Kapittel 13 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 13
Biologisk mangfold

13.1.1
a) Ca. 1,8 millioner arter.
b) Ca 15.000 arter.
13.1.2
Kanskje så mange som tusen forskjellige arter kan ha hatt ei gammel eik som levested.
13.1.3
Tropisk regnskog.
13.1.4
a) En internasjonal avtalesom de fleste landene i verden har skrevet under på for bevaring av biologisk mangfold.
b) Se side 338.
13.1.5
Vi kan si det er en form for felles gener og felles arvemateriale som går som et kontinuum gjennom alt liv. Se side 339.
 
 
13.2.1
På genetisk-, arts- og økosystemnivå.
13.2.2
a) Flere ting, bl.a. om en art har liten utbredelse, om den har hatt sterk tilbakegang eller om den teller svært få individer.
b) Nesten 4000 arter. (3886 per 01.05. 2008).
13.2.3
Se Norsk Rødliste 2006 på www.artsdatabanken.no
13.2.4
Det er flere trusler, men ulike former habitatsendringer gjennom arealbruk inkludert skogbruk er viktige faktorer.
13.2.5
a) Art A utsettes for ulike miljøfaktorer som presser den genetiske utviklingen i forskjellige retninger, A1 og A2.
b) På sikt kan dette gi opphav til to nye arter. B og C, mens art A kan bestå som opprinnelig.
13.2.6
Se side 344. Hvis vi bare verner art B i forrige spørsmål kan vi risikere å miste art C.
13.2.7
a) Det foregår hele tiden en naturlig men som oftest svært langsom endring i alle økosystemer.
b) Primærsuksesjon: Den ofte mer langsom endringen og nyetableringen av planter og dyr når naturen ”begynner på nytt”, f.eks. etter vulkanutbrudd eller en istid. Sekundærsuksesjon: En raskere endring der naturen ikke må ”tilbake til start”, for eksempel nyetablering av skog etter en skogbrann.
13.2.8
Mangfold som skyldes menneskelig aktivitet, for eksempel slåtteeng, der plantemangfold og insektliv øker når gresset slås jevnlig og ved rett tidspunkt.
13.2.9
Se side 344
13.2.10
Bevaring av mangfoldet vil bidra til fattigdomsbekjempelse fordi vi mennesker må ha en sunn, frisk og funksjonell natur for å kunne utnytte de direkte og indirekte naturressursene som naturen besørger oss med (langsiktige økosystemtjenester). Se bla. Miljøverndepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-/2/3.html?id=465288
13.2.11
Framtidige generasjoner skal leve av de samme naturressursene som oss. Har vi lov til å hindre dem i det? Kan vi tillate oss bevisste eller ubevisst å utrydde arter fra jorda?
13.2.12
Ris, hvete og mais
13.2.13
 
 
13.3.1
Vern av store nok og mange nok leveområder av alle naturtyper og økosystemer samt en forvaltning mer basert på naturens egne premisser.
13.3.2
Arealer mellom leveområder som arter kan bruke for å bevege seg mellom områdene (inn- og utvandring).
13.3.3
a) Alder, størrelse og produktivitet.
b) Lavere temperatur, yngre økosystemer og lavere produksjon (som skyldes forskjellige forhold)
13.3.4
a) Dess mindre øy og dess større avstand til nærmeste landareal, dess færre arter vil øya relativt sett huse. Side 346.
b) Verneområder må være store nok og ligge tett nok (gjerne med spredningskorridorer) for å sikre at arter kan bevege seg mellom (genetisk utveksling) og at arealet kan tåle naturlige katastrofer som med ujevne mellomrom skjer i naturen. 
13.3.5
Korallrevene (”havets regnskoger”).
13.3.6
En art som er begrenset til et helt spesielt miljø eller leveområde. Kenguruartene er endemiske for Australia fordi de bare finnes der naturlig.
13.3.7
(eller Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning)
13.3.8
Eks.: Villrein, lunde, lemen og havørn
 
