Kapittel 14 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 14
Evolusjon og atferd

 

14.1.1
Se side 370. Reflekser og instinktive reaksjoner skje uten at tanken er koblet inn først. Det har heller ikke skjedd noen opplæring. Reflekser skjer raskt, siden nervesignalene går direkte fra sansecellene, for eksempel i øyet, til muskelcellene til utfører refleksbevegelsen. Instinktive reaksjoner skjer gjerne over lengre tid og de er et resultat av evolusjon gjennom mange generasjoner
Et dataprogram følger en handlingsrekkefølge automatisk. Når du trykker på noen taster, skjer den samme reaksjonen fra maskinen hver gang. Slik er det også med reflekser og instinktive reaksjoner.
14.1.2
Se side 370. Dette er instinkt. De dyrene som ikke reagerer på lyset med å flykte, vil ha større fare for å bli spist eller å tørke ut og dø. Denne ”ikke-flykt-reaksjonen” vil da ikke bli arvet videre.
14.1.3
 
Se side 371-372. Eksempelet i oppgave 14.1.2. I tillegg kan brukes eksempler som; kameleonen har arvestoff som gjør at den kan skifte farge etter omgivelsene, haren har arvestoff for en kropp som kan hoppe raskt og gjøre raske skift av hopperetning og mange småfugler flykter fra skygger som har form som en rovfugl.
14.1.4
Se side 372
14.1.5
Se side 372. Norske edderkopper er ikke farlige, men kanskje det levde dødelige edderkopper i de deler av Afrika der vi rekner med at våre forfedre stammer fra. De som ikke var forsiktige med disse edderkoppene hadde større fare for å bli bitt og dø – og ikke føre sine ”uredde” gener videre.
14.1.6
 
Se side 373. Instinkt er som sagt en handlig som skjer automatisk, ut fra organismens arvestoff. Atferd som kommer av læring har organismen fått med seg gradvis, ut fra å se på andre (for eksempel foreldrene) og ut fra prøving og feiling. Når en ku spiser engsoleie som smaker vondt, vil den etter hvert lære å unngå denne planten.
14.1.7
Se side 373. Rotteforsøket, men tenk gjerne ut et par eksempler til selv
14.1.8
Slik atferd er påvist hos flere arter. Hensikten (ikke fra den enkelte løve, men gjennom evolusjonen) kan være at slik atferd øker overlevelsen til de beste genene, dvs i dette tilfellet, genene til den løvehannen som er best til å sloss.
 
 
14.2.1
 
Se side 374. Stimulering er noe som kommer utenfra en organisme (lys, lyd…) og som får organismen til å reagere på en eller annen måte. Dette skjer automatisk, dvs. det er ikke innlært.
Boka nevner to eksempler. Prøv å tenke ut andre. Hva kan grunnen være til at mange arter får nye farger i forplantningstiden?
14.2.2
 
Se side 374. Motivering er det som skjer i organismen når den mottar en stimulering. Kroppen reagerer på ett eller flere vis, som nevnt i boka. Dette igjen utløser reaksjonen. Resten av svaret ser du også greit i boka.
14.2.3
 
Se side 375. Pregning er forming av atferd. Noe atferd blir dannet ut fra erfaringer og opplevelser i en bestemt tid av en organismes liv. Se gåseeksempelet i boka.
14.2.4
Se side 375
14.2.5
Se side 374.
 
 
14.3.1
Se side 375. Planter som står i vinduskarmen vil blomster og blad mot vinduet. Se selv at hvitveis og andre planter vender helt tydelig blomstene sine mot der sola står. Sola gir energi til fotosyntesen i bladene og gjør at blomstene spretter ut og frøene modnes raskere. Mange blomster er formet som en parabolantenne. Dette samler opp varmen ekstra godt.
14.3.2
 
Se side 376. Ingen vet dette helt sikkert, men kanskje kan en kombinasjon av lukt, gjenkjenning og arv til sammen styre laksen mot rett elv. Lukten kan være av andre lakser som skal til samme sted, og av vannet i ”barndommens elv”.
14.3.3
Se side 376. Årsaken er evolusjon og ingen vet sikkert hvordan det er blitt slik. De sommerfuglene som har vandret til gunstigere områder i den kalde årstiden har øket sin overlevelsessjanse. På samme måte må de som har vandret tilbake til Canada også overlevd bedre. Når de nå vandrer gjennom flere generasjoner, må det sannsynligvis ha skjedd gradvis. De individene som har gjort det ”rette” har blitt belønnet med overlevelse og forplantning.
I noen tilfeller kan det at kontinentene flytter på seg være en årsak til vandring. Så lenge de lønner seg å vandre stadig lengre, etter som landområdene driver lenger fra hverandre, vil vandringene fortsette.
 
