Kapittel 9

Råd og vink til oppgavene i kapittel 9 Evolusjon på gennivå

 

9.1.1

Mikro: endringer i gener, makro: ny art

9.1.2

a) utgaver av samme gen

b)En populasjons totale samling av gener og genutgaver

c) Populasjonenes er vanligvis mindre enn artens

9.1.3

a) At det for et gen kan finnes flere genutgaver

b) Tenk selv. Diskuter.

c) 23 par kromosomer skal kombineres når en haploid sædcelle smelter sammen med en haploid eggcelle, 223 muligheter

9.2.1

a) se side 293

b) Fem betingelser, s. 294

9.2.2

A

9.2.3

aa frekvens 0.16, a frekvens 0.4, A frekvens 0.60, Aa frekvens 2 X 0.4 X 0.60 = 0.48, altså 48 %

9.2.4

a) Evolusjon krever endringer i genomet, endringer i genomet gir større genetisk variasjon som igjen gir seleksjon

b) Noen mutasjoner kan gi kreft eller de kan medføre dødelige sykdommer

c) Gjelder bare i en isolert populasjon

9.2.5

a) Fanger 300 fisk, 10 % av dem med små prikker, 90 % med store, mao et forholdstall på 1:9. Opprinnelig bestand satt ut bestod av 300 småprikkete i et vann der det allerede var storprikkete. Altså 90 % storprikkete, dvs. 300 x 9 = 2700. Sum 3000.

b) Ved utsetting av småprikkete var det bare ørret med pp (sum 600 alleler for prikker) og PP (sum 5400 alleler for store prikker), ingen med Pp. Frekvens p er 600/6000, dvs. 0.10. Frekvens P er 5400/6000, altså 0.9.

c) Normalt vil populasjonsstørrelsen reguleres av tilgang på mat, fiender, inter- og intraspesifikk konkurranse.

d) Etter 15 år har de stor- og småprikkete paret seg, og det finnes også ørret med Pp Etter H-W-likevekt er likevel frekvensen av p lik 0.1 og frekvensen av P 0.9. Altså er frekvensen av pp, småprikket fisk lik 0.01, frekvensen av storprikket fisk PP er 0.81, mens frekvensen av fisk med små og store prikker Pp er 0.18. Dvs, 1 % pp, 81 % PP og 18 % Pp i populasjonen.

9.2.6

a) Utveksling av gener mellom populasjoner, inn- og utvandring



b) Paring skjer ikke tilfeldig

c) 1) Hunndyret vil ha den kjekkeste hannen 2) hannen liker bare store damer osv.



d) Tap av alleler

9.2.7

a) Grunnlegger: noen få flytter fra en populasjon og etablerer en ny populasjon et annet sted. Flaskehals: nesten alle i en populasjon dør, begge deler gir mindre genetisk variasjon i den nye populasjonen(eks. i boka, søk på Internett)

b) Populasjonen får et mindre og mindre genlager, og kan til slutt dø ut ved store miljømessige endringer.

9.2.8

a) Mindre genlager, endret seleksjon

b) Større genlager, endret seleksjon

c) Innavl er svært uheldig fordi den genetiske variasjonen mellom individene blir liten

9.3.1

a) Naturlig: styrt av naturens seleksjon, kunstig: styrt av mennesker

b) Kunstig vil jo si at menneskene fjerner de som de ikke ønsker. Da behøver de ikke ”å dø ut av seg selv”

9.3.2 og 9.3.3

Internett og/eller diskusjon

9.3.4

Tørke, mye nedbør, skiftende temperaturer osv.

9.3.6

Se side 303

9.3.7

a) De to typene seleksjon, stabiliserende og retningsbestemt, gir alltid flest individer som er ”gjennomsnittlige”

b) Disruptiv seleksjon favoriserer ytterpunktene, eks. i et vann hvor det er steindekket bunn kan det være smart å være liten fisk som lett kan gjemme seg eller stor fisk som er mer aggressiv og lettere kan kjempe om maten i fritt farvann

9.4.1

Vertikal er fra foreldre til barn. Horisontal er mellom individer av samme art eller mellom individer av ulike arter (eks. bakterier)

9.4.2

b) Bakterien får nye gener og dermed nye egenskaper. Bakterien fungerer som vektor og overfører nye gener/egenskaper til planten.

9.5.1

Allopatrisk: (geografisk) populasjoner atskilt geografisk til områder med ulike livsbetingelser, gir ny art

Sympatrisk: individer av samme art bruker ulike nisjer over lang tid og utvikler seg til forskjellige arter

9.5.2

Prezygotisk: før befruktningen, organismer lever atskilt og parer seg ikke

Postzygotisk: nærstående arter parer seg og får et sterilt avkom (hybrid)

9.5.3

Geografisk atskillelse, spesialisert valg av mat/nisje/partner osv., trives under ulike livsbetingelser, seleksjon (stabiliserende, retningsbestemt eller disruptiv), ny art

9.5.4

a) ”Mer enn diploidi”, dvs. flere enn to av hvert kromosom, flerdobling av kromosomtallet

b) Potet, hvete, tobakksplante

c) Får større genetisk variasjon ved ikke-kjønnet formering

9.5.5

Lav = alge + sopp, eller

Lav = blågrønnbakterie + sopp

9.6.1

Viser likheter og forskjeller

9.6.2

Bestemmelse av baserekkefølgen i DNA-molekylet

9.6.3

Les s. 313 – 315, lag en linje

9.6.4

Virker usannsynlig at biologiske molekyler (eks. klorofyll, DNA, cellemembranmolekyler) og biokjemiske prosesser (eks. fotosyntese, celleånding, meiose, mitose) skal kunne ha oppstått flere ganger

9.6.5

Prøv å forklare for en medelev

 

E 9.1 A, A

E 9.2 D

E 9.3 Denne kan nok diskuteres. B og C er helt klart feil. Det finnes noe riktig i A, bortsett fra begrepet «perfekt tilpasset miljøet». Setning D er riktig.

E 9.4

a) a. dihybrid, dominant-recessiv arv.

b, c, d Foreldrene må ha BbGg (forklar ved hjelp av krysningsskjema som du likevel må lage i i c og d.

BBGG, BBGg og BbGG, er grønne. BBgg og Bbgg er blå. bbGG og bbGg er gule. bbgg er albino.

9/16 blir grønne, 3/16 blå, 3/16 gule, 1/16 albino

e Begrepet «rene linjer» er dessverre ikke definert i oppgaven. Definisjon gitt av UiO, Institutt for biovitenskap: «Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde (heterose).»

I denne oppgaven betyr det BBgg x bbGG, altså blå x gul, som gir bare grønne avkom. Evt. Dersom gen for blå og gul er koplet, dvs. på samme kromosom.

f Mutasjoner og seleksjon

g Diskuter i klassen

b) Denne oppgaven er det viktig at dere diskuterer i klassen. Punkter nederst s. 275. 278 (konkurranse) og momenters. 281 (naturlig utvalg). Menneskets utvikling s. 313.