Modning av lymfocytter og antistoffproduksjon

Et foster får antistoffer overført fra mora gjennom navlestrengen. Når barnet blir født, har det fortsatt en del antistoffer i blodet. Når det dier melk fra mor, får barnet også tilført antistoffer gjennom melken.

Etter som barnet blir eldre, øker evnen til å danne antistoffer mot de forskjellige antigenene barnet blir utsatt for. Et nyfødt barn har altså stamceller i den røde beinmargen, også stamceller som skal bli til B-lymfocytter og T-lymfocytter. Begge disse celletypene er antistoffprodusenter. T-lymfocyttene modnes ikke i beinmargen, men i brisselen. B-lymfocyttene modnes delvis ferdig i beinmargen, men begge utvikler sin evne til å danne antistoffer først ute i kroppen.

 

Som voksen har et menneske evnen til å danne ca. 100 millioner forskjellige antistoffer. Når en lymfocytt møte ”en fremmed” – et antigen – må den lære seg å danne et antistoff. Lymfocytten gjenkjenner ikke antigenet – den har aldri møtt det før – men lymfocytten registrerer at det finnes et fremmed stoff i nærheten. Måten dette foregår er ikke er så komplisert, men genetisk avansert:

Antistoffer er proteiner, og oppskriftene for proteinproduksjonen ligger i genene. Vi har 100 mill. antistoffer, men bare 25-30 000 gener. Altså kan det ikke være slik at det finnes en kopling mellom et antistoff og et gen. Løsningen er at intet gen koder for et helt antistoff, men noen hundre eller noen få tusen gener koder for forskjellige ”biter” (polypeptider) av antistoffet. Ulike biter blir satt sammen til et antistoff, mens noen av de samme slags bitene pluss noen andre biter danner et annet antistoff. På denne måten kan noen relativt få polypeptider danne 100 mill. forskjellige proteiner. Når en lymfocytt har møtt et antigen, har den aktivisert noen bestemte gener, og resten av genene som koder for slike ”biter” er gjort passive og slått av. Da er lymfocytten ferdig modnet. Ved mitose vil lymfocyttens datterceller ha samme evnen som morcellen til å danne de samme antistoffene som morcellen kan lage. Derfor kan vi mobilisere mange lymfocytter som angriper et antigen raskt, og vi kan etterpå bli immune for kortere eller lengre tid.

 

En annen faktor som forklarer hvordan kroppen kan lage så mange antistoffer, og hvordan vi kan produsere antistoffer så raskt, er at med det samme lymfocytter slipper ut fra beinmargen, begynner en del av dem å danne deler av polypeptidkjeder tilfeldig. Vi har celler som nærmest øver på antistoffproduksjon og de danner polypeptidkjeder som kan bli til antistoffer mens de lærer det.