et medium med den spesielle typen antibiotika, og dersom bakterien overlever, er den blitt GMO.
8.2.9
Se side 239
8.2.10
a)       Vanskelig å overføre gener til enfrøbladete planter vha bakterier. Hos dyr må genene overføres til eggceller.
b)       Kan ikke overføre til alle cellene i en hel organisme.
c)       Tenk!
8.2.11
F.eks: a) genkanon og b) mikroinjeksjon.
8.3.1
Skiller individer av samme art basert på genetiske forskjeller
8.3.2
celler
8.3.5
Beslektete individer har likheter i sitt DNA.
8.3.6
a)       Sædcellens mitokondrier ”brenner opp” når sædcellen svømmer for å komme til eggcellen.
b)       Mitokondriene har DNA.
8.3.7
Rovdyr, for å kartlegge bestanders størrelse, vandringer og slektskap.
8.4.1
Soya, bomull
8.4.3
Kan sette inn gener for produksjon av A-vitamin (eller andre vitaminer) i vanlige matplanter.
8.4.4
a)       For å få husdyrene til å vokse raskere.
b)       Skjelettskader og slitasje, muskelskader
c)       Søk på Internett.
8.5.1
Grunnleggende forskning, til forskjell fra anvendt forskning
8.5.2
a)       Samlet arvestoff hos en organisme.
b)       22 000
c)       hittil: 1800
8.5.3
a) Se side 248
8.5.4
a)       Organismer som det forskes genteknologisk på fordi de er enklere, billigere og forskningen er tillatt.
b)       I og med at den genetiske koden er universell, er resultatene overførbare til mennesket.
c)       Spør i klassen, diskuter saken og ta en avstemning.
8.5.5
Biologi + informatikk + matematikk + fysikk + evt. også flere fag.
8.6.1
a)       De ga oss kjennskap til strukturen av DNA
8.6.2
Menneske-gen for insulinproduksjon satt inn i bakterie.
8.6.3
Kroppen oppfatter overflateproteiner på bakterier og virus som antigener og forsøker å kvitte seg med dem ved å danne antistoff mot dem.
8.6.4
a)       antigenliknende stoff
b)       kroppen danner antistoff mot antigenet
c)       Kan få dyr og planter til å produsere vaksinen, dvs. antigenet, og så får vi vaksinen som mat.
8.7.1
8.8.1
a)       Uspesialiserte celler som gir opphav til nye celler fordi de hele tiden deler seg.
b)       Ja, alle kroppscellene gjør det
c)       Celletyper som er spesiliserte fra stamceller og som har spesielle oppgaver i vevstypene, eks. muskelceller, røde blodceller osv.
8.8.2
20.
8.8.3
a)       Celler som kan gi opphav til alle celler i et født individ, kan isoleres fra embryo eller foster.
b)       Stamceller som bare kan danne en eller få typer spesialiserte celler, eks. kan multipotente muskelstamceller bare gi muskelceller. De kommer fra fødte individer
8.8.5
Les på side 259, metoden er beskrevet der. C) og d) må du selv svare på.
8.8.6
Folk med beinmargskreft
8.8.7
Suges ut av beinmargen ved hjelp av en sprøyte.
8.8.8
Kan fryses ned og lagres i årevis.
8.8.9
Celler fra en donor kan mangedobles og bli gitt til mange flere mennesker.
8.8.10
a)       De er uspesialiserte og kan programmeres til å bli forskjellige typer spesialiserte celler.
b)       pluri = flere, potent stammer fra potensiell = utviklingsdyktig, mulig.
8.8.11
Retrovirus kan brukes til å endre vanlige spesialiserte kroppsceller slik at de kan bli pluripotente stamceller
8.8.13
a)       Uhemmet deling
b)       Aggressiviteten til ulike kreftformer varierer: noen vokser enormt kjapt og tar næring fra omkringliggende vev samtidig som de trykker på omkringliggende celler og organer. Kreftformer kan være mindre farlige dersom de befinner seg i organer eller deler av organer som kan fjernes.
8.8.14
a)       Genetisk skadet stamcelle som gir opphav til kreftceller.
b)       Selv om kreftcellene blir drept eller skåret ut, vil kreftstamcellene fortsatt kunne være igjen.
c)       Telomerer er som klippekort for celledelinger. De finnes på enden av alle kromosomer og bestemmer hvor mange ganger cellen skal få dele seg. En deling gjør at ett klipp tas bort. Hos stamceller, som produserer enzymet telomerase, vil telomerasen sørge for at celledelinger ikke ”koster” et klipp..
8.9.1
Det første klonete pattedyret, klonet fra celle tatt fra voksent dyr.
8.9.2
a)       Kloning er kopiering, av individ eller organer.
b)       En kjønnscelle minus kjernen + en kjerne fra en eggcelle = en diploid celle som ved dyrking gir opphav til et nytt individ.
8.9.3
c)       kloning for å produsere et nytt individ
d)       kloning for å produsere en blastocyst som skal brukes til forskning (eller til å lage et nytt organ)
e)       Få fram nye individer eller organer.
8.9.5
Kopiere verdifulle dyr.
8.9.7
a)       nei
b)       I Norge er kloning av virveldyr og krepsdyr forbudt, alle andre er tillatt.
8.9.8
Søk på nettet eller spør fastlegen.