Kapittel 12 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 12
Vårt sårbare naturmiljø

12.1.1
a) Synlige karaktertrekk, form og farge.
b)Individer som kan pare seg og får fertilt (fruktbart) avkom er en biologisk art.
c) Tar utgangspunkt i slektskap og utvikling av en art i et fylogenetisk kart.
12.1.2
a) Se side 305-306
b) Svært nærstående arter og fysisk små arter kan være problematiske samt at en del arter har klare forskjeller mellom kjønnene.
12.1.3
Genetiske analyser er mer presise og mer effektive samt at de gir mye annen viktig informasjon.
12.14
Fylogenetisk kart som viser utviklingen av åtte arter. E og F er nærmest beslektet
 
 
12.2.1
Økologi: Læren om samspillet mellom organismer i naturen og mellom organismene og det miljøet de lever i.
Økosystem: Samspillet mellom alle de abiotiske og biotiske faktorene innenfor et avgrenset område.
Abiotisk: Ikke-levende.
Biotisk: Levende.
 
12.2.2
a) Samutvikling. Gjensidig påvirkning som to arter har på hverandre der evolusjonsmessige endringer hos den ene får konsekvenser også for den andre.
b) Tips: orkideer og pollinering. Sjekk for eksempel flueblomst eller marisko.
12.2.3
Sjekk nettet
12.2.4
a) Trolig ca. 60.000 i Norge, 10-15 millioner i verden.
b) Variasjon på genetisk-, arts- og økosystemnivå.
12.2.5
Miljøfaktorer kan virke på en art på forskjellige måter avhengig av påvirkningsgrad, levested, samspill av faktorer etc. Hare-rev-dynamikk side 311.
12.2.6
a) Individer med nye genkombinasjoner som greier seg og som etter hvert forandrer den genetiske sammensetningen i populasjonen. Løvetann som utsettes for ulike miljøfaktorer.
b) Bevisst utvelgelse av individer med ønskete egenskaper, for eksempel innenfor husdyravl.
12.2.7
Norsk Rødt Fe-kua som både produserer mer melk og mer kjøtt enn mer de opprinnelige kurasene. Ulemper er når svært ensidig produksjonmålretting både går utover dyrehelse- og velferd samt overstiger etiske terskler.
12.2.8
Beskriv selv
12.2.9
Flere faktorer spiller inn, men særlig alvorlig er det at (1) tamlaks (oppdrettslaks) fordriver og ødelegger gytingen for villaksen og at tamlaks påfører fjordområder og villaksen et betydelig lakselusproblem. Les mer hvordan forskningen konkluderer: http://www.nina.no/?io=1001386
12.2.10
a) Hvis artene danner greinspissene på et tre så er de kvistene innenfor de som er nærmest i slekt. Se også s. 13-16.
 
 
12.3.1
a) Habitat: levestedet til en organisme. Storfugl har variert boreal barskog som leveområde Nisje: alle de ressursene en organisme utnytter. Storfuglen utnytter mange forskjellige deler av barskogen også i forskjellige livsfaser, se side 313.
12.3.2
a) For eksempel predatorer og sykdom
b) For eksempel temperatur, lys, luft, lyd og vann
c) For eksempel tyngdekraft
d) For eksempel andre snøspurver, insekter og planter/frø
e) For eksempel vinteroppholdsområde og miljøgifter
12.3.3
a) mange nisjer og flere arter.
b) Litt generelt kan vi si at dess større produksjon dess flere nisjer og arter, se også side 346.
12.3.4
Storfugl i forskjellige livsstadier. Kyllinger har andre nisjer enn voksne fugler fordi de eter insekter den første tiden for så å bli planteetere etter hvert. Derfor opptrer de også på forskjellige nivåer i økosystemet.
12.3.5
a) To arter som lever sammen vil aldri ha helt like nisjer, fordi konkurransen mellom artene oftest fører til at en vinner, mens den andre forsvinner.
b) Delvis overlappende nisjer, for eksempel slik som på side 314.
c) Nisjer kan forandre seg når miljøfaktorer påvirker utviklingen i den ene eller andre retningen. Dette kan også være et resultat av seleksjonspress.
12.3.6
a) Storfugl, se 12.3.4. Trekkfugler er et annet eksempel. Noen kan leve i Afrika om vinteren og på Svalbard om sommeren.
b) Det kan være tilpasninger til for eksempel mattilgang i ulike deler av året. Vi kan nesten si at trekkfugler har ”sommer” hele livet.
12.3.7
a) Habitat er levestedet til en art, det stedet der den er best tilpasset til å leve.
b) Siden habitatet er en art sitt levested så kan dette egentlig ikke være forskjellig. Men habitatet kan være svært variert for en art mens en annen art kan ha et svært lite habitat.
c) Elgen har et svært variert leveområde, den kan leve både ute ved kysten, i skogen og i fjellet og et individ kan gjennom året også bruke forskjellige deler av habitatet.
12.3.8
a) Generalist: Kan tilpasse seg mange forskjellig miljøer og utnytte mange forskjellige ressurser og har en bred nisje. En spesialist har helt spesielle habitatkrav og er knyttet til smale nisjer.
b) Se for eks. kråke og rimnål i figur side 315
12.3.9
Kråka vil alltid kunne overleve og ha gunstige forhold. Blir det dårlige tider i kulturlandskapet kan den trekke inn mot skogen eller ut mot kysten. Rimnåla krever stabile gamle grantrær i sumpskog. Blir en sumpskog ødelagt for eksempel ved hogst kan artens eneste levested innenfor et stort område være ødelagt. Spesialister er mer sårbare overfor inngrep og ødeleggelse av habitater.
 
