Kapittel 5 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 5
Transport og bevegelse hos mennesket

5.1.1
a) Sørge for at bl.a. næring, avfall, gasser og varme fordeles jevnt i kroppen.
b) Blodet, blodårene og hjertet.
5.1.2
Tabell side 118.
5.1.3
a) Se oversiktstabell side 119 som viser hva som blir transportert med blodet.
b) Hormoner, næring, avfall…..
5.1.4
Det kan binde til seg fire oksygenmolekyler som blir transportert til et forbrenningssted.
5.1.5
a) Arterier: blod fra hjertet.
b) Kapillærer: foregår diffusjon mellom blod og celler/vev.
5.1.6
a) Figur side 120.
b) Stor muskel, fire kammer, FK og HK, klaffer, til arterier. Sørge for at blodet sirkulerer.
5.1.7
Se side 120.
5.1.8
a) Sterk og kraftig bygd hovedpulsåre ut fra hjertet.
b) Karbondioksidrikt blod fra hjertet til lungene.
c) Egne arterier som forsyner hjertet med blod.
5.1.9
a) Hjernen styrer hjerteaktiviteten fordi nervesystemet og hormonsystemet lar hjerte og hjerne samarbeide.
b) Kontrollsenter for hvor raskt hjertet skal slå.
5.1.10
a) Et kretsløp fra hjertet til kroppen og tilbake, et annet fra hjertet til lungene og tilbake.
b) Se a). Forskjell på innhold av CO2 og O2.
5.1.11
Har en (ca.) konstant kroppstemperatur. Vekselvarme.
5.1.12
a) Antall hjerteslag per minutt., holder over en pulsåre og teller mens du ser på klokka.
b) Hvilepuls: pulsen når du hviler. Slagvolum: blodmengde som blir presset ut av hjertet ved hver sammentrekning. Blodtrykk: se s. 122.
5.1.13
Systolisk: trykk når hjertet slår (110-120). Diastolisk: trykk når hjertet ikke slår (70-80).
5.1.14
a) Stivere blodårer.
b) Blødninger pga sprukne blodårer.
c) Mosjonere, ikke røyke, holde vekta.
5.1.15
a) Spise mat m/jern + C-vitaminer, Ikke for mye te, kaffe, melk og egg.
b) Spise korn, grønne grønsaker, leverpostei, lever(!).
5.1.16
Se side 123.
5.1.17
a) Fett og kalk avleires ikke så lett i blodårene, de blir smidigere.
b) Fisk, fiskemat, rapsolje, hvalkjøtt.
5.1.18
Sinusknuten fungerer dårlig.
 
5.2.1
a) Gasskiftet mellom oksygen og karbondioksid.
b) Forbrenning av næringsstoffer.
5.2.2
a) Luftrøret, bronkiene og lungene.
b) Varmere luft til lungene, hår filtrerer bort støv..
5.2.3
a) Enden på forgreiningene av luftrøret.
b) Stor overflate til gassutveksling.
c) Se fig. side 125.
5.2.4
Se side 125.
5.2.5
Mellomgulvet og ribbeinsmusklene trekker seg sammen og utvider seg.
5.2.6
a) Mer CO2 gir surere blod, som blir registrert av den forlengede marg. Nerver gir beskjed om at musklene som styrer pustingen skal fungere bedre (dett kan svikte dersom en person blir svært full. Derfor kan fulle folk slutte å puste/gå inn i koma/få hjerneskade).
b) Se over + at kroppen kan få deg til å besvime slik at nervene tar kontroll over pustingen.
5.2.7
Hull gjennom brystet slik at vakuum mellom brysthulen og lungene forsvinner. Lungene faller sammen.
5.2.8
Tenk selv! Diskuter i klassen.
5.2.9
Tjære, nikotin, kullos (= karbonmonoksid). Sjekk Internett.
5.3.1
Se bombepunktene side 128.
5.3.2
a) Tennene har ulike oppgaver og er derfor også ulike. Hovedforskjellen på tennene våre er at framtennene holder fast og biter av deler av matvaren og jekslene knuser matbitene ned til enda mindre deler.
b) Tunga registrerer smaker på maten, den er med å formulere lydene vi lager – og den flytter på maten slik at tyggingen fungerer effektivt og til slutt slik at vi svelger maten.
c)         Midt på side 129.
5.3.3
Tarmsystemet vårt er inndelt, fra øverst til nederst har vi; munn med tenner og tunge, matrør, magesekk, tynntarm (der den første delen kalles tolvfingertarmen), tykktarm og endetarm. I forbindelse med munnen har vi flere spyttkjertler, magesekken har mikrokjertler som lager magesaft, tynntarmen har tilsvarende kjertler som produserer enzymer. I tillegg har vi de store kjertlene; bukspyttkjertelen, galleblæra og leveren.
5.3.4
Se nederst side 129.
5.3.5
a) I magesekken blir maten bløtet og blandet med magesaft. Mikroorganismer drepes og enzymet pepsin spalter protein til aminosyrer.
b) Se oppgave 5.3.3. Magesafta består av slim, saltsyre, gastrin og pepsinogen (som blir til pepsin).
c) Slimet i magesafta hindrer saltsyra i å skade cellene i mageslimhinna.
 