 
13.4.1
Fra landområder i sør og øst som ikke var dekket av is, for så å vandre inn når isen trakk seg tilbake.
13.4.2
Det er én art, mennesket, som er årsak til den sjette, store artsutryddelsen.
13.4.3
a) Endringer i havsirkulasjon, enorme vulkanutbrudd, meteorittnedslag, dannelsen av oksygen!
b) Meteorittnedslag og vulkanutbrudd fører til raske forandringer, noe som er tydelig i fossilrekkene. 
13.4.4.
a) Trolig et meteorittnedslag.
b) Dinosaurene som gruppe hadde sin storhetstid fra for ca 210 millioner år siden til ca. 65 millioner år siden. Da døde de siste relativt raskt ut. Underveis i denne 150 millioner år lange perioden hadde mange arter dødd ut mens nye var kommet til.
13.4.5
Klimaforandringer, arealendringer/oppsplitting av leveområder, overbeskatning, fremmede arter og miljøgifter/forurensing.
13.4.6
Menneskeskapte forandringer skjer gjerne så raskt at mange flere arter enn naturlig mister mulighetene til å reagere og tilpasse seg nye miljøforhold. Samtidig er det mange, store belastninger som virker samtidig og som forsterker en negativ utvikling.
13.4.7
Trolig vil vi få flere arter i Norge. I dag begrenses artsantallet av et kaldt klima. Mange arter som lever sør for Norge i dag vil kunne vandre inn. Spesialiserte arter som lever høyt til fjells og langt mot nord kan i verste fall bli utryddet, slik som fjellrev, snøugle og isbjørn. Totalt sett vil vi på globalt nivå få færre arter. 
 
 
13.5.1
a) En dominerende art dyrkes intensivt over store arealer, f.eks en kornåker.
b) Få nisjer, få arter og lite biologisk mangfold.
13.5.2
En naturlig hindring/stengsel, som gjør at en art ikke kommer seg over. For eksempel kenguruartene vil aldri komme seg fra Australia til andre landområder fordi de ikke greier å svømme så langt.
13.5.3
a) En art som er flyttet over en økologisk barriere med menneskets hjelp. Se artsdatabankens Norsk svarteliste 2007. http://www.artsdatabanken.no 
13.5.4
En fremmed art som er en dødbringende parasitt på villaks. Se side 351 og Direktoratet for naturforvaltning (DN): http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2234.aspx
13.5.5
a) Arter som sprer seg ukontrollert og påfører natur og landbruksarealer stor skade.
b) De sprer seg raskt og ukontrollert til områder der de er uønsket. De vil påvirke økosystemer i betydelig grad og de kan være en stor trussel mot naturlig tilhørende arter.    
13.5.6
Iberiaskogsnegle, sitkagran, Gyrodactylus salaris, krepsepest, vasspest.
 
 
13.6.1
Midt på 1900-tallet
13.6.2
a) Ofte nitrogenforbindelser (NOx) eller svovedioksid (SO2) som gjør vann og jord surere (gir en lavere pH som igjen påvirker plante- og dyrelivet).
b) Mange av de forurensende landene forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å redusere utslippene gjennom rensing. pH i vann og jord i Norge og mange andre land øker igjen og arter som f.eks. ørret kan igjen leve i vassdrag der den ble utryddet, se side 353. 
13.6.3
FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, ledet av Norges daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. Opprettet i 1983 og avsluttet i 1987 med rapporten ”Vår felles framtid”.
13.6.4
a) Internasjonal avtale for bevaring av truete arter og deres leveområder.
b) Norge har på grunn av forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen blant annet utviklet handlingsplaner for bevaring av truete arter (bl.a. åkerrikse, dverggås, bjørn, ulv, gaupe og jerv) http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2769.aspx
13.6.5
Vern og bevaring av spesielt viktige våtmarksområder.http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____3759.aspx
13.6.6
Dvs at myndighetene godkjenner eller stadfester denne avtalen og forplikter seg til å gjennomføre de krav som konvensjonen inneholder.
 
