Kapittel 6 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 6
Menneskets immunforsvar

6.1.1
a)       Små organismer som bare er synlige i mikroskop
b)      Alle virus, bakterier, arkeer. Mange en- eller fåcellete protister og sopp.
6.1.2
Forsvaret som skal beskytte oss mot mikroorganismene.
6.1.3
Influensavirus muterer og endrer seg i løpet av et år, og av og til kan det være slik at den immuniteten du har i år ikke nødvendigvis hjelper mot de nye virusmutantene som kommer til neste år. Imidlertid er vanligvis årets nye influensavirus såpass lik fjorårets, at kroppens immunsystem hindrer influensautbrudd flere år på rad. Derfor er det sjelden at mennesker får influensa flere år på rad.
6.1.4
a) Ytre: hud og slimhinner, talg og svette.
Indre: hvite blodceller.
b) Uspesifikke tar alt det oppfatter som fremmed, spesifikke er lymfocytter som setter merke på ”de fremmede” og så uskadeliggjør dem.
6.1.5
Det spesifikke, indre.
6.1.6
Kroppen har fått mer motstandsevne mot en sykdom.
6.2.1
Se 6.1.4
6.2.2
a)       hindrer inntrengning
b)      de tar plassen og mange av dem skiller ut litt syre som gir en lav pH slik at andre bakterier ikke liker seg der
c)      slimhinner med slim
d)      slemme kan skade oss, snille beskytter oss mot de slemme
e)      den kan gjøre skade
6.2.3
a)       magesyre og slim
b)      1,5
c)      den kan drepe bakteriene, men den kan ikke uskadeliggjøre giften som disse bakteriene har dannet
6.2.4
Slimet fanger opp mikroorganismer, inneholder enzymer som kan ødelegge disse mikroorganismene, og det beskytter cellene våre fra å tørke ut.
6.2.5
a)       Fagocyttene oppdager skadelige mikroorganismer og forsøker å spise dem.
b)      Formerer seg raskt på et skadested.
6.2.9
Blodårene utvider seg.
6.2.10
a)       Ikke hvis du tar på såret med hud som er uten rifter.
b)      ?
6.3.1
Identifisere og sette merkelapp på de fremmede.
6.3.2
Merke dem.
6.3.3
B-lymf. frigjør antistoff i blodet, T-lymf. har antistoff festet til cellemembranen.
6.3.4
I lymfeknuter.
6.3.5
Kjenner dem igjen.
6.3.6
a)       Funksjonelle B-lymf. og B-hukommelsesceller.
b)      Når mikroorganismene er bundet sammen i en klump, er det lettere for fagocyttene å finne dem og spise dem. Infeksjonen blir raskere bekjempet.
c)      De fremmede mikroorganismene eller ikke-levende molekyler har molekylstrukturer på overflaten (antigener) som lymfocyttene produserer antistoffer mot. Antistoffene passer sammen med antigenene ved at de har former som gjør at den ene passer inn i den andre – som en nøkkel i en lås. De passer sammen og kan klistre seg sammen til en klump.
d)      Husker antigenet.
6.3.7
a)       Overalt.
b)       T-angrepsceller, -hjelpeceller, -undertrykkelsesceller, -hukommelsesceller
6.3.11
a)       Infeksjonssykdom som skyldes Epstein-Barr-viruset (sjekk navnet på Internett)
b)      Feber, hovne lymfekjertler osv.
c)      Gjennomfør en undersøkelse på skolen din og sjekk på Internett hyppigheten på landsbasis.
6.4.1
Kroppen registrerer mengden av de forskjellige og sørger for at beinmargen produserer riktig mengde av de tre typene.
6.4.2
a)       Forgreinet i hele kroppen.
b)      brissel, lymfeårer, lymfeknuter, milt, lymfevæske
6.4.3
a)       Fagocytter, lymfocytter og væske kan passere fra det ene til det andre systemet.
b)      Presser seg gjennom porer i åreveggene.
6.4.4
Lymfeknutene fungerer som et filter for mikroorganismer. Fagocytter og lymfocytter sitter i lymfeknutene og registrere f.eks bakteriegift. Da kan hvite blodceller bevege seg til et skadested.
6.4.6
Kreftceller kan spres i det forgreinete systemet.
6.5.1
a)       Å få kroppen til å lage antistoff mot en sykdom.
b)      Svekket eller dødt antigen.
6.5.5
a)       Serum kan tas fra en person som har hatt sykdommen og gis til en syk person.
b)      Sprøyte serum inn i en syk person. Serumet inneholder antistoffer og virker umiddelbart.
c)      Ved vaksinering vil personen som får sprøytet innantigenet selv produsere antistoff, mens ved serumbehandling blir ferdig antistoff sprøytet inn. Ved for eksempel slangebitt fra giftslanger rekker ikke personen som er bitt å produsere antistoffet, men vill dø dersom han ikke får sprøytet inn ferdig serum.
6.6.1
a)       Humant immunsviktvirus.
b)      Blod, sæd, fukt/slim i skjeden, vevsvæsker.
6.6.2
Fisken eller grisene skal jo spises – av oss. Dersom vi blir for ofte og mye utsatt for antibiotika, øker faren for resistens i våre bakterier. Antibiotika brukes mot sykdom hos dyrene.
6.6.3
Flere stadier: se s. 166. Viruset går inn i cellene og legger arvestoffet sitt inn i ”vertens” arvestoff slik at virusets arvestoff blir kopiert når cellen kopieres. Viruset tar kontroll over cellens arvestoff.
6.7.2
a)       1956
b)      425. Det har vært en økning i årene fram til nå (jan. 2009), men fortsatt altfor få organer tilgjengelige.
6.7.3
Gave
6.7.4
a)       hjerte, lunger, nyrer, bukspyttkjertel, lever
b)      Nyrer og en del av lever kan gis gra en levende, gjerne en slektning. Alle organer kan gis fra en død person, så fremt de etterlatte eller den døde (før dødsfallet) gir/har gitt tillatelse.
c)      Det er forbudt å ta betaling for organet, ellers står det alle fritt å gi bort organer.
6.7.6
a)       Organet kan avstøtes.
b)      Cellene har flere likhetstrekk hos en slektning.
c)      Mottakerens immunsystem dempes.
6.7.7
a)       Et menneske er dødt når hjernen er død, selv om hjertet slår og blodet sirkulerer i kroppen.
b)      Det kan ikke være noe diskusjonstema blant slekt og medisinsk personale om et menneske er dødt.
6.7.8
Uspesialiserte celler som hypotetisk kan gi opphav til alle celletyper i en organisme.
6.7.9
Ønsket er å kunne bruke pluripotente stamceller til å produsere organer.
6.7.10
a)       Bukspyttkjertelen.
b)      Tas fra bukspyttkjertel hos donor og injiseres i lever hos diabetespasient.
c)      Kan få betennelser.
d)      Sjekk Internett: alginat, øyceller, diabetes.