Kapittel 5 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 5
Aerob og anaerob celleånding

5.1.1
sola
5.1.2
a) metabolisme = stoffskiftet
katabolisme = store molekyler blir brutt ned til mindre
anabolisme = små molekyler blir bygd sammen til større
b) katabolismen. Store, organiske molekyler brytes ned til karbondioksid og energi.
5.1.3
a) autotrofe organismer bruker energi til å produsere, heterotrofe produserer ingenting; de må få maten sin fra de autotrofe produsentene
b) aerob celleånding foregår med oksygen mens anaerob foregår uten oksygen
5.1.4
til arbeid og bevegelse, til å bygge nye celler og vedlikeholde gamle
5.1.5
fett – fettsyrer og glyserol
proteiner – aminosyrer
karbohydrater – mindre karbohydrater, for eksempel glukose
5.1.6
ATP, NADH, FADH2
5.2.1
spesielle organer der oksygen blir tatt opp og karbondioksid blir skilt ut. Trakeer (insekter), gjeller (fisk, noen insektlarver), lunger (amfibier, krypdyr, fugl, pattedyr)
5.2.2
a) cytosol
5.2.3
a) tilgang på oksygen gjør at pyrodruesyre blir brutt ned aerobt
b) anaerobt: etanol, smørsyre, melkesyre, eddiksyre
aerobt: karbondioksid
5.2.4
koenzymA bindes til tokarbonforbindelsen som skal inn i Krebssyklus, og koenzymA transporterer tokarbonforbindelsen inn for deretter å løsne og kunne brukes på nytt
5.2.5
a) i den første delreaksjonen blir sitronsyre dannet
b) bruk egne ord, øv deg på å skrive (for det må du på en prøve og på eksamen)
5.2.6
a) i den indre mitokondriemembranen
b) skriv selv!
5.2.7
vi mangler enzymene som skal til for å lage etanol som sluttprodukt ved anaerob ånding
5.2.8
Se side 132 og 134
5.2.9
repeter de tre delene av aerob ånding, legg vekt på å nevne hvordan:
- enzymer deltar i alle delreaksjoner
- tilstedeværelse av oksygen ”drar” pyrodruesyre inn i Krebssyklusen
- mye ATP til stede kan hemme enzymer som deltar i reaksjonene
5.2.10
energi blir bare overført
5.2.11
feil: foregår forskjellige steder (mitokondrier/kloroplaster), helt forskjellige reaksjoner og enzymer som deltar
5.2.12
a) Se side 85: cyanid er en irreversibel inhibitor som stopper enzymer som skal delta i den aerobe åndingen
b) mennesker kan ikke overleve med bare anaerob celleånding. Vi får for lite energi til transport, mekanisk og kjemisk arbeid
5.2.13
a) TJA: vi kan jo ikke leve uten. Vi forbrenner maten vi spiser og vi får dannet ATP.
b) Se side 133
c) Elektroner blir ikke transportert fra protein til protein. Elektrontransportkjeden får ikke energi til å føre hydrogenioner inn i det innerste rommet av mitokondrien, og derfor vil få hydrogenioner passere membranen gjennom ATP-aseportene; - det blir dannet lite eller ikke noe ATP.
d) forbruket av oksygen minker fordi få hydrogenioner passer ATP-ase-portene for deretter å kunne binde seg til oksygengass og danne vann
5.3.1
eddiksyrebakterier, gjærsopp, menneskeceller
5.3.2
litt i brød, men det meste fordamper ved steiking (mer i deig enn i ferdig brød)
litt i surmelk (har hørt at å drikke 20 liter surmelk gir en promille på 0,5)
5.3.3
så lenge det er nok næringsstoffer, kan de organismene som lever anaerobt bare fortsette å utnytte maten mindre effektivt.
Så lenge det finnes anaerobe nisjer vil det finnes organismer som lever anaerobt
5.3.4
a) alle aerobe organismer, også planter, bruker oksygen til celleånding
b) fett og proteiner går også inn i krebssyklusen, en del blir dannet av mellomprodukter i syklusen
c) i cytoplasmaet
d) mitokondriene trenger ikke CO2!
e) hydrogenioner transporteres gjennom fordi elektroner hopper fra protein til protein og da blir litt energi ”frigitt”, dvs. den blir brukt til hydrogenionepumpingen
5.3.5
eddik, melkesyre, etanol
5.3.6
sammenlikn tabellen på s. 132 med likningene på side 137
5.4.1
Se side 138
5.4.2
høyere BMI, beveger seg mer
5.4.3
energi mobiliseres fra korttidslagrene når vi trenger energi raskt, mens energi lagret i langtidslagrene (glykogen, fett) først kan mobiliseres etter at makromolekylene er spaltet i mindre molekyler (glukose, fettsyrer, glyserol)og deretter gått inn i glykolysen, krebssyklusen og den oksidative fosforyleringen
5.4.4
makro: fett, karbohydrater, proteiner, vann
mikro: mineraler, vitaminer
5.4.5
a) det er ikke alltid en sammenheng mellom energiinnholdet og næringsinnholdet, dvs. byggesteinene vi trenger
b) vitaminer (mange er koenzymer), mange mineraler (mange er kofaktorer i essensielle enzymer) og fiber (øker peristaltikken)
5.4.6
vi kan selv produsere ca. halvparten av aminosyrene vi trenger, for eksempel fra karbohydrater, mens vi må få resten gjennom maten
5.4.7
a) umettet har dobbeltbinding(er) mellom karbonatomene i fettsyrene, mens mettete bare har enkeltbindinger
b) omega-3 har den første dobbeltbindingen mellom karbonatom 3 og 4, regnet fra enden av fettsyren. Innsiden av blodåreveggene blir glatte, blodårene blir elastiske.
c) hoper seg opp i blodet, kan være med på å danne tette blodårer
5.4.8
flerumettet fett gjør blodåreveggene glatte og elastiske, men for mye blir brukt til å lage et langtidslager for energi, dvs. fett på rumpa, magen osv.
5.4.9
a) tyroksin
b) Tyroksin skal styre forbrenningen slik at karbohydrater blir forbrent framfor fett og proteiner. Når det er kaldt en periode, øker produksjonen av tyroksin, og basalstoffskiftet øker. Basalstoffskiftet er de livsnødvendige prosessene som foregår hele tida. transport ut og inn av celler, hjertet slår, hjernen er i aktivitet, lungene trekker inn luft, natrium/kaliumpumpa i nervesystemet fungerer osv. Hvis skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin, kan vi få hypotyreose: for lav forbrenning, fryser lett, trøtt, lett for å legge på seg. (Ved en for stor produksjon av tyroksin i skjoldbruskkjertelen (hypertyreose) kan kroppen bli for aktiv: hjertet slår for raskt, huden svetter og blir varm, magen og tarmene arbeider for mye, vekttap.)
5.4.10
diskuter i klassen
5.4.11
les på varedeklarasjonen, lag en oversikt