Kapittel 11

Her finner du råd, løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 11 Populasjonsbiologi.


11.1.1

a) Vi skiller på biotiske (levende) og abiotiske (ikke levende) faktorer. Sykdom, mattilgang, konkurranse fra andre individer innen samme art, vann og næringsstoff (f.eks nitrogen) er eksempler på miljøfaktorer.

b) Miljøfaktorer varierer og påvirker en populasjon på ulike måter over tid, både med hensyn på populasjonens antall individer og kjønnssammensetning. Det kalles populasjonsdynamikk. Se side 234.

11.1.2

a) Sammensetning av populasjonen.

b) Endrer den demografiske strukturen. Denne er definert av migrasjon, fødsel og død. Innvandring tilfører populasjonen nye alleler, genutgaver, og kan gjøre den mer/mindre robust i forhold til miljøendringer.

11.1.3

a) Vekstraten forteller oss hvordan en populasjon vokser. Slik kan vi sammenlikne populasjoner og vi kan for eksempel definere om det kan høstes av et overskudd.

b) side 386. Fødselsrate (f) – dødsrate (d) =vekstrate. Når f > d vokser populasjonen.

Når f < d minker populasjonen

11.1.4

Abiotiske faktorer kan påvirke biotiske, - fødsel og innvandring, død og utvandring..

11.2.1

Se figurtekst side 365.

11.2.2

En befolkningspyramide viser demografisk struktur hos en menneskepopulasjon og eventuelle utvikling mellom to måletidspunkter. Som regel knyttet til en nasjon sin befolkning, se pyramider for Norge

11.2.3

Diskuter i klassen.

11.3.1

Jo større populasjon jo større vekstrate og desto raskere vokser populasjonen. Vekstkurven får en J-form.

11.3.2

a) Miljømotstand er når matmangel, plassmangel og konkurranse vil veksten i populasjonen bli avgrenset og populasjonen nærmer seg bæreevnen. Bæreevnen er antall individer som kan leve i et område (av og til beregnet som vekt)

b) Matmangel, plassmangel og konkurranse er miljøfaktorer som begrenser veksten i en populasjon, og det kaller vi miljømotstand. Vekstraten flater ut, eller i verste fall blir den negativ (f<d) slik at populasjonen reduseres.

11.3.3

Populasjonens størrelse, graden av vekst, genetiske variasjoner og evt. stabile/ustabile miljøforandringer.

11.3.4

Flere hypoteser for å forklare mønstre i svingninger, men en hypotese går ut på at stor tetthet gir stress, stress endrer hormonbalansen, - som gir redusert fruktbarhet og økt aggresivitet, evt. også mer sykdom.

11.3.5

Denne oppgaven er viktig! Start med å jobbe individuelt, fortsett med oppsummering og diskusjon i plenum slik at alle får med seg alle momentene.

11.3.6

Noen planter utvikler antibeitestoff når beitepresset mot artene blir sterkt. Disse stoffene gjør at plantene får dårlig smak og beitedyra vil etter hvert unngå å beite plantene i en periode inntil produksjonen av antibeitestoff igjen avtar.

11.4.1

Den faktoren kan alene begrense vekstraten.

11.4.2

Når ressursene blir små.

11.4.3

Noen miljøfaktorer kan henge sammen slik for eksempel næring, fuktighet og topografi gjør langs fra topp til bunn i ei skogli. Dette kalles samvirkende faktorer.

11.4.4

Noen arter liker fuktige forhold, andre tørre. Noen vil ha mye sol andre vil ha skygge. At arter har tilpasninger til forskjellige nisjer og ulike krav til miljøfaktorer gjør at vi får en artsfordeling.

11.4.5

Se boks side 371

11.4.6

For mange individer fører til knapphet på mat som igjen fører til økt ressurskonkurranse der svake, unge og syke individer blir de første taperne. Det fører til populasjonsnedgang. Sykdom opptrer og spres hyppigere i tette populasjoner. Dette øker døsdraten betydelig i store populasjoner sammeliknet med små populasjoner.

11.4.7

Fordi de opptrer mer tilfeldig og rammer tilfeldig i motsetning til at tetthetsavhegige faktorer ofte rammer de svakeste individene først.

