Kapittel 5


Råd og vink til kapittel 5: DNA er arvestoffet


Oppgave

Tips

5.1.1

DeoxyRibonucleic Acid

5.1.2

RNA. Forkortelse for RiboNucleic Acid

5.1.3

u/m kjernemembran (bl.a)

5.1.4

DNA beskyttes mot skader og nedbrytning

5.2.1

tegn skisse (se s. 135), sett på navn

5.2.2

Et nukleotid er bygd opp av tre deler: et sukker, et fosfat og en base. Se boka side 134, men lær deg en forenklet modell (s. 136?).

5.2.3

a) Rekkefølgen i basene i DNA (adenin, guanin, cytosin, tymin) bestemmer de arvelige egenskapene

b) Rekkefølgen av basene i DNA-et til en organisme kalles DNA-sekvensen.

5.2.4

Se side 135

5.2.5

a) Hydrogenbindinger er svake bindinger som lett kan brytes slik at en dobbelttråd kan deles i to enkelttråder.

b) Kovalente bindinger som holder nukleotidene sammen er sterke bindinger som er vanskelige å bryte. Det gjør at en tråd ikke så lett ”ryker”.

5.2.6

Eneste mulighet for bindinger A-T (A-U) og C-G, to eller tre hydrogenbindinger mellom

5.2.7

Det skyldes basenes struktur. Kun A og T og G og C ”passer sammen”. Se over

5.3.1 og 5.3.2

Før en celle deler seg må det dannes en identisk kopi av arvematerialet slik at de to nye dattercellene blir genetisk like. Replikasjon er prosessen der DNA blir kopiert. Prøv selv. Og bruk boka til hjelp.

5.3.3

Templattråd er et mønster eller en modelltråd. Templattråden er en av enkelttrådene i DNA-et, og templattråden brukes som mønster når det skal lages en ny enkelttråd i replikasjonsprosessen.

5.3.4

En RNA-primer er en kort RNA-bit som fester seg på enden av en DNA-templattråd som skal kopieres. Primeren gjør at DNA-polymerasen har noe å bygge videre på når en ny DNA-tråd syntetiseres.

5.3.5

Kopiering av DNA, s. 139: Ledertråden dannes kontinuerlig, lagtråden dannes stykkevis

5.4.1

mitose eller meiose – delingsfase – vekst – DNA-kopiering

5.4.2

a) Interfasen: cellen vokser, proteiner og celleorganeller blir produsert, DNA kopieres.

Delingsfasen: todeling av kjernen og så en todeling av cellen.

b) Fordi mitose og meiose innebærer en deling av en cellekjerne, og det er kun eukaryote celler som har cellekjerne. Prokaryote celler kopierer sitt DNA ved replikasjon og deretter deler cellen seg i to.

5.4.3

Mitose og meiose

5.4.4

organismens samlete DNA

5.4.5

Kveiles rundt histoner og tar mindre plass

5.4.7

s. 145

5.4.8

To homologe kromosomer er ikke identiske fordi for de kan inneholde ulike varianter av det samme genet.

5.4.9

Se side 147

5.4.10

Se side 147 og 148. Der finner du en sammenlikning av mitosen og meiosen.

5.5.1

Det vil si at alle celler i kroppen, med få unntak, inneholder alle gener. Det vil variere fra celle til celle akkurat hvilke gener som slås på og brukes. Eksempler på celler som ikke inneholder alle gener er kjønnsceller og røde blodceller.

5.5.2

oppgaven mangler i boka s.169

5.5.3

DNA er dobbelttrådet, RNA er enkelttrådet. DNA inneholder sukkeret deoksyribose, mens RNA inneholder ribose. I RNA er basen tymin byttet ut med uracil. DNA er svært lange molekyler, RNA er korte avskrifter av en del av en DNA-tråd. DNA her relativt lang levetid, RNA brytes raskt ned. DNA fins kun i kjerne hos eukaryote celler, RNA fraktes ut av cellekjernen og til cytoplasmaet. Kan du komme på enda flere forskjeller?

5.5.4

Se side 149

5.5.5

Les side 148-151 og prøv å skrive dette med dine egne ord

5.5.6

øverst s. 151

5.5.7

Se side 150-151

5.6.1

Sjekk ordlista engelsk-norsk

5.6.2

I DNA er språket de fire ulike basene og rekkefølgen på dem. I proteiner består språket av tripletter, 3 baser, som koder for en bestemt aminosyre. Aminosyrene settes så sammen til polypeptider som kveiles og bearbeides til ferdig protein

5.6.3

kode for aminosyre, tre og tre baser «= 1 aminosyre»

5.6.4

Figur s. 154. Den genetiske koden vil si sammenhengen mellom kodonene og aminosyrene de koder for.

5.6.5

Den gjelder absolutt alle levende individer

5.6.6

Lag en kortversjon av kap. 5.6, på ditt nivå, dvs. som du kan klare å lære deg.

5.6.7

Se figur nederst på side 174 hvis du trenger hjelp til tegningen din

5.6.8

Aminosyrene settes sammen til polypeptider, dvs lange kjeder med aminosyrer bundet sammen med peptidbindinger. For at vi skal få et funksjonelt protein må kjeden kveiles og ofte endres. I noen tilfeller må en kofaktor festes til og så må proteinet frigjøres.

5.7.1

a) proteinkodende del av DNA

b) tabell s. 164

c) oversatt til protein

5.7.2

gener som koder for grunnleggende prosesser

5.7.3

Når det blir produsert mange kopier av et protein/mRNA sier vi at genet som koder for proteinet er sterkt uttrykt.

5.7.5

a) CH3-gruppe festet til DNA

b) s. 164

5.7.6

Stikkord: selvregulerende operon

5.7.7

Stikkord: målceller, signalmolekyler

 

E 5.1: C

E 5.2: D

E 5.3: C

E 5.4: B

E 5.5: tja, både A og B er vel akseptable svar i og med at de skriver «100 basepar»

E 5.6: B

E 5.7: tabell s. 148

E 5.8: lær deg to eksempler fra tabell s. 164 (oppgaven kan jo dukke opp på din eksamen også!)

 

Tips: dette kapittelet kan være vanskelig å forstå/lære seg, men du kan velge om du vil lære deg forenklede eller mer avanserte modeller. Det viktigste er at du lærer deg dette på et nivå som du etterpå er i stand til å forklare ved hjelp av tekst og tegninger.