Kapittel 13

Her finner du løsningsforslag, råd og vink til kapittel 13.

13.1.1 a) Ca. 1,8 millioner arter.

b) Ca. 15.000 arter.

13.1.2 a) Tropisk regnskog.

b) Når temperaturen er høyere går alle prosesser raskere. Og de fleste varme strøk, i alle fall regnskogen, har vært uforandret som økosystem mye lenger enn naturen i Norge. Flere muligheter?

13.1.3 En internasjonal avtalesom de fleste landene i verden har skrevet under på for bevaring av biologisk mangfold.

13.1.4 Se side 386-387 og finn gjerne mer informasjon på Internett.

13.1.5 Vi kan si det er en form for felles gener og felles arvemateriale som går fra generasjon til generasjon, gjennom alt liv. Se side 387.

13.2.1 a) På genetisk-, arts- og økosystemnivå.

b) og c) Noen momenter til hjelp: En art må ha et leveområde med spesielle forhold. Noen arter er avhengig av andre arter. En art med stor variasjon innen arten har større sjanse til overlevelse når det skjer miljøendringer eller katastrofer. Og dagens klimaendringer betyr store krav til omstilling for mange arter.

13.2.2 40.000, men det er kanskje 20-30.000 til som ikke er registrert.

13.2.3 Gå inn på nettsiden til Artsdatabanken og finn Rødlista. Eventuelt kan du søke etter Rødlista 2010 på Internett.

13.2.4 Det er flere trusler, men ulike former habitatsendringer gjennom arealbruk inkludert skogbruk er viktige faktorer. Klimaendringene og fremmede arter er også trusler mot arter vi har nå.

13.2.5 a) De to artene utsettes for ulike miljøfaktorer som presser den genetiske utviklingen i forskjellige retninger.

b) Se 13.2.1.

13.2.6 Forandringene skjer nå så mye raskere og i på så mange flere områder enn det som har vært vanlig tidligere.

13.2.7 Eks.: Villrein, lunde, lemen og havørn.

b) Se margtekst side 391.

13.2.8 Se margtekst side 392. Finn ut hvorfor og hvordan de artene du never er nøkkelarter. 13.2.9 a) Flere ting, bl.a. om en art har liten utbredelse, om den har hatt sterk tilbakegang eller om den teller svært få individer.

b) 4599 arter per november 2010.

c) Rødlista for naturtyper ble revidert 2011. Finn den på Internett.

13.2.10 Svartelista er en oversikt over arter som er innført av mennesker i nyere tid. Bare et fåtall av disse regnes som skadelige for norsk natur ellers. Eksempler finner du på side 393. Kanskje du kjenner til flere eksempler enn disse?

13.3.1 Det foregår hele tiden en naturlig men som oftest svært langsom endring i alle økosystemer.

13.3.2 Se side 394.

Primærsuksesjon: Den ofte mer langsom endringen og nyetableringen av planter og dyr når naturen ”begynner på nytt”, f.eks. etter vulkanutbrudd eller en istid.

Sekundærsuksesjon: En raskere endring der naturen ikke må ”tilbake til start”, for eksempel nyetablering av skog etter en skogbrann.

13.3.3 Se øverst side 395. Det spesielle med regnskogene er den store artsrikdommen og dermed også de mange næringskjedene.

13.3.4 Arktiske forhold har kort vekstsesong og lave temperaturer. Dette gir få arter og større sårbarhet om noen arter skulle få problemer.

13.4.1 Se øverst side 396.

13.4.2 Framtidige generasjoner skal leve av de samme naturressursene som oss. Har vi lov til å hindre dem i det? Kan vi tillate oss bevisst eller ubevisst å utrydde arter fra jorda?

13.4.3 Legeurter har vært brukt i tusenvis av år. Penicillin og andre typer antibiotika er fra naturen. Kinin mot malaria … Finn flere. Visste du at en vanlig norsk plante som mjødurt inneholder acetylsalisylsyre som er et smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende. Ble opprinnelig brukt i bl.a. aspirin. I dag brukes det mest paracetamol som er kunstig laget.

