Kapittel 7 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 7
Formering hos planter

7.1.1
Se side 180
7.1.2
Se side 180
7.1.3
Sjekk formering, voksested, ledningsvev, sporeplanter/kjønnsplanter – størrelse og hva som er haploid eller diploid
7.2.1
Se side 183
7.2.2
Se side 183
7.3.1
Se side 184
7.3.2
a) Se side 27
b) Haploide organismer har ukjønnet formering. Det er raskt og sikkert og lite energikrevende. Ulempe er liten genetisk variasjon og sårbart for miljøforandringer. Mutajoner kommer alltid til syne.
Diploide organismer har for regel kjønnet formering. Kan være svært energikrevende, tidkrevende og usikkert, både for dyr og planter (pollen og frøspredning). Genetisk variasjon er svært viktig, mer sikkert i forbindelse med miljøforandringer. 
c) Se side 184
7.4.1 a
Se side 184
7.4.1 b
Se side 185
7.4.2
Spør etter andre biologibøker eller prøv på internett
7.5.1
Se side 186
7.5.2 a
En beholder med sporer
7.5.2 b
Sporer blir dannet ved reduksjonsdeling i sporeplanten. De spirer til nye kjønnsplanter
7.5.2 c
Se side 185
7.5.3
Se side 186
7.6.1
Heteromorf generasjonsveksling
7.6.2 a
Se side 187
7.6.2 b
Kjønnsplantene er små og hjerteformet, sporeplantene er store og ofte iøynefallende. Det er de du ser.
7.6.3
Her må du bla igjennom hele kapittelet, lese teksten, sammenlikne, og se på figurene.
7.7.1 a
Nakenfrøete og dekkfrøete
7.7.1 b
Hos de nakenfrøete ligger eggcellene og senere frøene åpent. (se i en fersk kongle) De dekkfrøete har eggceller og frø i lukkete beholdere. (eks. plommer og hasselnøtter)
7.7.2
Selve befruktningen foregår inne i kimsekken ved at pollenslangen med sædcellene vokser ned fra arret inne i griffelen. Både pollenspredning og frøspredning kan foregå i vann, men ikke befruktningen.
7.7.3
Sporer er haploide, frø er diploide. Sporene hos karsporeplanene og frøene hos frøplantene er med på å spre plantene.
7.7.4
Formering uten vann, effektivt ledningsvev, varierte spredningsmåter og pollineringsmåter, bekyttende frø
7.7.5
Se side 190
7.7.6 a
Se side 158
7.7.6 b
Se side 190 (fruktknute = fruktemne)
7.7.6 c
Se side 188
7.7.7
Pollenet danner sædceller og kimsekken danner eggceller, så kjønnsplantene ser vi ikke. De befinner seg stort sett inne i frøemnet.
7.7.8 a
Se side 190
7.7.8 b
Se side 189 og 190
7.7.9
Gametofytten hos alger skaffer seg næring fra vann gjennom cellene i overflaten. Gametofytten hos moser skaffer seg nærings gjennom hele overflaten, fra vann, luft, jord og fjell.
Gametofytten hos bregner skaffer seg næring fra jord og vann, gjennom rotliknende utvekster.
Gametofytten hos frøplanter skaffer seg næring ved å ”snylte” på sporofytten, dvs selve den planten vi ser.
7.7.10
-
7.7.11
-
7.7.12 a
De må kunne frakte gasser og sukker ned til de plantedelene som lever under vann. Slike planter har ofte ”sugerør” i stenglene. For å få inn gasser, må de kunne vokse seg så lange at i alle fall noe av planten står over vannflaten. Nøkkeroser har stengler som det går an å blåse gjennom. Slike stengler kan bli mange meter lange, fra bunnen og opp til vannflata. Spalteåpningene er ofte plassert på oversiden av bladene.
7.7.12 b
Bruk en flora
7.7.13
-