Kapittel 3 (2008)

Råd og vink til kapittel 3
Energiomsetning: enzymer og energibærere

Oppgave
Tips
3.1.1
Fotoautotrofe organismer driver fotosyntese. De binder solenergi.
3.1.2
De heterotrofe spiser de autotrofe eller andre heterotrofe.
3.1.3
Stoffskiftet. Energi og byggesteiner blir bundet eller frigjort.
3.1.4
Se side 76, figur + tekst
3.1.5
a) organiske forbindelser b) produsenter eller konsumenter
3.1.6
a) eksoterm = energigivende, endoterm = energikrevende.
b) startenergi som trengs for at reaksjonen kan begynne
3.1.7
Energi går aldri tapt, den bare omdannes. Men for mange organismer som forbrenner og frigir varme, er energien tapt – den går ikke tilbake til en høyere energitilstand.
 
 
3.2.1
Aminosyrer bundet sammen ved peptidbindinger, evt. med kofaktor.
3.2.2
a) Tilleggsfaktor, metallion, vitamin osv.
b) En organisk kofaktor.
3.2.3
Påskynder som øker reaksjonshastigheten uten å bli brukt opp.
3.2.4
a) Ett enzym passer til ett substrat.
b) Bare en bestemt reaksjon blir påvirket – ikke alle andre.
3.2.5
Se side 79
3.2.6
Mange hender kan passe i en hanske, også de som egentlig er for små til hansken. Bare en nøkkel passer i en bestemt lås, så sammenlikningen med nøkkel/lås er best.
3.2.7
Side 79, snu pilene og gå mot klokka
3.2.8
a) fjerner raskt stoffer som ville vært giftige for kroppen dersom de fikk hope seg opp
b) karbonsyreanhydrase fjerner karbondioksid, katalase fjerner hydrogenperoksid
3.2.9
Substrat + ase (laktase), navn etter organeller (lysozym)
3.2.10
Enzym som spalter laktose, melkesukker.
3.2.11
Hvis vi slutter å drikke melk, slutter vi å produsere laktase; - kroppen trenger det ikke.
3.2.12
Har du gode ideer?
 
 
3.3.1
Varig endring av proteinstrukturen. Eks. behandling med syre, varme.
3.3.2
Den temperaturen som krever minst aktiveringsenergi, og reaksjonen går raskest. Ved lavere /høyere temperatur går reaksjonen senere.
3.3.3
Sjekk sphagnum, latinsk navn på torvmose.
 
 
3.4.1
Irreversibelt eller reversibelt, s. 85.
3.4.2
a) Stoffer som virker tilbake på enzymer i reaksjonen, hemmende eller stimulerende.
b) Sluttproduktet kan hemme eller stimulere et enzym som virker tidligere i reaksjonen.
3.4.3
a) kan snus, kan ikke snus
b) konkurrerende kan blokkere det aktive setet og konkurrere med substratet, ikke-konkurrerende binder seg ikke i det aktive setet, men kan endre enzymets form og gjøre det mindre effektivt
3.4.4
Se side 85
3.4.5
Proteinsyntesen danner proteiner etter oppskrift i DNA.
3.4.6
Kanskje spørre på et apotek, et legesenter?
 
 
3.5.1
Stoffer som kan transportere energi fra ett sted til et annet. ATP, NADPH, FADH2
3.5.2
a) bindinger mellom fosfationene.
b) ja, for molekylet er organisk
3.5.3
Se side 89
3.5.4
Mekanisk arbeid, transport, kjemisk arbeid.
3.5.5
Selv om vi oppfatter ATP som et energibærende molekyl, se s. 90 om ATP som kofaktor (og energigiver) ved dannelsen av glukose.
3.5.6
Se side 90
 
 
3.6.1
Ribose, adenin, to fosfatgrupper, B-vitamin.
3.6.2
Se figur s. 92, ser du forskjellene?
3.6.3
Mitokondrie: NADH, FADH2, ATP. Kloroplast: NADPH.
3.6.4
Se side 92
 
 
3.7.1
Energireserver.
3.7.2
a) glykogen, fett, proteiner
b) glykogen i leveren og musklene, fett under huden, evt. flere steder på kroppen, proteiner i musklene
3.7.3
Trening gjør at overskudd av energi blir brukt til å bygge muskler.
3.7.4
Kroppen begynner å forbrenne også langtidslagrene.