13.4.4 Bevaring av mangfoldet vil bidra til fattigdomsbekjempelse fordi vi mennesker må ha en sunn, frisk og funksjonell natur for å kunne utnytte de direkte og indirekte naturressursene som naturen gir oss (langsiktige økosystemtjenester). Se bl.a. Miljøverndepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-/2/3.html?id=465288

13.4.5 Natur er natur og i utgangspunkt ikke resultat av menneskelig aktivitet. Kultur handler om alt som er skapt av mennesker.

13.4.6 Antroposentrisk er det samme som menneskesentrert. ”Mangfoldet er til for oss”, vil en da si. På den andre side har naturen også en verdi i seg selv, uten oss mennesker.

13.4.7 Leting etter biologisk virksomme stoffer hos organismer som kan brukes til for eksempel medisin, i teknologi etc. Se eksempler ellers på side 398.

13.4.8 Ris, hvete og mais.

13.5.1 Vern av store nok og mange nok leveområder av alle naturtyper og økosystemer samt en forvaltning mer basert på naturens egne premisser.

13.5.2 Arealer mellom leveområder som arter kan bruke for å bevege seg mellom områdene (inn- og utvandring).

13.5.3 a) Alder på økosystemet, størrelsen og produktiviteten – som bestemmes bl.a. av klima og geografi.

b) Lavere temperatur, yngre økosystemer og lavere produksjon (som skyldes forskjellige forhold).

13.5.4 a) Dess mindre øy og dess større avstand til nærmeste landareal, dess færre arter vil øya relativt sett huse. Side 400.

b) Vi lærer at verneområder må være store nok og de må ligge tett nok (gjerne med spredningskorridorer) for å sikre at arter kan bevege seg mellom (genetisk utveksling) og at arealet kan tåle naturlige katastrofer som med ujevne mellomrom skjer i naturen.

13.5.5 a) Korallrevene (”havets regnskoger”), men kystområder generelt, og særlig områder med kjølig vann. Elvemunninger er også produktive.

b) Områder med lav vanntemperatur er generelt mer produktive enn de med høy temperatur. Dette kommer av at kaldt vann kan inneholder mer av gassene som organismene er avhengige av (CO2 og O2). I kystområder med kjølig vann strømmer det ofte opp næringsrikt vann fra dypet, og slike områder er også svært produktive. Finn ut hva som er forskjell på artsmangfold og produktivitet.

13.5.6 En art som er begrenset til et helt spesielt miljø eller leveområde. Kenguruartene er endemiske for Australia fordi det er bare der de finnes naturlig.

13.5.7 Søk etter naturtyper i Norge, eller på sidene til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. Noen eksempler: Blandingsskog, våtmarker og kulturmark.

13.6.1 Det er én art, mennesket, som er årsak til den sjette, store artsutryddelsen. Samtal gjerne i en gruppe og noter ned punkter på hvordan vi påvirker og utrydder arter.

13.6.2 Klimaforandringer, arealendringer/oppsplitting av leveområder, overbeskatning, fremmede arter og miljøgifter/forurensing.

13.6.3 Fra landområder i sør og øst som ikke var dekket av is, for så å vandre inn når isen trakk seg tilbake. I de senere tider er en del arter fraktet hit av oss mennesker, bl.a. til bruk som mat og som hagevekster.

13.6.4 a) Arter som får problemer med høyere temperatur er f.eks. snøugle og fjellrev.

b) Høyere temperatur vil fjerne noen arter, men flere som vi ikke har nå vil kunne finne forholdene levelige. Dette gjelder særlig europeiske arter. Bl.a. har mange mer sydlige fiskeslag blitt mer vanlige langs norske kyster.

13.6.5 a) En dominerende art dyrkes intensivt over store arealer, f.eks. i en kornåker.

b) Få nisjer, få arter og lite biologisk mangfold.

13.6.6 Havet er en økologisk barriere, særlig når det er snakk om store havstrekninger. Dyr som ikke kan fly i f.eks. Australia og på Madagaskar kan brukes som eksempler. Du kan også hente eksempler fra ferskvann og fra områder adskilt med høye fjell.

