Kapittel 6

Råd og vink til kapittel 6 Arven


Oppgave

Tips

6.1.1 Genetikk er læren om hvordan egenskaper nedarves.

6.1.2 Se side 174 og 278

6.1.3 Bruk Internett.

6.2.1 Nei. Kromosomtall har ingen sammenheng med størrelse eller hvor avansert en organisme er. Store organismer kan ha både få og mange kromosomer, det samme kan små organismer ha.

6.2.2 Bruk stikkordregisteret og slå opp

6.2.3 Å være homozygot for en egenskap vil si å ha den samme utgaven av genet på begge kromosomene i et kromosompar, f eks RR eller rr. Heterozygot: Rr. Dominant: genet kommer til uttrykk. Recessiv: genet «vises ikke». Genotype: genkombinasjonen, eks. Rr eller RR eller rr. Fenotype: egenskapen som kommer til uttrykk.

6.3.1

a) Hvordan kjønnscellene fra hver forelder kan bli kombinert i neste generasjon

b) Eks. utspaltingsforholdet 1:2:1 for RR:Rr:rr (angis for genotypen, ikke fenotypen)

6.3.3

b) 0 %
c) 25 % har rr og dør, mens 75 % overlever
d) Dersom de 25 % med rr stadig fjernes, vil det likevel hele tiden være 75 % som overlever, og antallet rotter øker.

6.3.4

Monohybrid arv: vi ser på arv av kun ett genpar, f.eks. Rr

Dihybrid arv: vi ser på arv av to genpar som nedarves uavhengig, f.eks. Rr og GG

6.3.5 Se side 180

6.3.6 Søk på nettet

6.3.7

b) Dom-Rec

c) Antallet 3:1 sier bare at det er 75 % sannsynlig for det ene og 25 % sannsynlig for det andre, ved hver krysning. Ikke at forholdet blir 3/1

6.3.8 Ved en testkrysning krysser du et individ med ukjent genotype med et individ som er homozygot recessivt. Utspaltingsforholdet vil da avsløre den ukjente genotypen.

6.3.9 Analysere resultatene av krysninger som har skjedd, lage stamtavler basert på fenotyper, gentester

6.3.10 Letal genotype, enten AA eller aa

6.3.11 Sett opp krysningsskjemaer. Bruk eksemplene med krysning av erter

 

6.4.1 Se boka side 184 -187

6.4.2

a) Gener som ligger på forskjellige kromosompar nedarves uavhengig

b) Ja, for arv av blodtype er ikke kjønnsbundet

c) Lene kan ha genotypen BB eller B0, Aleksander kan ha genotypen AA eller A0. Sett opp krysningsskjemaer utfra dette.

d) Marte får blodtype 0 fordi moren hennes, Marianne, har genotypen B0. Elin har 50% sjanse for å arve genet for blodtype 0 fra moren. Når faren til Marte har blodtype 0, har han genotypen 00. Så Marte vil kun arve gen for blodtype 0 fra faren sin.

6.4.3 Se side 192-193

6.4.4

Side 191

c) Forventede genotyper i F1 er XRXR, XRY, XRXr, XrY

Hunner med røde øyne og 50 % sjanse for hanner med røde øyne/ 50 % sjanse for hanner med hvite øyne

6.5.1

a) mutagene stoffer er stoffer som påvirker nukleotidrekkefølgen eller kan framkalle brudd i DNA

b) gen- og kromosom

6.5.2 Sjekk gjerne Internett og finn ut mer

6.5.3 Oversikt s. 195

6.5.4 Vi kjenner 5 gener som kan forårsake fedme hos mennesket. I de fleste tilfeller skyldes fedme miljøet

6.5.5 (se også utvidet løsningsforslag lenger nede på siden)

a) Tt X Tt

 

 

  T t
T TT Tt
t Tt tt




Sannsynligheten (P) for at tt dør tidlig i barneårene: P(tt) = ¼, 25 % sjanse.

