Kapittel 4 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 4
Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess

4.1.1
a) autotrofe, foto- eller kjemoautotrofe
b) de som binder solenergi og lager glukose
c) et fargestoff (pigment) som kan absorbere energien i sollyset
4.1.2
sjekk Internett, evt. tenk tilbake på Biologi 1
4.1.3
aerobt: med oksygen, anaerobt: uten oksygen
4.1.4
Se side 103, både med ord og formler
4.2.2
a) for å absorbere solenergien
b) kan absorbere flere bølgelengder av lyset
4.2.3
i pigmenter festet til cellemembranen og innbuktninger i cellemembranen
4.2.4
a) i kloroplaster i alle grønne planteceller
b) fargestoffet klorofyll er grønt
4.2.5
karoten: gult, oransje, rødt
xantofyll: brunt
fykocyanin: blålilla
faeofytin: brunt
4.3.1
heliotropisme: evnen til å vende bladene mot lyset ettersom sola beveger seg på himmelen i løpet av dagen
fototropisme: planter vokser mot lyset, for eksempel stueplanter som vokser vendt mot et vindu
4.3.2
Se side 105
4.3.3
omdannes til faeofytin, som trekkes ned i stengel og røtter og brukes til byggesteiner for nytt klorofyll til våren
4.3.4
stroma: væskefylt rom i kloroplasten
granum: blære dekket av membran, flyter i stroma
tylakoidmembran: membranen rundt granum
4.3.5
Se side 106
4.3.6
a) en fusjon mellom en fotosyntetiserende blågrønnbakterie og en eukaryot celle resulterte i en mutualistisk symbiose
4.4.1
a) den lysavhengige og den lysuavhengige reaksjonen
b) lysavh.: solenergi blir absorbert og omdannet til kjemisk energi (ATP, NADPH)
lysuavh.: den kjemiske energien blir brukt til å binde sammen vann og karbondioksid til glukose og oksygen
4.4.2
a) elektroner tar opp energi og hopper ut i en bane lenger ut enn den de normalt befinner seg i
b) Se side 108: det eksiterte atomet kan enten miste det eksiterte elektronet til en elektronakseptor eller elektronet kan hoppe tilbake til sin normale bane
4.4.3
a) en gruppe av proteiner, pigmenter og enzymer
b) samarbeider om å fange solenergi
4.4.4
a) e.akseptor tar imot elektroner, e.donor gir fra seg elektroner
4.4.5
a) et antennekompleks + en elektrontransportkjede
b) II ble oppdaget før I
4.4.6
Lag et sammendrag av teksten i boka, bruk dine egne ord (og lag en kortfattet forklaring som du forstår og klarer å gjengi)
4.4.7
Bruk dine egne ord! Tenk på at du skal kunne skrive en slik tekst på en prøve og på eksamen. Det krever øvelse.
4.4.8
De utgjør porter i tylakoidmembranen. Samtidig er de enzymer og har aktive seter med plass for ADP, P og ATP.
4.5.1
a) glukose og oksygen
b) karbon i form av karbondioksid blir bundet
4.5.2
16 polypeptidkjeder + magnesium (kofaktor), kulefasong, nødvendig enzym for å fiksere karbondioksid
4.5.4
Dette var en eksamensoppgave for noen år siden.
1) bare fotoautotrofe henter energi fra sola, ikke de kjemoautotrofe
2) pigmentene fanger solenergien (forklar FS II)
3) nei, fra karbondioksid
4) påvist ved å tilføre radioaktivt vann eller radioaktivt karbondioksid at oksygenet kommer fra vann
hele greia er feil, forklar lysavh. + lysuavh. reaksjon
4.5.6
fett, en del aminosyrer og proteiner, andre karbohydrater, noen vitaminer
4.6.1
a) lys, temperatur, næringssalter, vann, karbondioksid
b) hvis en av de abiotiske faktorene er til stede i for liten grad slik at den faktoren hemmer maksimal fotosyntese, er den en minimumsfaktor
4.6.2
mer karbondioksid gir økt fotosyntese (inntil 0,5 %)
4.6.3
lyskvaliteten (bølgelengden) må være slik at de pigmentene planten inneholder klarer å absorbere lyset, lyskvantiteten (mengden) må passere en grense slik at klorofyllatomene blir eksitert
4.6.4
a) klorofyll absorberer rødoransje og blålilla lys, og derfor bør lysrørene utstråle dette lyset. Rør som inneholder gasser som utstråler rødoransje lys kan vi få kjøpt.
b) han sparer energi ved å bruke lysrør som inneholder gasser som absorberer energi og utstråler bare rødoransje lys
c) rødoransje (noen inneholder hvitt lys, men de er ikke så energieffektive)
 
4.6.5
a) dvs. forklar den lysuavhengige reaksjonen
b) Økt mengde karbondioksid kan gi økt produksjon. En mengde på 0,5 % gir forgiftning av plantene, men en slik konsentrasjon ser vi ikke for oss i naturen. Økt produksjon kan bety at trærne vokser mer og fortere og kommer til å dekke større deler. Vi ser allerede en gjengroing i Norge, men den har sannsynligvis flere årsaker: manglende beiting, manglende hogst og drift, økt temperatur (?), osv. Noen planter får større konkurranseevne, mens andre kan bli utkonkurrert. Konkurransen mellom ulike arter vil forskyves; det kan komme til å bli en raskere suksesjon, - og vi vet ikke resultatet. Syns du det er bekymringsfullt?