Kapittel 10


Her finner du løsningsforslag, råd og vink til oppgavene i kapittel 10.

10.1.1 a) Små organismer som bare er synlige i mikroskop.

b) Alle virus, bakterier, arkeer. Mange en- eller fåcellete protister og sopp.

10.1.2 Influensavirus muterer og endrer seg i løpet av et år, og av og til kan det være slik at den immuniteten du har i år ikke nødvendigvis hjelper mot de nye virusmutantene som kommer til neste år. Imidlertid er vanligvis årets nye influensavirus såpass lik fjorårets, at kroppens immunsystem hindrer influensautbrudd flere år på rad. Derfor får mennesker vanligvis ikke influensa flere år på rad.

10.1.3 a) Ytre: hud og slimhinner, talg og svette og magesyre. Indre: hvite blodceller.

b) Det spesifikke forsvaret tar alt det oppfatter som fremmed, det spesifikke er lymfocytter som setter merke på ”de fremmede” og så uskadeliggjør dem.

10.1.4 Kroppen har fått mer motstandsevne mot en sykdom.

10.2.1 Se 10.1.3a a) Ytre: hud og slimhinner, talg og svette og magesyre.

Indre: hvite blodceller.

b) Uspesifikke tar alt det oppfatter som fremmed, spesifikke er lymfocytter som setter merke på ”de fremmede” og så uskadeliggjør dem.

10.2.2 Huden hindrer inntrengning.

10.2.3 a) Magesyre og slim.

b) 1,5.

c) Den kan drepe bakteriene, men den kan ikke uskadeliggjøre giften som disse bakteriene har dannet.

10.2.4 Slimet fanger opp mikroorganismer, det inneholder enzymer som kan ødelegge disse mikroorganismene, og det beskytter cellene våre fra å tørke ut.

10.2.5 Det uspesifikke indre forsvaret er fagocytter og proteiner.

10.2.6 Fagocyttene angriper fremmede celler og spiser dem. De finnes i blod og lymfe, man kan også bevege seg ut av kapillærårene og ut mellom cellene.

10.2.7 Fagocyttene registrerer overflateproteiner hos mikroorganismene, og avgjør om de tilhører kroppen eller er fremmede.

10.2.9 Se nederst side 283 og side 284 og les om makrofager og dendrittiske celler.

10.2.10 Se midt på side 284 og les om lysozym, interferoner og antivirale proteiner.

10.2.11 Blodplasma lekker ut i vevene og blodårene utvider seg.

10.2.12 Se nederst side 284 og øverst side 285.

10.3.1 Vi mener det spesifikke indre forsvaret.

10.3.2 a) Lymfocyttene identifiserer og setter merkelapp på de fremmede.

b) De dannes i beinmargen. B-lymfocyttene modnes også her, mens T-lymfocyttene modnes i brisselen.

10.3.3 Se rammene nederst side 286 og 287.

10.3.4 Se rammene nederst side 286 og 287.

10.3.5 De merker dem.

10.3.6 a) Patogener er sykdomsframkallende mikroorganismer

b) Lymfocyttene binder til seg et antigen som passer til reseptorer på patogenene. Se figur side 288.

10.3.7 Se rammen nederst side 288.

10.3.8 Plasmaceller og hukommelsesceller. Mer info i rammen side 288.

10.3.9 Les om hukommelsescellene og hvordan de fungerer på side 288.

10.3.10 Tenk på at den som leser forklaringen din skal skjønne den – selv om vedkommende ikke kan særlig mye biologi.

10.3.11 De kjenner egne celler igjen.

10.3.12 Lymfocyttene identifiserer fremmede mikroorganismer og setter i gang en del ulike aktiviteter for å fjerne eller uskadeliggjøre dem. Les i rammene fra side 286 og utover og lag en punktvis oversikt over de enkelte lymfocyttene og hvordan de arbeider.

10.3.13a) og b) Se rammen side 306.

c) T-lymfocyttene (som alle lymfocytter) dannes i beinmargen og modnes i brisselen.

10.3.14 Bruk sidene 290-294.

10.3.15 Klasse I finnes i alle celler i kroppen med kjerne. Klasse II finnes bare i noen få celletyper. Se øverst side 291 for hvilke.

10.3.16 Bruk rammene som hører til stoffet om lymfocyttene. Er det noe der du ikke forstår eller du synes er for snaut, se i teksten.

10.3.17 Hvordan det spesifikke forsvaret bekjemper bakterier leser du om på side 292-293.

10.3.18 Hvordan det spesifikke forsvaret bekjemper virus leser du om på side 293-294.

10.3.19 a) Infeksjonssykdom som skyldes Epstein-Barr-viruset (søk på navnet på Internett)

b) Feber, hovne lymfekjertler osv.

c) Gjennomfør en undersøkelse på skolen din eller sjekk på Internett hyppigheten på landsbasis.

