Flått og sykdom

Edderkoppdyret flått har flere bakterier og virus som kan smitte mennesker dersom de får flåttbitt.

Flåtthunnen suger nemlig blod, og flåtthunnen har bakterier og virus i spyttet sitt.


En bakterie, Borrelia burgdorferi, kan forårsake borreliose. Når flåtten angriper et menneske, kan denne bakterien gå fra flåttspytt og inn i blodbanene hos mennesket og formere seg der. Mellom 20 og 25 % av all flått har denne bakterien i kroppen sin.

Et flåttbitt kan gi rødt utslett på huden rundt bittet og influensaliknende symptomer, deretter skader på nervesystem og leddbetennelse. Bakterien drepes av antibiotika dersom vi får antibiotikaen innen én måned etter bittet.


Spyttet hos flått kan også inneholde et virus som gir skogflåttencefalitt. Viruset angriper sentralnervesystemet og ka gi hjernehinnebetennelse. Viruset er mer vanlig i Sverige enn i Norge. Det finnes vaksine mot viruset.

En tredje sykdom kan vi også få etter å ha blitt bitt av en flått: anaplasma eller erlichiose. Veterinærer kaller sykdommen ”flåttfeber” og den skyldes en bakterie. Sykdommen har vært kjent innen veterinærmedisin lenge fordi det ikke er uvanlig at hunder får influensaliknende symptomer etter flåttbitt, og de kan stamme fra anaplasma-bakterien.


Borreliose forekommer mye hyppigere enn skogflåttencefalitt og anaplasma.