Kapittel 4 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 4
Hormonsystem og nervesystem hos mennesket

4.1.1
Se side 76
4.1.2
En balansetilstand for å opprettholde mest mulig lik tilstand i kroppen til enhver tid.
4.1.3
Merk dere at læreplanen krever at alle elevene må kunne om hormon-, nerve og immunsystem. Videre er det nevnt ”sentrale organsystem”. Disse andre organsystemene kan gjerne fordeles på elevene slik at de arbeider med organsystemer som egne prosjekt
4.2.1
Hormon- og nervesystem.
4.2.2
a) Beveger seg med blodet til en eller flere målceller der det påvirker målcellene til å reagere.
b) Reaksjonen skjer ved at en impuls beveger seg langs en nervecelle og fra en nervecelle til en annen over en kløft (danner en transmitter).
4.2.3
Likt: Ett produksjonssted, et annet reaksjonssted. Kjemisk beskjed til målcelle.
Ulikt: H. er seint, N. er raskt.
4.3.1
a) Hormonproduserende kjertel
b) Figur nederst s. 80.
c) Gir beskjeder til målceller
4.3.2
a) De hormonproduserende cellene får beskjed tilbake når det er nok hormoner eller dersom det må produseres mer. Eks. insulin.
b) For at de endokrine kjertlene skal produsere eksakt riktig mengde hormon.
4.3.3
a) Bukspyttkjertelen.
b) Gjør at celler i leveren og muskler kan lagre glukose, regulerer dermed glukosemengden i blodet.
c) Bukspyttkjertelen.
d) Gjør at glykogen i lever og muskler blir spaltet til glukose når glukosemengden i blodet er lav.
4.3.4
Se animasjonen på nettstedet til Bios, se side 82 i læreboka.
4.4.1
a) Type 1 danner ikke selv insulin og må ha det tilført. Type 2 kan produsere noe insulin og derfor klare seg uten tilførsel, dersom de lever på en karbohydratfattig diett.
b) 1: insulin. 2: karbohydratfattig diett.
4.4.2
a) Et stoff som likner et hormon, og som kroppen ”tror” er selve hormonet slik at den reagerer som om hormonet finnes i kroppen. Eks. p-piller, EPO, BFH.
b) Kan gi hormonforstyrrelser, økt kreftrisiko, lærevansker, nedsatt immunforsvar.
4.4.3
a) Internett: bruk evt. stikkord ”Tour de France” , ”designerdop” eller ”Marion Jones
b) Øker prestasjonen: utholdenheten og kondisjonen.
4.5.1
a) Se side 87
b) Sende raske beskjeder.
4.5.2
a) Sensoriske, internevroner og motoriske.
bI) Se side 86.
4.5.3
a) b) og c) Isolerende celler rundt aksonet.
4.5.4
a) At spenningsforskjellen mellom utsiden og innsiden ved hvile er ca. 70 mV.
b) Natriumioner blir pumpet ut og gir en positiv utside mens innsiden er negativ.
4.5.5
Tegn og forklar en figur liknende den som står på side 88.
4.5.6
Isolasjonen gjør at impulsen går raskere fordi den hopper mellom gliacellene.
4.5.7
Se side 89
4.5.8
a) Kløft mellom to nerveceller.
b) Overfører signalet over kløften.
c) Transmitteren kan bare treffe en bestemt reseptor, dvs. bare en bestemt type nervecelle kan sende signal videre.
4.5.10
a) Antall nerveimpulser per sekund.
b) Svak: få impulser per sekund. Sterk: mange impulser per sekund.
4.6.2
Kan løse opp fettstoffene i gliacellene, gir en senere impulsbevegelse. Kan løse opp celler i hjernen.
4.6.4
Blåskjell kan inneholde dødelige giftproduserende alger.
4.7.1
a) Hjernen og ryggmargen.
b) ”resten”
4.7.2
a) Ligger inni hodeskallen og beskyttet av ryggvirvlene.
b) Tykk rørformet bunt av nerveceller til/fra alle organer.
