Kapittel 9 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 9
Organsystemer hos ulike dyregrupper

9.1.1
 a) Protister og dyr
b) Dyr innen dyreriket er vanligvis mer avansert bygde enn dyr innen protistriket
9.1.2
Primitiv = enkelt bygd. Avansert= mer komplisert bygd, ofte flere organer.
9.1.3
Se s. 232.
9.2.1
a) Transportere næring, avfall, gasser osv. til å fra organer, dvs. til alle celler.
b) Fordi blodet er et transportsystem
9.2.2
Diffusjon.
9.2.3
a) Eks. paramecium = tøffeldyr, og maneter.
b) Små, lever i fuktige omgivelser, liten avstand fra ytterst til innerst, begrenset tykkelse på hud/skall/skjelett
9.2.4
a) Hjerte og blodårer.
b) Eks. med gassutvekslingsorganer og ekskresjonssystemet.
9.2.5
a) Jo mer avansert bygning og funksjon, desto senere utviklet.
b) Diffusjonen ,dvs. transporten, tar for lang tid når avstanden er større.
9.2.6
God muskulatur mellom arteriene og venene sørger for at stoffer går til venene og tilbake til hjertet.
9.2.7
Figur og tekst s. 119.
9.2.8
Figur og tekst s. 235.
9.2.9
a) Muskelpumpe. b) Har hjerteliknende utposninger (i noen bøker kalt hjerte)
9.2.10
Forsøk selv! Lag gjerne gode, men enkle skisser.
9.2.11
s. 120, start med forkamrene.
9.2.12
Se på antall og fasong på hjertekamrene. Forkamrene kan være vanskelig å se, men følg blodåren inn i hjertet. b) Jo større dyr, og likevarmt, desto flere kamre i hjertet.
9.2.13
a) Enkelt: passerer hjertet en gang per runde i kroppen, dobbelt: passerer hjertet to ganger per runde i kroppen. b) Lettere å transportere effektivt til/fra flere organer. b) Større kraft ut av hjertet
9.2.14
Diffusjon, osmose og aktiv transport.
9.2.15- 9.2.16
Slå sammen spørsmålene, lag en skisse (s. 236). De sist utviklete har flest kamre.
9.2.17
a) Vekselvarm: kroppstemperaturen varierer med omgivelsene. Likevarm: samme kroppstemperatur hele tiden.
b) Lavere forbrenning, dvs. mindre celleånding.
9.2.18
Flere røde blodceller gjør at mer oksygen kan transporteres per milliliter selv om lufta inneholder mindre oksygen.
9.3.1
Oksygen inn i kroppen, karbondioksid ut av kroppen.
9.3.2
a) Aerob celleånding b) mer oksygen i luft enn i vann, men lettere å ta opp oksygen gjennom en fuktig overflate enn gjennom en tørr.
9.3.3
Tøffeldyr og manet. Utveksling gjennom overflatene på hele dyret.
9.3.4
s. 241.
9.3.5
a)Dekket av ett lag hudceller gjør diffusjonen enklere, motstrømsprinsippet. b) Overflatecellene tørker ut. c) Motstrømsprinsippet. d) Trenger ikke så mye oksygen.
9.3.6
s. 242-243
9.3.7
a) Tar opp oksygen gjennom hele overflaten også. b) Overflatecellene tørker ut.
9.3.8
Eks. insekter som først lever som larver i vann og har gjeller, deretter i luft med trakeer. Gassutvekslingsorganene må være forskjellige i vann og på land.
9.3.9
s. 124
9.3.10
s. 244
9.3.11
Start med en felles idedugnad! Bruk kap. 5 og 9, evt. slå opp i faunabøker og søk på Internett. Lag en oversikt. Fordel gjerne arbeidet slik at elevene samarbeider gruppevis. Diskuter i fellesskap.
9.4.1
Nitrogenholdige avfallsstoffer.
9.4.2
Dyr i vann kan skille ut giftigere nitrogenforbindelser, som raskt bli fortynnet i vannet. Dyr på land fortynner nitrogenforbindelsene i sin egen kropp før de slippes ut
9.4.3
Vann: ammoniakk
Land: urinsyre, urinstoff
9.4.5
Eks. tøffeldyr og manet. I vann.
9.4.6
a) Sirkulasjonssystemet frakter ekskresjonsproduktene til ekskresjonssystemet. b) Regulering av vann- og saltinnholdet i kroppen. c) Ekskresjonsproduktene blir skilt ut sammen med vann. yret må verken tørke ut eller svulme opp.
9.4.7
a) Mot konsentrasjonsgradienten. b) Frakter vann den andre veien ved aktiv transport.
9.4.8
Samler avfallsstoffer, fungerer som nyre og urinblære i ett, tømmes utenfor dyret.
9.4.9
Dvs, sammenlikn uten/med ekskresjonsorganer, med: på land og i vann.
9.4.10
a) Malpighiske rør. b) s. 248
9.4.11
Ferskvannsfisk har godt utviklete nyrer. Saltvannsfisk har ikke godt utviklete nyrer, for de trenger dem ikke til ekskresjonen.
9.4.12
Se s. 136.
9.4.13
Ørkenrotte: lang nyrekanal, god reabsorbsjon av vann. Bever: reabsorberer lite vann og har korte nyrekanaler.