Xenotransplantasjon av organer

I noen land blir det forsket mye på bruk av organer fra dyr, såkalt xenotransplantasjon.

Organdonor? (Copyright Getty images). Organdonor? (Copyright Getty images). Xenos betyr fremmed, og xenotransplantasjon er transplantasjon av levende celler, vev eller organer fra dyr til menneske. Transplantasjonsorganer er mangelvare, og dersom dyreorganer kan brukes hos pasienter som trenger nye nyrer, ny lever, nye lunger, nytt hjerte osv., kan mange flere enn i dag få hjelp og overleve. Forsøk med xenotransplantasjon på mennesker har pågått siden 1963. Organer fra gris, sjimpanse og bavian har vært benyttet. I dag er det bare gris som brukes som forsøksdyr. Det er fordi grisens organer er svært like menneskeorganer.

Et stort problem har vært avstøting av disse fremmede organene. Et annet problem er at grisen har andre virus i sine celler enn dem som mennesker har. Forskerne er skeptiske, for vi vet ikke hvilke av disse virusene som kan smitte mennesker dersom de får transplantert griseorganer. Tenk bare på hvordan hivsmitten har bredt seg. Vi antar at dette viruset opprinnelig var et dyrevirus som fra først av smittet ett eller noen få mennesker, muligens ved et bitt.


Avstøtingsproblemet kan reduseres ved at gener fra mennesket blir satt inn i griseceller. Dermed vil celleoverflaten på grisecellene blir mest mulig lik overflaten på menneskeceller. Dette er gjort, delvis med godt resultat, men arbeidet er fortsatt på forsøksstadiet. Smittefaren kan reduseres ved at grisen blir oppdrettet sterilt. Det er én type virus som likevel finnes i grisen: et retrovirus kalt perv. Perv har genene sine inne i grisens egne gener, og det finnes mange slike virus i hver grisecelle. Perv gir ikke grisen sykdommer, men vi kan ikke vite om det kan gjøre mennesker syke.


Det siste problemet med xenotransplantasjoner er etisk: Mange mennesker kan ikke tenke seg å gå med organer fra et dyr inne i sin egen kropp. En annen sak er om det er riktig at vi oppdretter dyr for vårt eget formål – å skaffe organer til oss selv.