5.3.6
Se nederst side 130.
 
5.3.7
Se nederst side 130 og øverst side 131.
 
5.3.8
a) Bukspyttkjertelen: Den gir fra seg bukspytt som består av vann, hydrogenkarbonat og enzymer. Hydrogenkarbonatet nøytraliserer maten fra magesekken og enzymene spalter hovednæringsstoffene (protein, karbohydrat og fett). I tillegg produserer bukspyttkjertlene hormonene insulin og glukagon som regulerer blodets sukkerinnhold
Galleblæra: Den gir fra seg galle som er produsert i leveren. Gallen gjør fettstoffene i maten vannløselige.
Leveren: Den har mange oppgaver. Noen av disse er å produsere proteiner, nedbryte giftstoffer og å lagre vitaminer. Se mer øverst side 132
b) Et endokrint organ er et organ som produserer og sender ut hormoner.
5.3.9
Se forrige oppgave.
5.3.10
5.3.11
Les om tarmtottene på side 133. Disse, og den rynkete overflaten til cellene de er oppbygd av gjør at innersiden på tynntarmen får svært stor overflate.
 
5.3.12
Det meste av de fordøyde næringsstoffene suges direkte over i blodet. Unntaket er mesteparten av glyserolet og fettsyrene fra fettet som blir tatt opp av lymfeårene. Disse stoffene kommer også over i blodet når lymfen tømmes i kragebeinsvenen.
5.3.13
Se nederst side 133 – og to første linjer side 134.
5.3.14
Se øverst side 135. Veldig kort kan vi si: Mer frukt og grønt og mindre sukker, fett og salt.
5.4.1
a) Nyrer, urinledere, urinblære, urinrør.
b) Fjerne avfall.
c) Mest mulig konstant konsentrasjon av vann og salter i kroppen/blodet.
5.4.2
a) Figur side 137.
b) Trykkfiltrering av blodet.
5.4.3
Blodsystemet = sirkulasjonssystemet transporterer næring, avfall og gasser. Avfallet blir renset ut i nyrene
5.4.4
a) Væsken som blir presset ut i nyrekapslene.
b) Inneholder sterkt fortynnet urin, evt. med litt aminosyrer og glukose. Normalt ikke blodceller eller proteiner.
c) Reabsorbsjon av væske fra forurin.
5.4.5
Se side 138
5.4.6
a) Kan undersøkes for bakterier, proteiner glukose og andre stoffer som kan være symptomer på sykdom.
b) Urin inneholder spesielle hormoner hos gravide kvinner.
 
5.4.7
Fører til at det blir skilt ut mer vann enn du drikker, fordi saltkonsentrasjonen er så høy.
 
5.4.8
Påvirker ADH, virker vanndrivende.
 
5.5.1
a) og b) Bevegelsessystemet består av skjelettet og musklene som bevege skjelettet. Som navnet sier, er hovedoppgaven å skape mange av bevegelser i kroppen og alle bevegelsene med kroppen. Som eksempel på bevegelse i kroppen kan nevnes pusting, som vi gjør ved hjelp av ribbeina og musklene rundt dem. Bevegelser med kroppen er gåing, skriving, smiling og når vi snur på hodet.
 
c) Musklene er festet til skjelettet og det gir mulighet for bevegelser. Øverst side 142 står de om hvordan ledd bøyes vha muskler og knokler. Figuren av beinet side 143 viser hvordan ulike musker styrer bevegelsene av – i dette tilfellet kneleddet. Lårmuskelen framme bøyer kneleddet framover (retter ut kneet) og lårmuskelen bak bøyer leddet. (Se også nederst side 142)
5.5.2
Se tabell side 140 – og skjelettet samme side. Eksempler på rørknokler er lårbein, overarmsbein og fingerbein.
 