4.7.3- 4.7.5
Se side 95
4.7.6
Figur side 94. Kanskje har skolen en modell?
4.7.7
a) En automatisk reaksjon, en respons som ikke styres av viljen.
b) Reagere raskt nok på f.eks farer.
4.7.8
Eks. kjønnshormoner.
4.8.1
a) Syn, hørsel, lukt, smak, berøring.
b) Mekano, kjemo, termo, foto, smerte.
c) Se tabell side 98.
4.8.2
a) og b): samspill mellom reseptorer på tunga og i nesa. Beskjed til hjernen som tolker informasjonen.
4.8.4
a) Se side 101.
b) Tabell i margen side 100.
4.8.5
a) Mekano, smerte, termo.
b) Svettekjertler kan åpnes/lukkes. Utvide/stenge blodkar.
4.8.6
Treffer forskjellige reseptorer + forskjellig frekvens av nerveimpulsene.
4.8.7
Se side 103.
4.8.8
a) Om retinoblastom: har vært eksamensoppgave i biologi for 3. klasse (skriftlig).
b) Mangler farge på regnbuehinna.
4.8.9
Se side 103.
4.8.10
a) Bak hornhinnen.
b) Ved at fibrene som fester linsa til ciliarlegemet kan utvide seg og trekke seg sammen.
c) Se skarpt både på nært og langt hold.
4.8.11
a) S: lysfølsomme, også for svakt lys.
b) T: registrerer detaljer og farger, men er ikke så lysfølsomme.
c) Tekst side 104 + figur side 105.
4.8.12
Hvordan lyset treffer blomsten, blir reflektert slik at bildet av blomsten blir opp ned på netthinnen, men tolket av hjernen slik at vi oppfatter det riktig vei.
4.8.13
Det er vanligvis en del flere gutter enn jenter. Årsaken er at dette arves kjønnsbundet (X-kromosomet).
4.8.14
a) Ser dårlig på langt hold
b) Ser dårlig på nært hold
c) Briller med konkavt eller konvekst glass.
4.8.16
a) Ytre øret, mellomøret og indre øret.
b) Ytre: Øremusling, øregang, trommehinne. Mellom: hammer, ambolt, stigbøyle. Indre: sneglehus, labyrint.
4.8.17
a) Lufta som inneholder mer eller færre molekyler som blir satt i bevegelse.
b) Bølgen av molekyler treffer trommehinnen.
c) Hammer, ambolt og stigbøyle blir satt i bevegelse.
4.8.18
a) Figur side 108.
b) Basilarmembranen har sanseceller som oppfatter trykkbevegelsene og sender nerveimpulser til hjernens hørselsenter.
4.8.19
Se side 108 og 109.
4.8.20
Svært høy musikk kan skade sanseceller i basilarmembranen, men er ikke så farlig som man trodde tidligere.
4.8.21
Noen av cellene i basilarmembranen reagerer på bass, andre på diskant. Sterk lyd gir en høy frekvens av nerveimpulser, svak lyd gir lavere frekvens av impulser.
4.8.22
a) Labyrinten i det indre øret, buegangene.
b) Væsken i buegangene påvirker sanseceller, og selv om du først snurrer og deretter stopper opp, fortsetter væsken å bevege seg en tid. I tillegg kan vi si at en langvarig påvirkning av sansecellene, fortsetter de å sende impulser til likevektssenteret i hjernen.
4.8.23
Labyrinten inneholder en væske. Områder både i veggene i buegangene og i rommet der buegangene møtes, består av sanseceller med hår. Sansecellen er omgitt av en geleaktig masse. I den geleaktige massen i rommet i labyrinten er det krystaller av kalsiumkarbonat, CaCO3. Krystallene berører hårene på forskjellige måter alt etter hvilken stilling kroppen har, og signaler blir sendt gjennom nerveceller til hjernen. Da klarer vi å snu og flytte på kroppen slik at vi kan holde balansen selv på en båt i bølger. (tekst i lærebok er rettet, ligger på www.bios.cappelen.no)