Foster- og nyfødtundersøkelser

Fostre og nyfødte barn kan undersøkes på mange forskjellige måter. Mange av undersøkelsene kan vise om barnet har kromosomfeil eller anatomiske skader, men resultatene av de fleste av disse undersøkelsene er at de fleste barn er helt friske barn.

  sm_babyer

Fostervannsprøve
En fostervannsprøve går ut på at en lege eller sykepleier tar ut en prøve av fostervannet tidligst 14 til 16 uker etter at svangerskapet begynte. Fostervannet inneholder celler som har skallet av fra fosteret. Fostervannet med cellene blir sugd ut med en sprøytespiss og dyrket i noen dager eller uker. Da kan kromosomene undersøkes, karyotypen (kjernetypen) blir funnet, og det er mulig å se om fosteret har for få eller for mange kromosomer, om kromosomer mangler biter eller har fått koplet på ekstra biter, eller om biter har byttet plass.
 
Morkakeprøve
Morkaka blir dannet av samme slags celler som fosteret. Celler kan tas ut fra morkaka ved hjelp av en tynn, hul nål. Etter 8 til 10 uker kan en slik vevsprøve hentes ut, og karyotypen blir undersøkt med det samme. Morkakeprøver kan vise det samme som celledyrking av fostervannsprøver.
 
Ultralyd
Ultralydundersøkelser kan gjøres gjennom hele svangerskapet. Metoden går ut på at lydbølger blir sendt gjennom buken hos mora inn til fosteret, og et ekko av lydbølgene blir vist på en skjerm. Anatomiske skader som manglende lemmer eller organer blir avtegnet.
 
 
 
Fiberoptikk
Fiberoptikk blir brukt til å se inn i livmoren. Et minikamera festet ytterst på en fibertråd sammen med en lyskilde blir ført inn. Anatomiske skader hos fosteret vil da være synlige. Dersom kjønnsorganet er tydelig på bildene, kan foreldrene også få vite barnets kjønn.
 
Nyfødtundersøkelser
Blodprøver blir tatt rutinemessig av alle nyfødte i Norge. Hensikten er å utelukke den genetiske stoffskiftesykdommen fenylketonuri (Føllings sykdom). Alle barn går også gjennom en undersøkelse slik at legen kan vurdere reflekser, hudfarge osv., og testen gir poeng som vurderes etter den såkalte Apgar-skalaen.