Eksempler på flate knokler er brystbein og hoftebein.
Av uregelmessige knokler har vi for eksempel håndrotsbein, fotrotsbein og kneskjell
5.5.3
På side 141 er det greit forklart hva et ledd er – og tabellen der gir mange eksempler.
5.5.4
a) Tverrstripet muskulatur består av tverrstripete muskelceller. Den spesielle fordelingen av proteinene aktin og myosin i muskelcellene gjør at vi i mikroskop kan se en tverrstriping med vekselvis hvite og røde striper.
b) Med en muskelfiber mener vi en muskelcelle. De kan bli så lange som 20 cm fordi hver av dem egentlig er sammenvoksninger av flere celler.
c) Se side 143. Kort forklart så proteinene aktin og myosin i muskelcellene som dras mot hverandre og da forkortes cellene og dermed også hele muskelen.
5.5.5
a) Se fasit til oppgave 5.5.1c over.
b) Se gjerne på eksempelet med kneleddet side 142.
 
5.5.6
Langsomme muskelceller virker sakte. De er ikke så sterke men de kan brukes i lang tid uten av de blir utslitt. Eksempler på bruk er når vi går lange turer.
 
Raske muskelceller er det motsatte, de virker raskt men til gjengjeld klarer vi ikke å bruke dem så lenge før vi ikke orker mer. Eksempler på bruk er når vi løper så raskt vi klarer.
 
5.5.7
Figuren er godt forklart på side 143. Bruk gjerne egne ord som forklaring.
 
5.5.8
Mange mennesker fra Østafrikanske land som Kenya og Etiopia har større prosentdel langsomme muskelceller enn mennesker flest i verden. Det gjør dem til dyktige langdistanseløpere. Finn gjerne ut hva forskerne mener er årsaken til at det er blitt slik i disse landene.
 
5.5.9
a) og b)            I tillegg til skjelettmuskulatur har vi hjertemuskulatur og glatt muskulatur.
Muskulaturtyper
Hvor finnes den?
Hva gjør den?
Hjertemuskulatur
Hjertemuskelen
Trekker sammen hjertet slik at blodet pumpes inn og ut.
Glatt muskulatur
I innvollene og i huden
Skaper nødvendige bevegelser i innvollene, som at hår i huden reiser seg i kulde og at blodårene kan trekke seg sammen
5.5.10
Belastningsskader kan oppstå når vi bruker kroppen feil eller ensidig. Feil bruk kan være at vi øker belastningene for raskt i forbindelse med at vi trener oss opp i en aktivitet. Ryggen og ledd som knær, hofter og ankler er særlig utsatt for belastningsskader. En trenet kropp tåler belastninger best, men opptreningen må gå gradvis. Mange ryggskader kan unngår ved å løfte med knærne istedenfor med bøyd rygg. Det er også lurt å varme forsiktig opp før en går i gang med harde belastninger som rask løping, tøft fotballspill og løfting av tunge vekter.
5.5.11
a) Trening gir ikke flere muskelceller men hver celle blir tykkere og sterkere. Til sammen vil hele muskelen styrkes – og hele kroppen. Flere detaljer på side 145
b) Trening gir positiv effekt til hjertet og lungene. Det gjør forbrenningen mer korrekt slik at kroppen lettere holder normalvekt og kvitter seg med avfallsstoffer. Mange opplever også at de i forbindelse med trening føler seg mer fornøyd med seg selv. Personer med rusproblemer opplever at trangen til rus minker. Dette kommer av at fysisk aktivitet øker kroppens produksjon av egne og naturlige ”rusmidler” som for eksempel endorfiner.