 
12.4.1
Populasjonene kan ha vært utsatt for ulike miljøfaktorer som hos den ene har ført til mange unge hanner i en populasjon mens den andre har fått flere eldre hunner. Abiotiske og biotiske miljøfaktorer har påvirket populasjonene ulikt.
12.4.2
a) Tetthetsavhengig: kan gi utslag i populasjonen fordi det er svært mange individer og stor tetthet i populasjonen. Tetthetsuavhengig påvirkning skjer uavhengig av antall individer.
b) Tetthetsavhengig: konkurranse, sykdom, mat, avfall, stress
Tetthetsuavhengig: klima, tørke, ras, flom, brann etc. Se eksempelet med snøhettarein og svalbardrein side 327-328
12.4.3
Tenk ut fra rypeeksempelet side 318-319.
a) Først vokser harepopulasjonen eksponensielt. Etter hvert vil både tetthetsuavhegige men særlig tetthetsavhengige faktorer begynne å påvirke populasjonen (matmangel, plassmangel, sykdom). Vi kan tenke oss at populasjonen overstiger bæreevnen. Gaupefamilien vil være en ny, viktig miljøfaktor som bidrar til at harepopulasjonen stabiliserer seg ved å svinge rundt bæreevnen. Etter hvert kan både hare- og gaupepopulasjonene svinge ganske betydelig i en slags gjensidig påvirkning. Hvor store svingningene kan være lærer vi mer om i Biologi 2.
12.4.4
a) Bæreevne: Et teoretisk likevektspunkt for en populasjon for et maksimalt antall individer som kan opprettholdes over lengre tid.
b) Populasjonsvekst over tid med form som en S-kurve
c) Se a og b samt side 318
12.4.5
Se hare-gaupe-dynamikk i Bios Biologi 2-boka. Dette skjer ofte i en rovdyr-byttedyr-dynamikk, der antall rovdyr er størst når antall byttedyr er på tur nedover, en slags forsinket respons.
12.4.6
a) Det skjer en genetiske forandring i en populasjon over tid, se side 320
b) Egenbeskrivelse
12.4.7
a) Intraspesifikk: konkurranse mellom individer av samme art
b) Interspsifikik: konkurrasne mellom forskjellige arter
 
 
12.5.1
Genetisk utveksling, ”påfyll” av individer fra overskudds- til underskuddsområde.
12.5.2
a) Mister individer og gener
b) Får påfyll av gener og individer
12.5.3
a) Underskuddsområde er så dårlig for en art at den ikke greier å opprettholde populasjonen. Antall individer går ned og den vil til slutt dø ut om den ikke får påfyll fra et overskuddsområde. Her er det gunstige forhold og populasjonen øker i størrelse.
b) Innvandring vil føre til at en underskuddspopulasjon vil kunne overleve. I overskuddsområdet kan innvandring bety nye og viktige gener.
 
12.5.4
a) Det har vært og vil være større blanding av gener når mange individer vandrer mellom populasjoner.
b) De tåler ofte bedre forandringer i miljøet fordi de i praksis har et bredere genetisk regfister å spille på i populasjonssammenheng.
 
 
12.6.1
a) Oppsplitting av leveområder.
b) Oppsplitting betyr at leveområdet blir mindre, det blir vanskeligere å forflytte seg mellom gode områder og enkelte små populasjoner kan bli helt isolerte fra resten av arten, slik at faren for utdøing øker.
12.6.2
Kan føre til for eksempel isolering og utdøing, innavl og innavlsdepresjon pga liten genetisk variasjon og liten eller ingen genetisk utveksling med andre populasjoner. Eksempel er ulven i Sør-Skandinavia.
12.6.3
Stikkord:
1)      Klimaforandringer
2)      overbeskatning av arter
3)      forurensing og miljøgifter
4)      arealforandringer/oppsplitting av leveområder
5)      utsetting av fremmede arter
 
Se side 329 og finn egne eksempler.