Kapittel 2


Oppgave

Tips

2.1.1

Fotoautotrofe organismer driver fotosyntese. De binder solenergi.

2.1.2

De heterotrofe spiser de autotrofe eller andre heterotrofe.

2.1.3

Stoffskiftet. Energi og byggesteiner blir bundet eller frigjort.

2.1.4

Se side 48, figur + tekst

2.1.5

a) organiske forbindelser b) produsenter eller konsumenter

2.1.6

a) eksoterm = energigivende, endoterm = energikrevende.

b) startenergi som trengs for at reaksjonen kan begynne

2.1.7

Energi går aldri tapt, den bare omdannes. Men for mange organismer som forbrenner og frigir varme, er energien tapt – den går ikke tilbake til en høyere energitilstand.

2.2.1

Aminosyrer bundet sammen ved peptidbindinger, evt. med kofaktor.

2.2.2

a) Tilleggsfaktor, metallion, vitamin osv.

b) En organisk kofaktor.

2.2.3

primær: rekkefølge aminosyrer, 2D

sekundær: H-bind mellom aminosyrene gir spiral

tertiær: kveiling gir 3D

kvartær: flere polypeptider + andre molkyler bindes (ulike bindingstyper), 3D

2.2.4

Påskynder som øker reaksjonshastigheten uten å bli brukt opp.

2.2.5

a) Ett enzym passer til ett substrat.

b) Bare en bestemt reaksjon blir påvirket – ikke alle andre.

2.2.6

Mange hender kan passe i en hanske, også de som egentlig er for små til hansken. Bare en nøkkel passer i en bestemt lås, så sammenlikningen med nøkkel/lås er best.

2.2.7

Side 52, snu pilene og gå mot klokka

2.2.8

a) fjerner raskt stoffer som ville vært giftige for kroppen dersom de fikk hope seg opp

b) karbonsyreanhydrase fjerner karbondioksid, katalase fjerner hydrogenperoksid

2.2.9

Substrat + ase (laktase), navn etter organeller (lysozym)

2.2.10

Enzym som spalter laktose, melkesukker.Hvis vi slutter å drikke melk, slutter vi å produsere laktase; - kroppen trenger det ikke.

2.3.1

Varig endring av proteinstrukturen. Eks. behandling med syre, varme.

2.3.2

Reaksjonen kan ikke gå tilbake/snus

2.3.3

Den temperaturen som krever minst aktiveringsenergi, og reaksjonen går raskest. Ved lavere /høyere temperatur går reaksjonen senere.

2.3.4

Sjekk Sphagnum, latinsk navn på torvmoseslekten.

2.4.1

Irreversibelt eller reversibelt, s. 59-60.

2.4.2

Sluttproduktet kan hemme eller stimulere et enzym som virker tidligere i reaksjonen.

2.4.3

s. 58-59

2.4.4

a) kan snus, kan ikke snus

b) konkurrerende kan blokkere det aktive setet og konkurrere med substratet, ikke-konkurrerende binder seg ikke i det aktive setet, men kan endre enzymets form og gjøre det mindre effektivt

2.4.5

Se side 60

2.4.6

Proteinsyntesen danner proteiner etter oppskrift i DNA.

2.4.7

Kanskje spørre på et apotek, et legesenter?

2.5.1

Stoffer som kan transportere energi fra ett sted til et annet. ATP, NADPH, FADH2

2.5.2

a) bindinger mellom fosfationene.

b) ja, for molekylet er organisk

2.5.3

Se side 64

2.5.4

Mekanisk arbeid, transport, kjemisk arbeid.

2.5.5

Selv om vi oppfatter ATP som et energibærende molekyl, se s. 90 om ATP som kofaktor (og energigiver) ved dannelsen av glukose.

2.5.6

Se side 65

2.6.1

Ribose, adenin, to fosfatgrupper, B-vitamin.

2.6.2

Se figur s. 68, ser du forskjellene?

2.6.3

Mitokondrie: NADH, FADH2, ATP. Kloroplast: NADPH.

2.6.4

Se side 68

2.7.1

Energireserver.

2.7.2

a) glykogen, fett, proteiner

b) glykogen i leveren og musklene, fett under huden, evt. flere steder på kroppen, proteiner i musklene

2.7.3

Trening gjør at overskudd av energi blir brukt til å bygge muskler.

2.7.4

Kroppen begynner å forbrenne også langtidslagrene.

 

 

E 2.1: D

E 2.2: nokså komplisert oppgave fordi alle de fire alternativene er riktige utsagn, men ingen av utsagnene har direkte kopling til figuren. Informasjonen om 55 grader er meningsløs. Antageligvis er D det mest riktige (?)

E 2.3 Lag så avansert modell av molekylet som du klarer. Tips når du leser stoffet og forbereder deg til prøver/eksamen: øv på å tegne modeller så vanskelig som du tror du kan reprodusere dem. Det har ingen hensikt å forsøke å lære en modell som er så detaljert at du umulig kan huske den. Forklar bygning, se delkapittel 2.5.

E2.4: Lag et resyme av delkapittel 2.2.

E 2.5: 1) Drøft resultatene du kan lese ut av kurven. Kommenter koplingen mellom bakterievekst/slimdannelse og temperatur (forskjell 20 grader og 0 grader), oppbevaring av mat osv. 2) For to av kurvene øker antall bakterier fra start, deretter eksponensielt (enorm vekst). For to av kurvene synker antallet først (dør pga lav temperatur), for deretter å stige nokså jevnt. Kommenter horfor alle kurvene flater ut etter en stund (slim, dårlig tilgang på mat, osv). 3) Du kan se på den blå linjen og lese av at ved 0 grader er holdbarheten 24 dg., ved 5 gr. Er den 13 dg., ved 10 gr. 7 dg., og ved 20 gr. 4 dg. Lag et koordinatsystem med temperatur langs førsteaksen og holdbarhet langs andreaksen, plott inn punktene. Kommenter!

E 2.6: Denne oppgaven kan dere med fordel løse som en gruppeoppgave. Start med å lese gjennom teksten, lag skisser slik at du er sikker på at du forstår hva oppgaven handler om, og diskuter! Ta notater fra diskusjonen og skriv individuelt. Legg merke til at de gjør TRE eksperimenter, og i det 1)første eksperimentet er pH den faktoren som varierer mens temperaturen og enzymmengden er konstant, 2)i det andre er pH konstant og lik 7, mens temperaturen varierer, 3)i det tredje er pH 7, temperaturen konstant, mens enzymmengden varierer.

Jo mer skum, desto bedre reaksjon (høyere tall!) Ikke helt like resultater for de fem gruppene.

a) mest skum/best reaksjon ved pH mellom 7 og 10, temperatur mellom 15 og 39 gr., enzymmengde mellom 0,10 og 1,0. Avgrenset til en verdi: ph 7, 39 gr., 1,0 ml enzymekstrakt.

b) Les ut av tabellen!

c) Vurder de fem gruppene sine resultater, er det godt/dårlig samsvar?

d) Diskuter! Ta med at gruppene kan arbeide forskjellig, noe som vil gi feil/unøyaktige resultater. Forbedringer?