10.4.1 a) Lymfe består av hvite blodceller og lymfevæske. I praksis er det fortynnet blod uten røde blodceller og blodplater.

b) Forgreinet i hele kroppen.

c) Brissel, lymfeårer, lymfeknuter, milt, lymfevæske.

10.4.2 a) Fagocytter, lymfocytter og væske kan passere fra det ene til det andre systemet.

b) Presser seg gjennom porer i åreveggene.

10.4.3 Lymfeknutene fungerer som et filter for mikroorganismer. Fagocytter og lymfocytter sitter i lymfeknutene og registrere f.eks. bakteriegift. Da kan hvite blodceller bevege seg til et skadested.

10.4.4 Søk på blodkreft og / eller leukemi.

10.4.5 Kreftceller kan spres i det forgreinete systemet. Men forsvaret mot infeksjoner spres jo også.

10.5.1 a) Å få kroppen til å lage antistoff mot sykdommen, slik at vi ikke blir syke.

b) Svekket eller dødt antigen.

c) Søk på vaksiner på Internett

10.5.2 Vi har fått immunforsvaret til å lage B- og T-hukommelsesceller mot sykdommen uten at vi har fått den.

10.5.3 Se også oppgave 10.3.10.

10.5.4 Bruk oppslagsverk, helsepersonale (helsesøster eller lege om du har på skolen) eller Internett.

10.5.5 Se figuren side 297 – og se på side 286 hva antistoff er.

10.5.6 Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/ har mye informasjon om vaksiner.

10.5.7 a) Serum kan tas fra en person som har hatt sykdommen og gis til en syk person.

b) Sprøyte serum inn i en syk person. Serumet inneholder antistoffer og virker umiddelbart.

c) Ved vaksinering vil personen som får sprøytet inn antigenet selv produsere antistoff, mens ved serumbehandling blir ferdig antistoff sprøytet inn. Ved for eksempel slangebitt fra giftslanger rekker ikke personen som er bitt å produsere antistoffet, men vil dø dersom han ikke får sprøytet inn ferdig serum.

10.5.8 a) + b) Søk på botulisme eller clostridium.

c) Antrax (miltbrann) er et eksempel.

10.6.1 Organdonasjon betyr å gi vekk organer.

10.6.2 a) I 1956 ble en nyre transplantert ved Rikshospitalet i Oslo.

b) I 2011 ble det satt ny rekord i transplantasjoner med 469. Les mer om dette: http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/rekordar-for-transplantasjoner-.aspx

10.6.3 Gave.

10.6.4 a) Hjerte, lunger, nyrer, bukspyttkjertel, lever. Og deler av organer som hornhinner, hud og blodårer.

b) Nyrer og en del av lever kan gis fra en levende, gjerne en slektning. Alle organer kan gis fra en død person, så fremt de etterlatte eller den døde (før dødsfallet) gir/har gitt tillatelse.

c) Det er forbudt å ta betaling for organet, ellers står det alle fritt å gi bort organer.

10.6.5 Tenk gjerne på hvordan DU synes det er å skulle få eller gi organer, enten mens du er i live eller etter at du er død. Hva med å gi et av dine nyrer til en bror eller en søster som har fått ødelagt begge sine?

10.6.6 Ja, du kan nekte.

10.6.7 T-drepecellene er til for å fjerne fremmede celler. De vil normalt se på et transplantert organ som fremmed, og prøve å få det vekk ved å drepe cellene i det. Cyklosporin gjør virkningen til T-drepecellene dårligere.

10.6.8 a) Organet kan avstøtes. Se oppgave 10.6.7.

b) Cellene hos slektninger har flere likhetstrekk enn hos ikke-slektninger og immunsystemet virker ikke så sterkt.

10.6.9 a) Det kan ikke være noe diskusjonstema blant slekt og medisinsk personale om et menneske er dødt.

b) Et menneske er dødt når hjernen er død, selv om hjertet slår og blodet sirkulerer i kroppen.

10.6.10 Hva synes du selv? Diskuter dette med andre, for det er sikkert ulike begrunnelser for organdonasjon.
Noen KAN føle det rart å ha en del av et annet menneske, særlig et dødt menneske i kroppen. De fleste vil nok være glade for å overleve. Kanskje er det rart at deler av noen en kjenner «lever videre» i andre. Diskuter dette og noter ulike tanker og meninger.

10.6.11 a) Bruk stikkordslista bakerst i boka og finn stoff om stamceller, eller søk på Internett.

b) Terapi betyr behandling. Behandling ved å bruke stamceller. Les mer side 303.

10.6.12 a) Uspesialiserte celler som hypotetisk kan gi opphav til alle celletyper i en organisme.

b) Disse finner vi i befruktede egg og fostre.

10.6.13 Ønsket er å kunne bruke pluripotente stamceller til å produsere organer.

10.6.14 Se også oppgave 10.6.5.