Kapittel 1

Råd og vink til oppgavene i kapittel 1

Naturen som læringsarena

1.1.1
 = læren om hus/hjem, dvs. læren om organismene, deres tilpasninger og samspill med hverandre, og forholdet til miljøet der de lever
1.1.2
Stikkord: utvikling, evolusjon, «noen kommer – noen går». Evolusjon, artsmangfold og forandringer i miljøfaktorer. Arter dør ut naturlig og nye arter oppstår gjennom evolusjon. Miljøforhold og artssammensetning er en annen i dag enn for 150 millioner år siden.
1.1.3
s. 8
1.1.5
Se deg rundt! Diskuter med de andre elevene!
1.1.8
Se figurer side 10-11. Hvert nivå i en næringskjede eller et næringsnett kalles for et trofisk nivå.
1.1.9
a) Blåveis, havsalat (grønnalge) og bjørnemose er fotoautotrofe. De er produsenter.         

b) De heterotrofe er konsumenter som skaffer seg energi og næringsstoffer gjennom å spise produsenter.
1.1.10
Nisje er ressursene som en organisme utnytter, habitatet er organsimens levested.
1.2.3
Slekt art. Navnsetting er nødvendig slik at alle vet hvilken art vi snakker om i en gitt situasjon og hvor den hører hjemme i et klassifikasjonssystem. Det vitenskapelige navnet sikrer global entydighet på tvers av andre språkgrenser (se side 17).
1.2.4
a) gresk og latin.

b) Åtte hovednivåer, se figur side 16.
1.2.5
Tre domener og seks riker, se side 16.
1.2.6
Søk på Internett
1.3.1
Biologi er studiet av levende organismer, hvordan disse organismene fungerer, og forholdet de har til hverandre og til sitt fysiske miljø (definisjon side 17).
1.3.3
Vi tester om en hypotese styrkes eller avkreftes gjennom observasjoner og eksperimenter
1.3.4
Fra enkelttilfeller forsøker vi å trekke generelle slutninger basert på statistisk sannsynlighet
1.3.5
Bruk Internett eller se beskrivelse side 20.
1.3.6
Diskuter!
1.4.1
økosystemer på land
1.4.2
En sone i nord som blant annet omfatter Norge. Ligger mellom nemoral sone og den arktiske sonen, se kart side 24.
1.4.3
Av skogdannende arter er det gran og furu, men i tillegg vokser artene barlind og einer naturlig i Norge.
1.4.4
Gran: Skyggetålende, slik at den kan vokse under andre trær. Kan konkurrere ut disse og er ofte et klimakstreslag. Grunt rotsystem som krever et djupere og mer næringsrikt jordsmonn enn furu. Likevel er furu mer nøysom og kan vokse på svært skrinn mark der det er tynt jordsmonn. Furu har høy krone og tjukk bark slik at den lettere kan overleve skogbrann, mens grana oftere dør når skogbrann inntreffer. 
1.4.5
Boreal sone: dunbjørk, hengebjørk, rogn, selje osp og gråor. Nemoral sone: eik, alm, lind, ask og bøk.
1.4.6
Døde trær er levested for svært mange arter og vi kan på mange måter si at døde trær er et lite økosystem i seg selv.
1.4.7
Urskog: Skog som ikke har synlig påvirkning av mennesker. Naturskog: har ofte en variert alderssammensetning av trær som er kommet fra naturlig foryngelse fra treslagene i området. Skogen kan være hogstpåvirket, men uten at dette har hatt negativ innvirkning på naturlige økologidske prosesser eller artsmangfold. Kulturskog: kjennetegnes ved at trærne ofte er like i høyde og alder og skogen er tett og lite variert. Hogst har hatt stor og synlig innvirkning på naturlige økologiske prosesser, og artsmangfoldet er redusert. Påvrikningen vil være påviselig i mange tiår. 
1.4.8
a) En gradient er en gradvis forandring av biotiske og/eller abiotiske faktorer (miljøfaktorer) mellom to punkter ute i naturen som vi studerer. Fuktighet, næring, lysinnstråling og jordsmonnsdybde er de viktigste faktorene langs en slik gradient.

