Kapittel 1 (2008)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 1
Naturen som læringsarena

1.1.1
Biologi er studiet av levende organismer, hvordan disse organismene fungerer, og forholdet de har til hverandre og til sitt fysiske miljø (definisjon side 9).
1.1.2
Økologisk tilpasning: Vintersøvn, fysiologisk tilpasning: nedsatt hjertefrekvens (side 8).
1.1.3
Evolusjon, artsmangfold og forandringer i miljøfaktorer. Arter dør ut naturlig og nye arter oppstår gjennom evolusjon. Miljøforhold og artssammensetning er en annen i dag enn for 150 millioner år siden.
1.1.4
Vi tester om en hypotese styrkes eller avkreftes gjennom observasjoner og eksperimenter, se side 9-10.
1.1.5
Fra enkelttilfeller forsøker vi å trekke generelle slutninger basert på statistisk sannsynlighet, se side 10.
1.1.6
Se beskrivelse side 11.
 
 
1.2.1
Spise og reprodusere
1.2.2
Se side 13
1.2.3
3 Biotisk = levende (dyr og planter), abiotisk= ikke-levende (jord, vann).
1.2.4
Se ramme side 15. Hvert nivå i en næringskjede eller et næringsnett kalles for et trofisk nivå.
1.2.5
a) Blåveis, havsalat (grønnalge) og bjørnemose er fotoautotrofe. De er produsenter.         
b) De heterotrofe er konsumenter som skaffer seg energi og næringsstoffer gjennom å spise produsenter.
1.2.6
Nisje er ressursene som en organisme utnytter, habitatet er organsimens levested.
 
 
1.3.1
Ca 60.000 i Norge. Kanskje omkring 10 millioner eller mer i verden.
1.3.2
Slekt art. Navnsetting er nødvendig slik at alle vet hvilken art vi snakker om i en gitt situasjon og hvor den hører hjemme i et klassifikasjonssystem. Det vitenskapelige navnet sikrer global entydighet på tvers av andre språkgrenser (se side 17).
1.3.3
a) gresk og latin.
b) Åtte hovednivåer, se figur side 19.
1.3.4
Tre domener og seks riker, se side 18.
1.3.5
a) Art: Liljekonvall (Convallaria majalis). Slekt: Convallaria. Familie: konvallfamilien (Convallariaceae). Orden: enfrøbladet (Lilliidae). Klasse: dekkfrøinger (Magnoliopsida). Divisjon: frøplanter (Spermatopsida). Rike: planteriket (Plantae). Domene: Eukaryoter. b) Eksempelart: mennesket (Homo sapiens). Slekt: homo (Homo). Familie: mennesker (Hominidae). Orden: Primater (Primates). Klasse: pattedyr (Mammalia), Rekke: ryggstrengdyr (Chordata). Rike: dyr (Animalia). Domene eukaryoter.
 
 
1.4.1
Et sone i nord som blant annet omfatter Norge. Ligger mellom nemoral sone og den arktiske sonen, se kart side 21.
1.4.2
Av skogdannende arter er det gran og furu, men i tillegg vokser artene barlind og einer naturlig i Norge.
1.4.3
Gran: Skyggetålende, slik at den kan vokse under andre trær. Kan konkurrere ut disse og er ofte et klimakstreslag. Grunt rotsystem som krever et djupere og mer næringsrikt jordsmonn enn furu. Likevel er furu mer nøysom og kan vokse på svært skrinn mark der det er tynt jordsmonn. Furu har høy krone og tjukk bark slik at den lettere kan overleve skogbrann, mens grana oftere dør når skogbrann inntreffer. 
1.4.4
Boreal sone: dunbjørk, hengebjørk, rogn, selje osp og gråor. Nemoral sone: eik, alm, lind, ask og bøk.
1.4.5
Døde trær er levested for svært mange arter og vi kan på mange måter si at døde trær er et lite økosystem i seg selv.
1.4.6
Urskog: Skog som ikke har synlig påvirkning av mennesker. Naturskog: har ofte en variert alderssammensetning av trær som er kommet fra naturlig foryngelse fra treslagene i området. Skogen kan være hogstpåvirket, men uten at dette har hatt negativ innvirkning på naturlige økologidske prosesser eller artsmangfold. Kulturskog: kjennetegnes ved at trærne ofte er like i høyde og alder og skogen er tett og lite variert. Hogst har hatt stor og synlig innvirkning på naturlige økologiske prosesser, og artsmangfoldet er redusert. Påvrikningen vil være påviselig i mange tiår. 
1.4.7
a) En gradient er en gradvis forandring av biotiske og/eller abiotiske faktorer (miljøfaktorer) mellom to punkter ute i naturen som vi studerer. Fuktighet, næring, lysinnstråling og jordsmonnsdybde er de viktigste faktorene langs en slik gradient.
b) Det fører til at artssammensetningen forandres langs en gradient.
1.4.8
Tre-, busk-, felt- og bunnsjikt.
 
