Kapittel 8 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 8
Planter, transport, vekst og utvikling

8.1.1
Se side 202 for både a og b
8.1.2
Se side 202. Se side 202 for både a og b
8.2.1
Se side 202
8.2.2
a) Se side 203
b) Ytterst på rota er rothetta. Den slites hele tiden, og det nydannes celler. Derfor er det lite hensiktsmessig med vannopptak der.
c) Ytterst på rota er rothetta som beskytter rota når den vokser nedover i jorda.
8.2.3
Se side 203
8.2.4 a, b og c
Se side 204
8.2.5
Slik rota er bygget, er den mer bøyelig enn stengelen. Rota bør være bøyelig, mens stengelen som skal holde planten oppe, bør være stiv.
8.2.6
Mange trådformete røtter git stor overflate og store muligheter for å ta opp vann fra jordoverflaten, for eksempel ved regnvær i regntiden. Pelerøttene som når langt ned, kan hente vann fra dype vannårer. De er avhengige av vann hele tiden.
8.3.1
Se side 205
8.3.2
Se siden 205
8.3.3
Sammenlikn figurene på side 203 og 205. Røttene har rothårsceller. Rota har også innerhud som leder vann inn til vedrørene, dette mangler de fleste stengler fordi de får vann fra rota. Kan du finne andre forskjeller?
8.3.4
Se side 205
8.3.5
Se side 206 og 207
8.3.6
a) I vedrørene
b) Ligninlistene gjør celleveggene sterke nok til at de kan holde planten oppreist,selv om vanntrykket skulle falle.
8.3.7
Silvevet ligger rett innenfor hudvevet. Ved barking vil transporten av næringsstoffer fra fotosyntesen stoppe opp, og plantedelene under barkingsstedet vil dø pga næringsmangel. Disse delene vil ikke få tilført fotosynteseprodukter fra blad og skudd.
8.4.1
a) Se side 208
b) Fotosyntesen foregår i palisadevev, svampvev og lukkecellene i hudvevet.
8.4.2
For at gassene letter skal diffundere inn og ut gjennom spalteåpningene.
8.4.3
a) Spalteåpninger er små åpninger i hudvevet. De finnes som regel på undersiden av bladet.
b) Her foregår gassutvekslingen av CO2 og O2 og fordampning av vann.
c) Se margteksten på side 208
8.4.4
Når det foregår fotosyntese i bladene må spalteåpningene være åpne slik at CO2 kan slippe inn i cellene og O2 slippe ut. Da fordamper det samtidig mye vann.
8.4.5
Se side 208
8.5.1
Se side 209
8.5.2
Vann er naturens beste løsemiddel. Vannets egenskaler som løsemiddel skyldes at det er en dipol. Hydrogenbindinger i vann git en sterk overflatehinne, og vann har høy varmekapasitet, dvs. det fordamper ikke så lett. Les om adhesjon og kohesjon på side 211
8.5.3
a) Se side 210
b) Se side 211
8.5.4
Se side 212
8.6.1
Se side 213
8.6.2
Se side 213
8.6.3
Vann og næringssalter tas inn i rota og fraktes oppover og utover til resten av planten. Sukkeret dannes i bladene ved fotosyntesen. Det fraktes så rundt til resten av planten – både oppover til blomst og skudd og nedover til stengel og rot. Studer detaljene godt.
8.7.1
Se side 214
8.7.2 a og b
Se side 214
8.7.3 a og b
Se side 215
8.8.1
-
8.8.2
Se side 217
8.8.3
Se side 218
8.8.4
Se side 218
8.9.1
Se side 219 og 220
8.9.2
Det blir mer lys til de delene av planten som driver fotosyntesen og mer varme til frømodningen
8.9.3
Se side 220
8.9.4 a og b
Se side 221
8.9.5
Se side 221
8.9.6 a og b
Se side 222
8.9.7
Se side 223