Hiv og aids

Aids er en sammensatt sykdomstilstand som er forårsaket av infeksjon med hivviruset. Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus. Aids er en forkortelse av det engelske «acquired immunodeficiency syndrome». På norsk heter det ervervet immunsviktsyndrom.

Aidssløyfen selges til inntekt for arbeidet med aidsforskning og forebygging av hiv-smitte (copyright Getty images). Aidssløyfen selges til inntekt for arbeidet med aidsforskning og forebygging av hiv-smitte (copyright Getty images). Viruset infiserer viktige celler i immunsystemet, som T-hjelpeceller, makrofager og dendrittiske celler. De infiserte cellene blir ødelagt av viruset. Dermed sattes immunforsvaret ut av spill Dette ser vi tydelig hos aidspasienter, der dette forsvaret har brutt sammen. Det er særlig tapet av T-hjelpeceller som er årsak til at immunforsvaret blir ødelagt, og infeksjoner får fritt spillerom. T-hjelpecellene er, som vi har sett, vesenlige for at det spesifikke immunforsvaret skal fungere. Når antallet T-hjelpeceller faller til under 200 000 pr. milliliter blod, kollapser immunsystemet, og man har per definisjon aids.


Hiv kan finnes i blod, sæd, i andre vevsvæsker og i fuktigheten i skjeden. Viruset kan smitte ved samleie uten kondom, ved bruk av urene sprøyter og sprøytespisser og fra mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Viruset kan også smitte i forbindelse med overføring av blod og blodprodukter og ved transplantasjoner.
Utviklingen i en hivinfeksjon kan deles opp i flere stadier. Tre til seks uker etter smitte får noen – men ikke alle – en kortvarig sykdom som kan minne om kyssesyke, mononukleose. De vanligste symptomene er feber, vondt i halsen og hovne lymfeknuter. Det kan også være hudutslett og diaré. Hivviruset går inn i T-hjelpecellene, og oppholder seg der.
Etter denne første akutte fasen er de fleste uten symptomer i mange år, og viruset ligger i ro i T-hjelpecellene uten at det formerer seg. Perioden kan vare i åtte–ti år. Etter en slik hvileperiode på mange år kan viruset bli aktivert. Da kan den smittete få mange fysiske sykdomstegn – gå ned i vekt og være plaget av feber, nattesvette, tretthet, forstørrete lymfeknuter, diaré, soppinfeksjon i munnen og andre slimhinner, dessuten økende plager med utbrudd av herpes. Viruset formerer seg inni T-hjelpecellene, som sprekker, dør og slipper ut de nye virusene. Slik blir det stadig produsert nye virus som angriper flere T-hjelpeceller. Årsaken til de fysiske sykdomstegnene er at de T-hjelpecellene blir ødelagt, og da blir de ute av stand til å gjøre noe i det spesifikke indre forsvaret.
Det siste stadiet er aids. Kroppens forsvarssystem svikter nå fullstendig og klarer verken å ta seg av fremmede mikroorganismer eller uskadeliggjøre egne celler som er blitt til kreftceller. Det fører til alvorlige infeksjoner, noen kreftformer som hudkreft og lymfekreft eller til skader på nervevev i hjernen.


Aids kan ikke kureres. Problemet er at viruset gjemmer seg inne i T-hjelpecellene, og derfor ikke kan bekjempes fullstendig. Imidlertid finnes det i dag medisiner som hemmer formeringen av viruset. Medisiner gjør at hivpositive nå kan leve like lenge som andre mennesker med en kronisk sykdom. Behandlingen er imidlertid kostbar, noe som gjør at det i høy grad er hivsmittede i vestlige land som får behandling. Ca. 2/3 av alle smittete lever i afrikanske land sør for Sahara, og mange av disse vet ikke at de er smittet. De som har fått diagnosen, får ofte mangelfull behandling og har ikke råd til medisinene som kan redde dem.