 
1.5.1
Vi får en sterk utskifting av arter og miljøforhold, se figur side 26.
1.5.2
Snø og snøfordeling, vind, ustabilitet i jordsmonnet, vekstsesonglengde, temperatur.
1.5.3
Ofte mye vind så det er vanskelig å fly. Da kan det være en bedre strategi og tilpasning å bevege seg langs bakken.
1.5.4
Se tekst side 28 og lag figur ut fra den.
1.5.5
Lavtvoksende, parabolformet blomst, kronblader skifter til mørkere farge for å absorbere mer varmestråling slik at frøene modnes raskest mulig. 
1.5.6
Små tykke blad: Holde på vann og hindre uttørking. Behåring: redusere varmetap. Lavtvoksende for å beskytte mot vind og fordi det er varmere langs bakken.
 
 
1.6.1
1.6.1 Marint er saltvann, limnisk er ferskvann. I tillegg er det en del ulikheter i miljøfaktorer og hvordan disse opptrer, artsgrupper, antall arter og variasjon i livsmiljøer.
1.6.2
a) Katadrom: lever og vokser opp i ferskvann men gyter i saltvann (ål).
b) Motsatt av katadrom, gyter i ferskvann men lever og vokser opp i saltvann (laks).
1.6.3
Bruk figur side 30.
1.6.4
a) Påvirkes av flo og fjære, to oversvømmelser og to tørrlegginger per døgn.
b) Fastbunn (stein, fjell) gir festemuligheter for store algearter. Bløtbunn mangler disse men her lever til gjengjeld en rekke bunndyr nede i mudder og sand.
1.6.5
Egendefinert
1.6.6
Strandsonen er grunne, landnære områder. I havet er det flo- og fjærepåvirkning samt saltpåvirkning over flomålet. I ferskvann er dette områdene der vi finner det største artsmangfoldet og høy produksjon.
1.6.7
Se figur side 33, samt grunntekst.
1.6.8
a) Rennende vann (bekker og elver) og stillestående vann (dammer og innsjøer).
b) rennende vann får et høyere oksygeninnhold. Strøm er en viktig miljøfaktor og bestemmende for hvilke arter vi finner her. Stillestående vann har andre arter som ikke trenger tilpasning til å tåle strøm. Rennende vann påvirkes mer av omgivelsene enn stillestående vann. Det er ingen lagdeling eller perioder med lite eller mye oksygen (årstidsvariasjoner) i rennende vann.
1.6.9
Flate og små arter med gode festeorganer. Det kan også være en fordel med strømlinjet kropp slik som sjøørret og laks har.
1.6.10
Oligotrofe innsjøer, de fleste innsjøer på fjellet, er næringsfattige og artsfattige. Dystrof innsjø er næringsfattige myr- og skogstjern. Eutrofe innsjøer er næringsrike og artsrike lavlandsinnsjøer.
1.6.11
Bruk figur og figurtekst side 37.
1.6.12
De har litt ulike tilpasninger etter hvor og hvordan de vokser. Se figur øverst side 37.
1.6.13
Område nede i vannet der fotosyntese er lik celleåndingen, altså der det er null nettoproduksjon. Nedenfor her vil det også være lysmangel og dermed ingen fotosyntese.
1.6.14
Mangel på god omrøring (høst og vår) kan føre til oksygenmangel. Unormal oppblomstring av alger, f.eks etter ekstra tilføring av næringsstoffer, kan også føre til at oksygenet i grunne innsjøer blir brukt opp av de fotosyntetiserende organsimene eller fordi sprangsjikt hindrer omrøring.
1.6.15
a) Abiotiske faktorer: Mye lys langt ned vår og høst grunnet omrøring og mindre produksjon. Lys går kortere ned om sommeren og produskjonenj øker noe som igjen gir mer biomasse som reduserer lysstråling nedover. Det går ikke lys ned når det ligger is og snø på vannet om vinteren, noe som også reduserer produksjonen ned mot null. Oksygenfattig bunnvann vinter og sommer fører til redusert produksjon og lite liv på bunnen.
b) Fordi i gitte periode vil alt bvannet holde samme temperatur, ca fire grader Celsius og da vil vind lett føre til full omræøring av alt vannet. Når det er store temperaturforskjeller mellom forskjellige sjikt vil omrøring bare skje i øvre sjikt med like tungt vann.