Kapittel 6 (2008)

Råd og vink til kapittel 6
DNA er arvestoffet

Oppgave
Tips
6.1.1
DeoxyRibonucleic Acid
6.1.2
RNA. Forkortelse for RiboNucleic Acid
6.1.3
Se side 152
6.1.4
DNA beskyttes mot skader og nedbrytning
6.1.5
Mitokondriene samt kloroplaster hos planter og alger
 
 
6.2.1
Se side 154
6.2.2
Et nukleotid er bygd opp av tre deler: et sukker, et fosfat og en base. Se boka side 154-155.
6.2.3
a) Rekkefølgen i basene i DNA (adenin, guanin, cytosin, tymin) bestemmer de arvelige egenskapene
b) Rekkefølgen av basene i DNA-et til en organisme kalles DNA-sekvensen.
6.2.4
Se side 155
6.2.5
a) Hydrogenbindinger er svake bindinger som lett kan brytes slik at en dobbelttråd kan deles i to enkelttråder.
b) Kovalente bindinger som holder nukleotidene sammen er sterke bindinger som er vanskelige å bryte. Det gjør at en tråd ikke så lett ”ryker”.
6.2.6
Se side 156
6.2.7
Det skyldes basenes struktur. Kun A og T og G og C ”passer sammen”. Se side 156
 
 
6.3.1
Før en celle deler seg må det dannes en identisk kopi av arvematerialet slik at de to nye dattercellene blir genetisk like.
6.3.2
Replikasjon er prosessen der DNA blir kopiert.
6.3.3
Prøv selv. Og bruk boka side 157-160 til hjelp.
6.3.4
Templattråd er et mønster eller en modelltråd. Templattråden er en av enkelttrådene i DNA-et, og templattråden brukes som mønster når det skal lages en ny enkelttråd i replikasjonsprosessen.
6.3.5
Du finner den samme figuren på side 158 i boka, men med forklaringer.
6.3.6
En RNA-primer er en kort RNA-bit som fester seg på enden av en DNA-templattråd som skal kopieres. Primeren gjør at DNA-polymerasen har noe å bygge videre på når en ny DNA-tråd syntetiseres.
6.3.7
Se side 159-160
6.3.8
Både DNA-polymerase og andre mer spesialiserte enzymer har en korrekturlesingsfunksjon for å fjerne nukleotider som er satt inn feil eller rette opp feil som er oppstått seinere i replikasjonen.
 
 
6.4.1
a) Mitose og meiose
b) Fordi mitose og meiose innebærer en deling av en cellekjerne, og det er kun eukaryote celler som har cellekjerne. Prokaryote celler kopierer sitt DNA ved replikasjon og deretter deler cellen seg i to.
6.4.2
Se side 161-162
6.4.3
Interfasen: cellen vokser, proteiner og celleorganeller blir produsert, DNA kopieres.
Delingsfasen: todeling av kjernen og så en todeling av cellen.
6.4.4
Se side 162-163
6.4.5
Se side 163 hvis du trenger hjelp til tegningen din
6.4.6
Se side 164-165
6.4.7
To homologe kromosomer er ikke identiske fordi for de kan inneholde ulike varianter av det samme genet.
6.4.8
Se side 165-166
6.4.9
Se side 167. Der finner du en sammenlikning av mitosen og meiosen.
 
 
6.5.1
Det vil si at alle celler i kroppen, med få unntak, inneholder alle gener. Det vil variere fra celle til celle akkurat hvilke gener som slås på og brukes. Eksempler på celler som ikke inneholder alle gener er kjønnsceller og røde blodceller.
6.5.2
Se side 168
6.5.3
DNA er dobbelttrådet, RNA er enkelttrådet. DNA inneholder sukkeret deoksyribose, mens RNA inneholder ribose. I RNA er basen tymin byttet ut med uracil. DNA er svært lange molekyler, RNA er korte avskrifter av en del av en DNA-tråd. DNA her relativt lang levetid, RNA brytes raskt ned. DNA fins kun i kjerne hos eukaryote celler, RNA fraktes ut av cellekjernen og til cytoplasmaet. Kan du komme på enda flere forskjeller?
6.5.4
Se side 169
6.5.5
Les side 168-170 og prøv å skrive dette med dine egne ord
6.5.6
RNA-polymeraser er enzymer som fester seg til DNA i det området som kalles promotoren. De åpner dobbelttråden og binder RNA-nukleotider som er komplementære til DNA-templattråden sammen til en RNA-tråd.
6.5.7
Se side 170
6.5.8
Se side 170-171
 
 
6.6.1
Translasjon er den prosessen der informasjonen i mRNA-tråden blir lest av ribosomene, som henter inn riktige aminosyrer og bygger dem sammen til polypeptider.
6.6.2
I DNA er språket de fire ulike basene og rekkefølgen på dem. I proteiner består språket av tripletter, 3 baser, som koder for en bestemt aminosyre. Aminosyrene settes så sammen til polypeptider som kveiles og bearbeides til ferdig protein
6.6.3
Se side 171 + figur side174
6.6.4
Den genetiske koden vil si sammenhengen mellom kodonene og aminosyrene de koder for.
6.6.5
Se side 171
6.6.6
Les side 175 og se på figuren, og prøv å beskrive det som skjer.
6.6.7
Se figur nederst på side 174 hvis du trenger hjelp til tegningen din
6.6.8
Aminosyrene settes sammen til polypeptider, dvs lange kjeder med aminosyrer bundet sammen med peptidbindinger. For at vi skal få et funksjonelt protein må kjeden kveiles og ofte endres. I noen tilfeller må en kofaktor festes til og så må proteinet frigjøres.
 
 
6.7.1
Se side 177.
6.7.2
Se side 178-179
6.7.3
Unntak er kjønnsceller (halvert kromosomtall), røde bloceller (mangler kjerne), noen hvite blodceller setter sammen gener på nye måter bl.a. for å danne det store mangfoldet som fins av antistoffer og reseptorer.
6.7.4
Se side 179
6.7.5
Når det blir produsert mange kopier av et protein/mRNA sier vi at genet som koder for proteinet er sterkt uttrykt.
6.7.6
Se side 179-180
6.7.7
Se side 182
6.7.8
Celler kan kommunisere over lang og kort avstand. Celler kan kommuniserere ved direkte kontakt, eller ved at molekyler kan vandre mellom naboceller. Celler kan kommunisere over lengre avstand ved å sende ut signalmolekyler som f.eks. hormoner.
6.7.9
Se side 184