Helt frisk: P(TT) = ¼, 25 % sjanse

Thalassemia minor: P(Tt) = ¼, 50 % sjanse

b) DNA blir «kopiert» til RNA. RNA-et angir aminosyresammensetningen i proteinet. Proteinet gir egenskapene.

En feil base i DNA-et kan gi en feil aminosyre og dermed et annet protein, et protein med helt andre egenskaper enn det opprinnelige.

c) TT gir 30 % sjanse for å dø av malaria.

Tt eller tt gir 0 % sjanse for å dø av malaria.

Elizabeth: Tt. Sum 9 barn, 3 døde av malaria (de må ha TT).

Ingen barn tt. Mannen har sannsynligvis TT.

Sarah: Tt, 9 barn, 3 døde av t. major (de må ha tt).

Mann Tt. Ikke tt, for da ville han ikke ha levd lenge nok til å kunne formere seg.

Sarah (Tt) og mannen (Tt) kan få barn som er mottakelige for malaria.

d) Elizabeth + mann: Tt X TT

Krysningsskjemaet viser:

50 % sjanse for Tt, ikke malaria.

50 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.

0,50 X 0,30 = 0,15

Elizabeth og hennes mann har 15 % sjanse for å få barn som dør av malaria og 85 % sjanse for friske barn.

Sarah+ mann: Tt X Tt

Sarah og mannen har 75 % sjanse for Tt eller tt, ikke malaria. Derav 50 % som har Tt, lever, og ikke får malaria. 25 % dør tidlig av tt.

25 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.

0,25 X 0,30 = 0,075

Sum sjanse for døde: 25 % (tt) + 7,5 % (TT + malaria) = 32,5 %

67,5 % sjanse for friske barn.

 

6.5.6

Les mer om gentester på side 208, diskuter besvarelsene dere har skrevt

6.5.7

Endret genuttrykk selv om nukleotidsekvensen ikke er endret

6.6.1

Se kapittel 5

6.6.2

Miljøpåvirkninger hos forfedre, finn konkrete eksempler, enten hos dyr eller mennesker

6.6.3

Se side 205

6.6.4

En monogen sykdom skyldes bestemte genvarianter av ett bestemt gen, f.eks. nervesykdommen Huntingstons sykdom. Finn ut mer om denne sykdommen eller en annen monogen sykdom.

 

 

Fasit oppgave 6.5.5

Nedenfor finner du fasit til oppgave 6.5.5 om thalassemia major og minor. Fasiten har mer forklaring enn tabellen over. Oppgaven står på side 213 i boka, og den var en tidligere eksamensoppgave.

a) Tt X Tt

 

  T t
T TT Tt
t Tt tt

 

Sannsynligheten (P) for at tt dør tidlig i barneårene: P(tt) = ¼, 25 % sjanse.

Helt frisk: P(TT) = ¼, 25 % sjanse

Thalassemia minor: P(Tt) = ¼, 50 % sjanse

 

b) DNA blir «kopiert» til RNA. RNA-et angir aminosyresammensetningen i proteinet. Proteinet gir egenskapene.

En feil base i DNA-et kan gi en feil aminosyre og dermed et annet protein, et protein med helt andre egenskaper enn det opprinnelige.

 

c) TT gir 30 % sjanse for å dø av malaria.

Tt eller tt gir 0 % sjanse for å dø av malaria.

Elizabeth: Tt. Sum 9 barn, 3 døde av malaria (de må ha TT).

Ingen barn tt. Mannen har sannsynligvis TT.

Sarah: Tt, 9 barn, 3 døde av t. major (de må ha tt).

Mann Tt. Ikke tt, for da ville han ikke ha levd lenge nok til å kunne formere seg.

Sarah (Tt) og mannen (Tt) kan få barn som er mottakelige for malaria.

 

d) Elizabeth + mann

Tt X TT

Krysningsskjemaet viser:

50 % sjanse for Tt, ikke malaria.

50 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.

0,50 X 0,30 = 0,15

Elizabeth og hennes mann har 15 % sjanse for å få barn som dør av malaria og 85 % sjanse for friske barn.

