Alginat

Alginat er et polysakkarid som består av byggesteinene mannuron og guluron. Slike store biologisk produserte molekyler kaller vi biopolymerer.

Alginat er et naturprodukt som kan produseres av alle brunalger, og som i Norge blir utvunnet fra protisten stortare. I stortaren er alginatets funksjon å gi styrke og stabilitet til plantene, omtrent på linje med cellulosens funksjon i landlevende planter. Stortaren høstes, deretter blir den behandlet og alginat blir ekstrahert ut og tørket slik at vi får et hvitt pulver. Hvert år høstes 200 000 tonn stortare og ut fra denne mengden kan vi få 6000 tonn alginat. Alginatpulveret kan absorbere enormt mye væske: 1 g alginat kan binde 100 g vann! Alginat blir brukt i mer enn 600 forskjellige produkter innen for eksempel husholdning, hygiene og medisin. Alginat behøver ingen oppvarming for å fortykkes og mister ikke egenskapene sine ved frysing eller oppvarming etter at fortykkingen har skjedd.

Alginat fortykker flytende væske ved at væsken gjennomgår en ”geling”, og stoffet virker stabiliserende på skumliknende produkter slik at de ikke skiller seg og ”faller sammen” etter en tid. Derfor blir alginat vispet inn i iskrem, ketchup, sauser, dressinger og i lavfettholdig smør eller margarin. Alginat blir blandet med vaniljekrem og brukt i wienerbrød eller blandet med oppmalt paprika og fylt i oliven – det røde fyllstoffet i syltete oliven. Hårgele og andre kosmetikkprodukter er ofte tilsatt alginat.

Oliven fylt med alginat med litt paprika i. Copyright Getty Images. Oliven fylt med alginat med litt paprika i. Copyright Getty Images.

Alginat blir brukt innen medisinindustrien. For eksempel er noen tabletter laget slik at virkestoffet skal løse seg ut i løpet av noen timer, og da kan virkestoffet ligge støpt inn i alginat som oppløses over tid. Alginat finnes i surhetsregulerende midler som legger seg som en beskyttende hinne i magesekken slik at vi ikke gulper opp magesyre som kan gi oss halsbrann. Plaster og bandasjer for å dekke sår slik at sårene beholder fuktigheten og unngår å bli infisert av bakterier kan også lages av alginat. Fyllstoffet i sanitetsbind kan være alginat, fordi stoffet er i stand til å absorbere så store mengder av væske.

Noe av det mest fascinerende alginat kan bli brukt til i framtiden, er beskyttelse av celler som skal bli implantert i en kropp – og la disse cellene ligge inni alginatkuler slik at immunforsvaret vårt ikke går til angrep på disse fremmede cellene. En ekspertgruppe som bl.a består av forskere ved NTNU i Trondheim har arbeidet med alginat i 50 år, og et av områdene de har forsket på og blitt verdenskjente på grunn av, er alginat med celler eller ulike kjemiske stoffer inni. Et eksempel på celler som kanskje i framtiden rutinemessig kan bli implantert, er insulinproduserende celler tatt fra en frisk person og implantert i bukhulen hos en diabetespasient. Forsøk har vært vellykket når hunder med diabetes har fått slike celler. Cellene fortsetter å produsere insulin og kroppens immunforsvar oppdager ikke de fremmede cellene fordi deres antigener er umulige å oppdage pga. det beskyttende alginatlaget. Da vil ikke lymfocytter danne antistoffer for å angripe de fremmede cellene.

Alginat kan også være viktig i kreftbehandling. Ved behandling av en hjernesvulst kan først svulsten opereres ut. Deretter kan det omkringliggende vevet behandles med bestråling og som en tredje behandling for å drepe kreftcellene, kan alginatkuler med celler som produserer spesielle proteiner som hemmer vekst av kreftcellene, legges inn i sårhulen der svulsten lå.