Kapittel 7 (2008)

Råd og vink til kapittel 7
Arven

Oppgave
Tips
7.1.1
Genetikk er læren om hvordan egenskaper nedarves.
7.1.2
Se side 194
7.1.3
Genetisk analyse vil si at man teller avkom med bestemte egenskaper etter krysningsforsøk og utfra det forutsi genkombinasjoner i de ulike generasjonene.
7.1.4
Se side 195. Se gjerne på side 251 i kapittel 8 også.
 
 
7.2.1
Nei. Kromosomtall har ingen sammenheng med størrelse eller hvor avansert en organisme er. Store organismer kan ha både få og mange kromosomer, det samme kan små organismer ha.
7.2.2
Se side 195-196
7.2.3
Å være homozygot for en egenskap vil si å ha den samme utgaven av genet på begge kromosomene i et kromosompar, f eks RR eller rr
7.2.4
Klarer du å finne noen andre eksempler enn de som står i boka?
7.2.5
Se side 197.
 
 
7.3.1
Hvordan kjønnscellene fra hver forelder kan bli kombinert i neste generasjon
7.3.2
b) 0 %
c) 25 % har rr og dør, mens 75 % overlever
d) Dersom de 25 % med rr stadig fjernes, vil det likevel hele tiden være 75 % som overlever, og antallet rotter øker.
7.3.3
Monohybrid arv: vi ser på arv av kun ett genpar, f.eks. Rr
Dihybrid arv: vi ser på arv av to genpar som nedarves uavhengig, f.eks. Rr og GG
7.3.4
Se side 198-199
7.3.5
Søk på nettet
7.3.6
Se side 194 og 198-199
7.3.7
Ved en testkrysning krysser du et individ med ukjent genotype med et individ som er homozygot recessivt. Utspaltingsforholdet vil da avsløre den ukjente genotypen.
7.3.8
Analysere resultatene av krysninger som har skjedd, lage stamtavler basert på fenotyper, gentester
7.3.9
Letal genotype, enten AA eller aa
7.3.10
a) A og a
b) BC, Bc, bC og bc
c) AB
d) aBC, aBc
7.3.11
Sett opp krysningsskjemaer. Bruk eksemplene med krysning av erter gjennom avsnitt 7.3
 
 
7.4.1
Se side 203-206
7.4.2
a) Gener som ligger på forkjellige kromosompar nedarves uavhengig
b) Ja, for arv av blodtype er ikke kjønnsbundet
c) Lene kan ha genotypen BB eller B0, Aleksander kan ha genotypen AA eller A0. Sett opp krysningsskjemaer utfra dette.
d) Elin får blodtype 0 fordi moren hennes, Maren, har genotypen B0. Elin har 50% sjanse for å arve genet for blodtype 0 fra moren. Når faren til Elin har blodtype 0, har han genotypen 00. Så Elin vil kun arve gen for blodtype 0 fra faren sin.
7.4.3
Se side 207
7.4.4
Se side 207
7.4.5
a) Ved vanlig dihybrid nedarving og heterozygot genotype blir utspaltingsforholdet 9:3:3:1. Her er forholdet 1:2:1, dvs at vi får et helt annet utspaltingsforhold og at genene er koplet.
7.4.6
Se side 210.
7.4.7
a) Forventede genotyper i F1 er XRXR, XRY, XRXr, XrY
Hunner med røde øyne og 50 % sjanse for hanner med røde øyne/ 50 % sjanse for hanner med hvite øyne
b) I P-generasjonen må da hunnen hatt XrXr  og hannen XRY
7.4.8
Mor har XFXf og er bærer, far har XFY. Sannsynligheten for fargeblinde døtre er 0 %, sannsynligheten for fargeblinde sønner er 50 %.
 
 
7.5.1
Se side 212 og 214
7.5.2
Se side 213
7.5.3
Se side 212-213
7.5.4
Se side 215
7.5.5
a) Tt X Tt
 
 
T
t
T
TT
Tt
t
Tt
tt
 
Sannsynligheten (P) for at tt dør tidlig i barneårene: P(tt) = ¼, 25 % sjanse.
Helt frisk: P(TT) = ¼, 25 % sjanse
Thalassemia minor: P(Tt) = ¼, 50 % sjanse
b) DNA blir «kopiert» til RNA. RNA-et angir aminosyresammensetningen i proteinet. Proteinet gir egenskapene.
En feil base i DNA-et kan gi en feil aminosyre og dermed et annet protein, et protein med helt andre egenskaper enn det opprinnelige. 
c) TT gir 30 % sjanse for å dø av malaria.
Tt eller tt gir 0 % sjanse for å dø av malaria.
Elizabeth: Tt. Sum 9 barn, 3 døde av malaria (de må ha TT).
Ingen barn tt. Mannen har sannsynligvis TT.
Sarah: Tt, 9 barn, 3 døde av t. major (de må ha tt).
Mann Tt. Ikke tt, for da ville han ikke ha levd lenge nok til å kunne formere seg.
Sarah (Tt) og mannen (Tt) kan få barn som er mottakelige for malaria. 
d) Elizabeth + mann: Tt X TT
Krysningsskjemaet viser:
50 % sjanse for Tt, ikke malaria.
50 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.
0,50 X 0,30 = 0,15
Elizabeth og hennes mann har 15 % sjanse for å få barn som dør av malaria og 85 % sjanse for friske barn.
Sarah+ mann: Tt X Tt
Sarah og mannen har 75 % sjanse for Tt eller tt, ikke malaria. Derav 50 % som har Tt, lever, og ikke får malaria. 25 % dør tidlig av tt.
25 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.
0,25 X 0,30 = 0,075
Sum sjanse for døde: 25 % (tt) + 7,5 % (TT + malaria) = 32,5 %
67,5 % sjanse for friske barn.
7.5.6
Les mer om gentester på side 221
7.5.7
Se side 219-221
 
 
7.6.1
Se side 221
7.6.2
En monogen sykdom skyldes bestemte genvarianter av ett bestemt gen, f.eks. nervesykdommen Huntingstons sykdom. Finn ut mer om denne sykdommen eller en annen monogen sykdom.
7.6.3
Se side 222-223
7.6.4
Si din mening om dette.
 
 
7.7.1
Genterapi er bruk av genetisk materiale for å behandle sykdom. Les mer på side 225.
7.7.2
Det er mange tekniske problemer knyttet til metodene. Også mange etiske spørsmål kommer inn i bildet
7.7.3
Se side 226