13.6.7 Mest på grunn av oss mennesker, men også p.g.a. klimaendringene med høyere temperaturer.

13.6.8 a) Trolig et meteorittnedslag.

b) Dinosaurene som gruppe hadde sin storhetstid fra for ca. 210 millioner år siden til ca. 65 millioner år siden. Da døde de siste relativt raskt ut. Underveis i denne 150 millioner år lange perioden hadde mange arter dødd ut mens nye var kommet til.

13.6.9 En fremmed art som er en dødbringende parasitt på villaks. Søk etter informasjon på Internett og hos Direktoratet for naturforvaltning (DN): http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2234.aspx

13.6.10 a) Innførte arter som sprer seg ukontrollert og påfører natur og landbruksarealer stor skade.

b) De sprer seg raskt og ukontrollert til områder der de er uønsket. De vil påvirke økosystemer i betydelig grad og de kan være en stor trussel mot naturlig tilhørende arter.

13.6.11 Iberiaskogsnegl, sitkagran, Gyrodactylus salaris, krepsepest, vasspest. Søk selv etter mer informasjon om noen av disse.

13.7.1 Politikerne og myndighetene. Vi har lover og vi har et miljøverndepartement.

13.7.2 Se nederst side 405. Silda og silderogna er mat for mange andre arter.

13.7.3 Du kan nesten nevne hva som helst av utbygginger, som boligområder, industri, kjøpesentra, veier, flyplasser, ferieanlegg …

13.7.4 a) Miljøverndepartementet – men se også 13.7.1

b) Du finner en del lover nevnt på side 406 – øverst.

13.7.5 Grundige vurderinger av hvilke konsekvenser et naturinngrep kan få for miljøet.

13.7.6 Tvilen skal komme naturen til gode. Den er ofte den «svake part» i forhold til oss mennesker.

13.8.1 En balanse mellom bevaring av biologisk mangfold og økologisk basert forvaltning, samt økonomiske resultater og dekning av menneskers behov, både fysisk og sosialt. F.eks. ved jakt på dyr, hogging av skog, fiske og bruk av kystlinjen. Utdyp noe av dette selv.

13.8.2 Den er opprinnelig og lite menneskepåvirket. Dessuten er det et artsrikt økosystem med arter og næringskjeder som en ikke finner andre steder.

13.8.3 Litt står på side 407 og mer finner du på Internett.

13.8.4 Se øverst side 408.

13.8.5 Det viktigste er nok å verne naturtypene som artene lever i. Da må en innføre forbud mot en del menneskelig aktivitet i disse områdene.

13.8.6 a) Vi har ulike typer av vern og ulike grader av vern. Se de kursiverte nøkkelordene side 409. Nasjonalpark, naturreservat, landskapsvern og artsfredning.

Les om disse og finn selv forskjellene.

13.8.7 Dette finner du på Internett. Søk på f.eks.: www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Fredete-arter. Der finner du ca. 70 arter.

13.8.8 Egenoppgave – som dere med fordel kan jobbe med i grupper.

13.8.9 Du kjenner sikkert til noen organisasjoner, som Greenpeace, WWF, Natur og ungdom og Norges naturvernforbund.

13.8.10 Det er en forbrukerveiledning og en viktig produktmerking som gjør at du selv kan foreta et viktig og riktig valg på et etisk og faglig grunnlag.

13.8.11 Søk på kommunenavnet og naturtype så kanskje du finner noe?

13.8.12 Vernet natur kan trekke til seg turister – om turismen tilrettelegges slik at området ikke skades. Arter som ikke utryddes kan være potensielt nyttige, f.eks. vet at en oppdager at stoffer fra dem kan brukes innen industrien eller som medisin.

13.8.14 Næringslivet tilbyr produkter og tjenester som vi mennesker vil ha. Det de har, det bruker vi – enten det er miljøvennlig eller ikke. Men vi kan også påvirke næringslivet ved å kjøpe det som er mest miljøvennlig. Når møbelprodusenter ikke bruker regnskogstømmer, vil regnskogen få en bedre beskyttelse. Så næringslivet har et meget stort samfunnsansvar, både etisk og miljømessig. Finn flere eksempler selv.