Kapittel 1 (2007)

Råd og vink til oppgavene i kapittel 1
Biologi som vitenskap

Oppgavenr.
 
1.1.1
Ordet biologi betyr ”læren om det som er levende”.
1.1.2
Se ”bombepunktene” side 8.
1.1.3
Virus regnes som en organisme, en mikroorganisme, men de mangler stort sett alle kjennetegnene som du sikkert har nevnt i oppgaven over. Se kapittel 2.6
1.1.4
Botanikere arbeider med planter (botanikk), mykologer arbeider med sopp (mykologi), zoologer arbeider med dyr (zoologi) og økologer ser de store sammenhengene mellom artene og mellom arter og omgivelsene (økologi).
1.1.5
Anatomi betyr oppbygning og fysiologi betyr virkemåte.
1.1.6
Kanskje rådgiveren kan hjelpe? Ellers så kan du søke på Internett.
1.2.1
a) Se figuren øverst side 11
b) Noen momenter: Det er fornuftig at forskere over alt i verden har en noenlunde lik måte å arbeide på. Bruk av den natutvitenskapelige arbeidsmetode tvinger forskerne til å tenke gjennom resultatene de får. Det øker sjansen for at resultatene er så korrekte som mulig, og det gir også nye forskere mulighet til å forske videre innen samme problemstilling.
1.2.2
a) En hypotese er utgangspunktet for forskning. I utgangspunktet vet vi ikke noe svar, men vi kan tenke oss et mulig svar. Når undersøkelsene er gjennomført vet vi mer slik at vi kan formulere en teori. Men teorien er strengt tatt heller ikke noe endelig bevis.
b) Deduksjon er den måten en arbeider på gjennom den nat.vit. arbeidsmetode. Vi lager hypoteser som vi tester, så justeres hypotesene og testes på nytt. Dette kan skje i mange runder. Induksjon er å trekke en konklusjon ut fra testingene. Først deduksjon, så induksjon – og ut fra dette kan sette opp en teori.
1.2.3
Noen forslag: Undersøke mange vann og se om bunnfarge og fiskefarge stemmer overens. Vi kan også sette flytte fisk med en farge til et nytt vann der fisken har en annen farge – og se om de flyttede fiskene klarer seg. Et tredje forslag kan være å endre bunnforholdene – men dette bør en unngå. Det kan skade forholdene i vannet. De to siste forsøkene krever at en har god tid til disposisjon.
1.2.4
a) Feltarbeid er å arbeide ute i den ”ekte” naturen. Dette gir øving i observasjon og systematisk registrering. Det gir også øving i å gjenkjenne arter og typiske trekk ved ulike naturtyper. Feltarbeidet gir grunnlag for data som det kan arbeides videre med inne, på laboratoriet.
b) Ruteanalyse og linjeanalyse og registrering og innsamling av dyr og planter er viktige arbeidsmetoder. Forklaring på disse finner du mer om på side 12.
1.2.5
Et mikroskop forstørrer mer enn en stereolupe. Mikroskopet forstørrer gjerne fra 40X og oppover. Stereolupen har ofte bare forstørrelse mellom 10 og 40X.
1.3.1
a) Se side 13. I oppsummeringsramma er systematikkbegrepet forklart.
b) Å klassifisere er å bruke et system for å sortere organismene.
c) Mange arter er svært vanskelige å skille fra hverandre og mange arter er enda ikke er oppdaget av biologene (selv om kanskje de som bor der de finnes kjenner dem).
1.3.2
a) Som nevnt i oppgaven over, arten er ny for vitenskapen og forskerne og har ikke vært klassifisert tidligere. Men arten er ikke ny for lokalbefolkningen. Dette forteller oss at begrepet ”oppdage en art” ikke alltid er korrekt.
b) Let på Internett, og se hva du finner. Noen eksempler: I 2005 ble de beskrevet en ny lemurart på Madagaskar og i 1998 oppdaget japanske fiskere en til da ukjent hvalart.
1.3.3
a) Se side 13, nederst.
b) Fordelene med latinske navn er at latin er et felles språk for hele verden og at siden det er et ”utdødd” språk, forandrer det seg ikke, slik som andre språk.
1.3.4
a+b) Domene er det første vi inndeler artene inn i. Alt som lever er fordelt på de 3 ulike domenene; bakterier, arkebakterier og eukaryoter. c) Se tabellen side 15.
1.3.5
Alle eukaryoter har en membran rundt arvestoffet sitt, en kjernemembran. Prokaryotene mangler denne membranen.
1.3.6
Se nederst side 15.
1.3.7
Øverst side 17.
1.3.8
Individer fra ulike arter, for eksempel mange typer insekter, kan være svært like. Individer fra samme art kan til gjengjeld være svært ulike, som for eksempel hunn og hann hos mange arter fugler. Under spesielle forhold kan noen arter danne krysninger, som hest og esel. Avkommet av slik krysning vil ha egenskaper fra begge arter, og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken art vi har. Særlig hos blomsterplanter finner vi ofte slike ”hybrider”.
1.3.9
Øverst side 18 står det om bruk av bestemmelsesnøkler. Det står også om at de individuelle forskjellene innen en art kan gjøre det vanskelig å få sikkert resultat med en slik nøkkel. Et eksempel er at bjørk vanligvis har blad som danner fra 90 til 120 graders vinkel fra stilken. Men vi kan også finne bjørkeblader med mindre vinkel enn 90 grader (slik at de har hjertefasong). Mange norske arter har beslektede arter som opprinnelig er innført som hageplanter, men som har forvillet seg ut i naturen. Disse kan være ganske lik de opprinnelige norske plantene, men ha forskjeller nok til at det blir vanskelig å bruke en bestemmelsesnøkkel.
1.3.10
Se på nøklene side 18 og 24. Kanskje du får noen ideer der?
1.4.1
Presenter gjerne det dere har funnet på en veggavis, ev. legg det ut på klassen sine nettsider.
1.4.2
Eksempelet om svartreven viser oss at ikke alt som skrives er korrekt. De som tror at svartreven er farligere enn andre rever vil lett bli påvirket til å mene (og fortelle videre) at alle svarte rever må vekk. Tenk om det hadde vært snakk om mennesker og ikke rever?
1.4.3
Se 1.4.1.