Stamceller – håp for framtiden?

En befruktet eggcelle gir opphav til et menneske med 200 typer av ulike celler som er organisert i vev og organer. Forskere har lenge visst at vi fra en enkel plantecelle kan danne en helt ny plante, begrepet kalles totipotens. Fra en dyrecelle har det vært umulig å skape en organisme, men ved hjelp av forskning på stamceller kan kanskje problemet bli løst i framtiden. Det er vanskelig å skaffe nok donor-organer, men om noen år kan vi kanskje selv produsere celler, vev og organer til oss selv, fra våre egne stamceller. Da vil ikke slike organer bli avstøtt, fordi immunsystemet ikke betrakter disse organene som fremmede.

 

Alle celler inneholder alt arvematerialet, og om én celle blir spesialisert til en muskelcelle, en beincelle eller en hjernecelle avgjøres av svært kompliserte faktorer, blant annet av hva slags celler som ligger i nærheten av den spesielle cellen.

I noen år (siden 1998) har forskere benyttet vev fra aborterte fostre eller fra befruktete eggceller etter prøverørsbefruktning, fordi dette vevet kan tilsettes forskjellige stoffer som gjør at cellene spesialiseres til vev. Mange er av etiske årsaker skeptiske til slik forskning.

I 2001 ble det gjort liknende eksperimenter med stamceller, men disse stamcellene ble tatt fra hjernevev. Alle mennesker har små områder med uspesialisert vev i hjernen, såkalte nervecelle-stamceller. Alle har også relativt uspesialiserte celler i noen områder av huden. Foreløpig er forskning omkring dette temaet hovedsakelig utført på gnagere, blant annet rotter og mus. Mye forskning gjenstår, men dette området i grenselandet biologi – medisin virker lovende. Ved en slik transplantasjon må vi være sikre på at stamcellene eller vevet som blir overført ikke kan gro til abnormt store organer eller utvikle seg til en svulst.

Nettressurser