Kapittel 7

Her finner du råd, løsningsforslag og tips til oppgavene i kapittel 7 Bioteknologi.

 

All teknologi som benytter levende organismer eller levende celler til å framstille produkter. Innen genteknologi endres arvestoffet.

7.1.2

Ost, surmelk, rakfisk,

7.1.3

En GenModifisert Organisme

7.1.4

Tips: søk på ordene på Internett.

7.1.5

Se side 219

7.2.1

Fysisk (knusing, sentrifuge) og kjemisk

7.2.3

a) Til å klippe og lime DNA.

b) Klipper og limer bestemte sekvenser av DNA.

c) Bakterier

7.2.4

Se side 224-225

7.2.5

Et slags genbibliotek

7.2.6

Teknologi som gjør at svært mange gener kan analyseres samtidig

7.2.7

Skiller individer av samme art basert på genetiske forskjeller

7.2.8

Celler

7.2.11

Beslektete individer har likheter i sitt DNA.

7.2.12

a) Sædcellens mitokondrier ”brenner opp” når sædcellen svømmer for å komme til eggcellen.

b) Mitokondriene har DNA.

7.2.13

Rovdyr, for å kartlegge bestanders størrelse, vandringer og slektskap.

7.3.1

genkoder er universelle

7.3.2

bærer

7.3.3

små ringformete DNA

7.3.4

virus går in i levende celler og kopler arvestoffet sitt til cellens arvestoff

7.3.6

se side 235-236

7.3.7

235-236

7.3.8

Se ekstra side 237

7.5.1

Soya, bomull

7.5.3

Kan sette inn gener for produksjon av A-vitamin (eller andre vitaminer) i vanlige matplanter.

7.5.4

lettere å selektere de cellene som har tatt opp ønskete gener

7.5.5

a) For å få husdyrene til å vokse raskere.

b) Skjelettskader og slitasje, muskelskader

c) Søk på Internett.

7.6.1

a) Uspesialiserte celler som gir opphav til nye celler fordi de hele tiden deler seg.

b) Ja, alle kroppscellene gjør det

c) Celletyper som er spesiliserte fra stamceller og som har spesielle oppgaver i vevstypene, eks. muskelceller, røde blodceller osv.

7.6.2

Se side 246

7.6.3

a) Celler som kan gi opphav til alle celler i et født individ, kan isoleres fra embryo eller foster.

b) Stamceller som bare kan danne en eller få typer spesialiserte celler, eks. kan multipotente muskelstamceller bare gi muskelceller. De kommer fra fødte individer

7.7.3

Les på side 249, metoden er beskrevet der. c) og d) må du selv svare på.

7.7.4

Suges ut av beinmargen ved hjelp av en sprøyte.

7.7.5

Kan og lagres i årevis. Celler fra en donor kan mangedobles og bli gitt til mange flere mennesker.

7.7.6

a) De er uspesialiserte og kan programmeres til å bli forskjellige typer spesialiserte celler.

b) pluri = flere, potent stammer fra potensiell = utviklingsdyktig, mulig.

7.7.7

a) Uhemmet deling

b) Aggressiviteten til ulike kreftformer varierer: noen vokser enormt kjapt og tar næring fra omkringliggende vev samtidig som de trykker på omkringliggende celler og organer. Kreftformer kan være mindre farlige dersom de befinner seg i organer eller deler av organer som kan fjernes.

7.7.8

a) Genetisk skadet stamcelle som gir opphav til kreftceller.

b) Selv om kreftcellene blir drept eller skåret ut, vil kreftstamcellene fortsatt kunne være igjen.

c) Telomerer er som klippekort for celledelinger. De finnes på enden av alle kromosomer og bestemmer hvor mange ganger cellen skal få dele seg. En deling gjør at ett klipp tas bort. Hos stamceller, som produserer enzymet telomerase, vil telomerasen sørge for at celledelinger ikke ”koster” et klipp..

7.8.1

Det første klonede pattedyret, klonet fra celle tatt fra voksent dyr.

7.8.2

a) Kloning er kopiering, av individ eller organer.

b) En kjønnscelle minus kjernen + en kjerne fra en eggcelle = en diploid celle som ved dyrking gir opphav til et nytt individ.

7.8.3

c) Kloning for å produsere et nytt individ

d) Kloning for å produsere en blastocyst som skal brukes til forskning (eller til å lage et nytt organ)

e) Få fram nye individer eller organer.

7.8.4

Kopiere verdifulle dyr.

7.8.6

a)Gen- og bioteknologiloven

b) Nei

c) I Norge er kloning av virveldyr og krepsdyr forbudt, alle andre er tillatt.

 

E 7.1: Se kap. 7.6

E 7.2: Velg f.eks blant temaene kloning, overføring av DNA, DNA-fingeravtrykk, mikromatriseteknologi, genbibliotek