 
14.4.1
Se side 377.
14.4.2
 
Vi mennesker prater sammen, og vi registrerer lyder fra andre organismer og fra naturen ellers. Det påvirker oss. Når vi hører en bil tute, skvetter vi, eller vi går lengre ut i veikanten. Når en kjent stemme sier ”hei”, vet vi hvem det er, og får forventninger til å treffe vedkommende.
14.4.3
 
Se side 377-378. Visuelt er det vi ser med øynene våre. Noen eksempler på ansiktsutrykk finner du på side 379. Hvis du har et kjeledyr, en katt eller en hund, kan du sikkert kjenne igjen uttrykk og skjønne hva dyret vil fortelle deg.
14.4.4
Se side 378. Finn gjerne mer informasjon på Internett.
14.4.5
 
Ulike typer kommunikasjon er samtidig måter å være på. Det er blitt slik fordi det har gitt fordeler under evolusjonen. Dyr flest har begrenset evne til å kommunisere ved lyder. Derfor blir andre typer kommunikasjon, i form av atferd viktigere. Tenk bare på hvordan de beveger kroppen, hvilke lukter de avgir, hvor de går og hvordan de oppfører seg i møte med et annet individ.
14.4.6
 
Se side 376 og 378. Vi mennesker har naturlige lukter, men disse blir ofte undertrykket og erstattet av kunstige lukter fra deodoranter og parfyme. Luktene fungerer som en gjenkjennelse av personer, men de kan også gi signaler i forbindelse med forplantning og de kan gi oss lyst til å ta oss av en baby (siden det lukter baby).
14.4.7
 
Se side 379. Dyr som lever i flokk har sosial atferd. Det binder flokken sammen og det regulerer hvem som bestemmer hva i flokken. Mange flokker har rangordninger som regulerer hvem som bestemmer mest og hvem som bestemmer minst. Alt dette er viktig for overlevelsen til individene i flokken.
14.4.8
 
Se side 379. Alfaparet har ofte spesielt gunstige gener som det lønner seg for flokken å føre videre. Alfaparet er også viktig som ledere og beslutningstakere når felles handlinger som jakt, beskyttelse og ungeoppdragelse skal utføres.
14.4.9
 
Du kan bruke et dyr du selv har, eller som andre har og du kjenner godt. Du kan også søke på Internett dersom du ikke har tilgang på et levende dyr.
 
 
14.5.1
 
Side 380-381. Slossing må tydeligvis være en måte å vise hvem som er best tilpasset livet. Da er det de fysisk sterkeste, eller av og til de som kan de lureste knepene som vinner. Det er også eksempler på at når to sterke hanner sloss, kan en tredje lure seg til paring – og dermed bli vinner på vegne av sine gener.
14.5.2
 
Side 382. Noen synger for å informere om hva som er dens område (revir). Andre inviterer til pardannelse. ”Jeg er en hann som er flink til å synge, Jeg har allerede et område som du kan bli med og lage reir i og få unger i.” Noen fugler liker å herme. Har du forslag til fordeler med det?
14.5.3
 
Mange gutter liker bedre å småsloss og å tøffe seg enn det mange jenter gjør. Kan det være en atferd som var fornuftig for lenge siden, men kanskje ikke så fornuftig lenger? Hvis jentene velger disse guttene framfor de mer rolige, vil det fortsatt kunne ha en hensikt.
 
 
14.6.1
 
Se side 382. Genene gjør fuglen i stand til å synge på sitt vis, avhengig av art. Miljøet, som for eksempel lys, temperatur, andre dyr av samme eller andre arter kan sette i gang sangen, og også påvirke hvordan sangen blir. Honningfuglen synger når den oppdager honningbier. Dette vet menneskene (og sikkert også andre arter) der honningfuglen lever. De finner honningen, og gir eller mister også noe som finneren, honningfuglen kan nyte godt av.
14.6.2
 
Se side 383. Innsikt krever en hjerne som kan vurdere ulike inntrykk, og velge hva som skal gjøres. Vi mennesker har innsikt når vi skal sette sammen en skrue og en mutter, og velger den rette fastnøkkelen.
Apen Yo hadde nok i ungdommen sett andre aper knekke nøtter med stein. Nå husket hun dette og brukte hjernen til å avgjøre at nå er stein det rette redskapet. Apen Vui hadde kanskje størst innsikt av de andre apene, siden den var den første til å lære av Yo sin metode.
14.6.3
 
Se side 383-384. Boka nevner aper, oter og finker. Andre eksempler er bever som bygge demninger og kråken Betty som ikke bare brukte en ståltråd til å fiske til seg mat, men også formet tråden til en krok for at maten lettere skulle henge fast.
Det er kanskje greit å vite at det er ulike grader av redskapsbruk.
Alle sjøotere åpner skjell på akkurat samme måte, selv om de ikke har sett andre otere gjøre det. Dette kan tyde på at atferden er mest styrt av instinkt og lite av læring. Sjimpanser, derimot, prøver ofte ut ulike redskaper før de velger det de bruker videre. Dette tyder på at apen bruker hjernen og vurderer mulighetene. Dette er tydelig
14.6.4
 
Se også oppgave 14.6.3 og det du svarte der.
De som liker best å sloss, var kanskje de som kunne ha blitt ledere (som alfaulven) i steinalderflokken. Det var kanskje også de som kunne fått førsterett til paring med hunnene?
En del av fobiene våre, som redsel for slanger, edderkopper, mørke og trange rom, kan kanskje ha hatt en hensikt i tidligere tider?
Flere muligheter?