b) Det fører til at artssammensetningen forandres langs en gradient.
1.4.9
Tre-, busk-, felt- og bunnsjikt.
1.5.1
Marint er saltvann, limnisk er ferskvann. I tillegg er det en del ulikheter i miljøfaktorer og hvordan disse opptrer, artsgrupper, antall arter og variasjon i livsmiljøer.
1.5.2
a) Pelagisk: larvene flyter i de frie vannmassene

b) Katadrom: lever og vokser opp i ferskvann men gyter i saltvann (ål).

c) Motsatt av katadrom, gyter i ferskvann men lever og vokser opp i saltvann (laks).
1.5.3
Bruk figur side 30.
1.5.4
a) Påvirkes av flo og fjære, to oversvømmelser og to tørrlegginger per døgn.

b) Fastbunn (stein, fjell) gir festemuligheter for store algearter. Bløtbunn mangler disse men her lever til gjengjeld en rekke bunndyr nede i mudder og sand.
1.5.6
Strandsonen er grunne, landnære områder. I havet er det flo- og fjærepåvirkning samt saltpåvirkning over flomålet. I ferskvann er dette områdene der vi finner det største artsmangfoldet og høy produksjon.
1.5.7
Se figur side 33, samt grunntekst.
1.5.8
a) Rennende vann (bekker og elver) og stillestående vann (dammer og innsjøer).

b) rennende vann får et høyere oksygeninnhold. Strøm er en viktig miljøfaktor og bestemmende for hvilke arter vi finner her. Stillestående vann har andre arter som ikke trenger tilpasning til å tåle strøm. Rennende vann påvirkes mer av omgivelsene enn stillestående vann. Det er ingen lagdeling eller perioder med lite eller mye oksygen (årstidsvariasjoner) i rennende vann.
1.5.9
Flate og små arter med gode festeorganer. Det kan også være en fordel med strømlinjet kropp slik som sjøørret og laks har.
1.5.10
Oligotrofe innsjøer, de fleste innsjøer på fjellet, er næringsfattige og artsfattige. Dystrof innsjø er næringsfattige myr- og skogstjern. Eutrofe innsjøer er næringsrike og artsrike lavlandsinnsjøer.
1.5.11
Bruk figur og figurtekster i delkap.
1.5.12
De har litt ulike tilpasninger etter hvor og hvordan de vokser. Se figur side 33 og tabell s. 34.
1.5.13
Område nede i vannet der fotosyntese er lik celleåndingen, altså der det er null nettoproduksjon. Nedenfor her vil det også være lysmangel og dermed ingen fotosyntese.
1.5.14
Mangel på god omrøring (høst og vår) kan føre til oksygenmangel. Unormal oppblomstring av alger, f.eks etter ekstra tilføring av næringsstoffer, kan også føre til at oksygenet i grunne innsjøer blir brukt opp av de fotosyntetiserende organismene eller fordi sprangsjikt hindrer omrøring.
1.5.15
a) Abiotiske faktorer: Mye lys langt ned vår og høst grunnet omrøring og mindre produksjon. Lys går kortere ned om sommeren og produksjonen øker noe som igjen gir mer biomasse som reduserer lysstråling nedover. Det går ikke lys ned når det ligger is og snø på vannet om vinteren, noe som også reduserer produksjonen ned mot null. Oksygenfattig bunnvann vinter og sommer fører til redusert produksjon og lite liv på bunnen.

b) Fordi i gitte periode vil alt vannet holde samme temperatur, ca. fire grader Celsius og da vil vind lett føre til full omrøring av alt vannet. Når det er store temperaturforskjeller mellom forskjellige sjikt vil omrøring bare skje i øvre sjikt med like tungt vann.
 

 

 E 1.1: A

Kommentar: dersom det i oppgaven hadde stått «varierende lysstyrke», kunne C vært et greit svar.

E 1.2: B

E 1.3: D

Legg merke til at det står «en bestemt dose» - altså likt til alle. Kontrollgruppen bør få mest mulig like betingelser som forsøksmusene. Fysiologisk saltvann har ingen virkning.

E 1.4: B, se side 19

E 1.5: C

E 1.6: NB: legg merke til at altså må ha kjennskap til artsnavn!

E 1.7: Ta for deg en og en faktor, dvs. de ulike trofiske nivåene av en næringskjede. Skriv deretter litt om samvirkning mellom produsent-førstekonsument, førstekonsument-andrekonsument osv. NB: legg merke til at altså må ha kjennskap til artsnavn!