11.5.1

Sykliske svingninger der de to artene svinger i utakt.

11.5.2

Les side 368 (Selv om dette er ekstrastoff, er det et godt eksempel!) Og liknende eksempler har vært gitt i eksamensoppgaver tidligere)

11.5.3

Mellomartskonkurranse. Både mennesket og spekkhogger fanger sjøørret, som har største sjanse for å tape.

11.5.4

Mutualisme, kommensialisme, parasittisme, - forklar forskjellene!

11.5.5

Velg gjerne et eksempel som inneholder planteeter + kjøtteter

11.5.6

a) side 392, oversikt over sjeldne og truete arter

11.6.2

K-selekterte arter får relativt få men store avkom, har sein modning og lang ungdomstid, foreldrene har ofte barnepass (dyr) og formerer seg mange ganger. Eksempler er isbjørn, elg, gorilla og mennesker.

11.6.3

Mange orkideer er r-selekterte arter og produserer svært mange frø fordi de ofte har svært smale økologiske nisjer og sjansene for å treffe et optimalt levested er relativt små. Bare få av frøene lander på et levelig områder og vokser opp til nye individer. De får mange avkom der få vokser opp. Individene modnes raskt og formerer seg ofte bare en eller noen få ganger.

11.6.4

Når tettheten og den intraspesifikke konkurransen (plass, næring, vann, lys) øker, reduserer den frøproduksjonen fordi det er lite lønnsomt å produsere frø som har minimale sjanser til å vokse opp. Da er det bedre for individet å bruke energien på å selv overleve når det blir knapphet på ressurser.

11.6.5

En overlevelseskurve viser hvor mange avkom hunnindividene i en populasjon får og hvor mange av disse som vokser opp og blir gamle over tid. Slik kan man estimere hvilke sjanser avkommet til ulik arter har over tid. De fleste torskeeggene blir aldri til voksne, reproduserende torsker (r-selektert), mens de fleste spekkhoggere som fødes lever lenge og blir reproduktive (K-selektert).

11.7.1

Ordet betyr styring eller administrasjon

11.7.2

læren om hele landskapet

11.7.4

a) Habitatet/økosystemet kan endres på en slik måte at abiotiske faktorer som påvirker fjellrevens liv endres, eks. temperatur, snøtilgang, samt biotiske faktorer som matplanter fjellreven spiser. Andre arter kan komme til å favoriseres (økt interspesifikk konkurranse)

11.7.5

Rødreven er større og sterkere og vil utkonkurrere fjellreven. Den kan overta hiene, drepe fjellrevunger og fortrenge arten fra området.

 

E 11.1 A

E 11.2 A

E 11.3 A (ang. svar C: hva menes med K? K-selekterte?)

E 11.4 (svar i stikkordform, fyll selv ut med mer tekst!)

a) Mindre opptak av CO fordi trærne ikke lenger tar opp gassen for å drive fotosyntese. Grøfting kan favorisere nedbrytere som produserer metan og CO2

b) Redusere antall produsenter og vannlevende dyr, øke konsumenter pga økt oksygen.

c) Side 14, tre nivåer, diskuter

d) Lite/ingen vekst: (e-j er alternative svar)

e) Skogvekst binder CO2 men gassen frigis dersom skogen brennes. Alternativ: ALLE kan få trevirke og bygge trehus!

f) Redusert CO2-mengde. Problem med gjengroing?

g) Gir ingen netto lagring av CO2 dersom oljen brennes etter sanking.

h) Fanger CO2 først, deretter frigis. Umoralsk å bruke mat på denne måten?

i) Lagring av CO2 på lengre sikt, redusert innhold av klimagasser i atmosfæren.

j) Gir redusert mengde CO2, men hvor skal vi kunne grave ned store mengder?

E 11.5 Denne oppgaven bør løses i fellesskap. Plukk momenter fra de ulike kapitlene: side 300, delkap. 1.5, kap. 11, kap. 12. Lag en stikkordliste samlet, og formuler en tekst hver for dere. Diskuter innholder og formuleringene i teksten.