 

Sarah+ mann

Tt X Tt

Sarah og mannen har 75 % sjanse for Tt eller tt, ikke malaria. Derav 50 % som har Tt, lever, og ikke får malaria.

25 % dør tidlig av tt.

 

25 % sjanse for TT, malaria hos 30 %.

0,25 X 0,30 = 0,075

Sum sjanse for døde: 25 % (tt) + 7,5 % (TT + malaria) = 32,5 %

67,5 % sjanse for friske barn.

 

 

E 6.1

a) B

b) B

 

E6.2 (feil på figur i boka, den med svart kropp skal ha korte vinger)

A

 

E 6.3 (litt upraktisk å forklare uten tegninger/krysningsskjema. Du bør bruke det!)

a) 16 + 17 er foreldre til 33 og 34

17 + 18 er foreldre til 35

18 + 19 er foreldre til 36 og 37

18 er barn av 5 + 6

b) Bruker symbol M for allel metandiolpositiv, og m for allel metandiolnegativ.

7 x 8 blir altså Mm x mm eller MM x mm. Siden nr. 21 og 22 er metandiolnegative, altså mm, må kvinne nr. 7 være Mm (genotype) og hun er ifølge oppgaven metandiolpositiv (fenotype)

c) Hvis allel for metandiolpositiv var recessivt, vil vi først tenke at 5 må være mm, og 6 kan være MM eller Mm. Videre for barna:

8, 11 og 18 MM eller Mm

12 og 15 mm. I og med at 12 og 15 er mm, MÅ 6 være Mm. Det finnes altså ingen alternativer for noen unntatt 8,11 og 18.

d) Hvis metandiolpositiv var recessivt, måtte begge være MM eller Mm (tegn skjema).

e) NB: oppgaven gjelder figuren nedenfor teksten i oppgaven. Vi må anta at det brukes samme symbolikk som i figuren over, dvs. fargete eller ikke fargete sirkler/kvadrater.

La oss ta spørsmålet om kjønnsbundet først, alternativ 4: a, b, c og d må ha allelet på et X-kromosom. Hvis a og b har allelet på et X-kromosom, måtte d fått allelet fra a, og d måtte vært positiv. Går ikke!

Alternativ 3: Hvis allelet var recessivt, måtte b og c hver hatt to alleler for metandiolpositiv, og d kunne ikke vært metandiolnegativ. Alternativ 2: hvis både a og b hver hadde hatt to recessive utgaver, måtte c også blitt metandiolpositiv. Alternativ 1 er det eneste mulige: Far a har Mm, mor b har Mm, barna har: c og e er MM eller Mm, d er mm.

f) Illeluktende urin: M

Ikke illeluktende urin:m

Lukter: L

Lukter ikke: l

Begge må i utgangspunktet ha M?L?, dvs. vi kjenner ikke til om de er homo- eller heterozygote for de dominante allelene. Barnet må være dobbelt recessivt, dvs. mmll.

Dermed må foreldrene være MmLl, fordi:

P: MmLl x MmLl

 

  ML Ml mL ml
ML MMLL MMLl MmLL MmLl
Ml MMLl MMll MmLl Mmll
mL MmLL MmLl mmLL mmLl
ml MmLl Mmll mmLl mmll

 

Utspaltingsforhold F1: (illelukt., lukte) : (illelukt., ikke lukte) : (u/lukt, lukte) : (u/lukt, ikke lukte) = 9:3:3:1.

Hver gang disse to får barn, er sannsynligheten for at barnet får mmll 1/16, dvs. 0,0625 eller 6,25 %.

g) Vi vet at foreldrene har Ml på det ene kromosomet og mL på det andre, altså:

P: Ml/mL x Ml/mL

 

  Ml mL
Ml Ml/Ml Ml/mL
mL Ml/mL ML/mL

 

F1: ingen mulighet for ml/ml ut fra dette krysningsskjemaet. Den eneste muligheten er dersom det skjer en overkrysning slik at M og L kommer på ett kromosom, og m og l kommer sammen på et annet kromosom