 
13.7.1
Miljøverndepartementet
13.7.2
a) Å løfte norsk miljøvernpolitikk og lovgivning opp på et internasjonalt nivå som bidrar til at vi bevarer norsk natur og biologisk mangfold slik vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler.
b) Bl.a. viltloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven.
13.7.3
a) At også de har et klart miljøansvar. Kan bety at fiskekvoter må senkes for å sikre at en art ikke overbeskattes.
b) Fylkesmannen og kommunene, sant i prisnippet alle aktørene som påfører naturen belastning gjennom sin aktivitet.
13.7.4
Alt vilt er i utgangspunktet fredet, mens viltloven åpner for perioder da artene kan beskattes gjennom jakt, fiske og fangst.
 
 
13.8.1
a) Nasjonalpark, naturreservat, landskapsvern, naturminne- og artsfredning.
b) Se side 356-357
13.8.2
Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og forskningsinstitusjoner
13.8.3
Se side 344
13.8.4
Fordi en art sitt leveområde kan ødelegges selv om arten er fredet, se eks. med orkideen marisko side 357
13.8.5
En balanse mellom bevaring av biologisk mangfold og økologisk basert forvaltning, samt økonomiske resultater og dekning av menneskers behov, både fysisk og sosialt.
13.8.6
Det er vernet 1,5 % av produktiv skog i Norge. Forskerne mener det må vernes opp mot 10 % om vi skal bevare biologisk mangfold på lang sikt.
13.8.7
Grundige vurderinger av hvilke konsekvenser et naturinngrep kan få for miljøet.
13.8.8
Tvilen skal komme naturen til gode.
13.8.9
Dette varierer selvfølgelig, men ofte kan det være at noen lager mye oppmerksomhet om en sak, mens mange som kan ha en motsatt oppfatning ikke kommer til orde eller velger å ikke fronte sitt motsatte syn for ikke å komme på kant med de som har sterke meninger.
13.8.10
Gå inn på kommunens naturregistreringer eller miljøoversikt, eller kontakt miljøansvarlig i kommunen.
13.8.11
Stikkord: turisme/økoturisme/opplevelsesturisme, jakt og fiske, positive signaler om moralsk og etisk handling.
 
 
13.9.1
Leting etter biologisk virksomme stoffer hos organismer som kan brukes til for eksempel humanmedisin, i teknologi etc.
13.9.2
a) ”Mangfoldet er til for oss”, se side 359
b) ”Mangfoldet og naturen har en egenverdi”, se side 359.
13.9.3
”Alle organismer har rett til å utfolde sin egen aktivitet på jorden og at alt liv har en egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesket.”
13.9.4
a) PCB, DDT, brommerte flammehemmere.
b) Mange luftstrømmer fører luftbårne giftstoffer mot nord.
13.9.5
Direkte inngrep er å hogge ned regnskog. Indirekte inngrep er å slippe ut klimagasser eller forurensende stoffer, som påvirker naturen på en måte som vanskelig å oppdage.  
 
 
13.10.1
Egenoppgave
13.10.2
Næringslivet har et meget stort samfunnsansvar, både etisk og miljømessig. Økologisk matproduksjon, etisk handel.
13.10.3
De har stor kompetanse og integritet og er en meget viktig aktør som opptrer uavhengig av næringsliv og myndigheter, og er ett av tre viktige bein i begrepet ”bærekraftig utvikling”.
13.10.4
Egenoppgave
13.10.5
Egenoppgave
13.10.6
Det vil være en mer nøytral forbrukerveiledning og viktig produktmerking og som muliggjør at du selv kan foreta et viktig og riktig valg på et etisk og faglig grunnlag.